Anmeldelse

Mario Golf: Super Rush

Langt unna hole in one

Nyeste Mario Golf leverer som bestilt, men er samtidig litt skuffende.

Mario Golf: Super Rush
Nintendo

Jeg har alltid hatt en merkverdig fascinasjon for golfspill, og det til tross for at det eneste golfspillet jeg virkelig har satt meg inn i er det gode, gamle Disney Golf på PlayStation 2. Det spillet var til gjengjeld et av mine absolutte favorittspill i barndommen, og det er et spill jeg ofte vender tilbake til og fryder meg over selv i dag – det holder seg altså så utrolig bra.

Jeg har lenge sett for meg Mario Golf som mye av den samme ulla, og jeg hadde derfor passe store forhåpninger til Mario Golf: Super Rush da det ble annonsert tidligere i år. Dessverre treffer Nintendo litt over par denne gangen, og selv om det er mange gode ideer og et kompetent golfspill i bunn, uteblir det virkelig store engasjementet.

«Fore!».
Espen Jansen/Gamer.no

Mange moduser

Det er ikke mye til historie å skryte av i Mario Golf: Super Rush, men spillet har da noe enspillerinnhold å by på, deriblant en eventyrmodus hvor man i rollen som sin egen Mii skal lære seg golfspillets mange mysterier og nå toppen av en stor og gjev turnering i hjertet av Soppriket.

Kampanjen er snaut seks timer lang og gjentar seg dessverre litt for mye underveis til at det rekker å bli det helt store, men byr faktisk på en håndfull overraskelser og gode råd underveis. Man låser opp nye egenskaper mens man spiller, og kan i tillegg kjøpe unike køller, bruke ferdighetspoeng for å bli bedre og skifte klær. Det er sånn sett et artig lite spill fylt med mange kuriositeter.

Kjernen i spillet er likevel balansen mellom de ulike formene for golf, og her gjør Super Rush det godt. Ikke bare har man vanlig golf, hvor langstrakte baner på opptil 18 hull ligger for dine føtter, men i tillegg har man også Battle Golf, XC Golf og Speed Golf.

De to sistnevnte er de mest eksperimentelle variantene i denne utgaven av Mario Golf, og begge er spennende på sitt vis. XC Golf gir deg fritt spillerom på en mindre bane og fungerer mer som abstrakte gåter hvor man må finne ut hvilken rekkefølge det lønner seg å takle de utvalgte hullene i. Speed Golf er på sin side mer kaotisk, hvor hver spiller slår samtidig for så å løpe om kapp til der ballene landet – hvert slag gir ekstra tid, og den med minst tid til slutt vinner.

Speed Golf er en artig vri.
Espen Jansen/Gamer.no

Ensformig etter hvert

De unike modusene lar også de forskjellige figurene og deres spesialegenskaper mer til sin rett. Til vanlig er figurer sterkere eller mer presise avhengig av hvordan de er bygd, slik at for eksempel Donkey Kong naturlig nok slår ballen mye lenger enn for eksempel Boo. På samme tid stiller de også med unike slag og spurtemuligheter som kan benyttes i bytte mot energi og stamina, og dette er med på å piffe opp golfrundene en del.

Man låser opp nye måter å spille på gjennom historien.
Espen Jansen/Gamer.no

Særlig gøy er det å spille mot andre spillere via spillets flerspillermodus, og denne fungerer godt både på og av internett.

De datastyrte motstanderne er nemlig ikke all verden, og dette er med på å ta noe av moroa ut av enspillerdelen. Det er for all del gøy å spille golf også på egenhånd – mekanikkene fungerer godt og det er en viss schwung over flyten i spillet – men det blir altså litt ensformig etter hvert.

Og da hjelper det heller ikke at spillet stiller med knappe seks offisielle baner ved lansering. Nintendo og utvikler Camelot har allerede sagt at spillet får gratis bonusinnhold i tiden fremover, og i likhet med Mario Tennis Aces vil nok og dette være et spill som blir større og mer omfangsrikt med tiden, men slik det er nå føles det altså litt knapt.

Spillet føles utrolig stivt til tider.

Og stivt. Spillet føles altså så utrolig stivt til tider, og spesielt forstyrrende er de ensidige og tamme kameravinklene som ikke gjør opplevelsen noen som helst tjenester.

Banene er basert på typiske Mario-omgivelser, men det kunne gjerne vært flere av dem.
Espen Jansen/Gamer.no

Konklusjon

Mario Golf: Super Rush er fargerikt, spennende og skikkelig morsomt i små doser, men over tid blir det også veldig fort mye av det samme. Dette kunne utviklerne bøtt på ved å gjøre små endringer for å få en mer dynamisk og engasjerende gameplay-loop, men i stedet føles opplevelsen både stiv og uinspirert til tider.

Spillet burde fått full pott for å la deg spille som King Bob-Omb.
Espen Jansen/Gamer.no

Dette strekker seg fra den litt for ensartede enspillerdelen som føles mer som et pliktløp enn noe annet, til de helt ålreite nivåene man skyter seg gjennom. Og det oppsummerer vel egentlig også spillet som helhet: Det er helt ålreit.

Mario Golf: Super Rush har mange spennende figurer, velfungerende mekanikker, et strålende utseende og en god flerspillermodus hvor det er gøy å hamle opp med venner og fiender både on- og offline, men utover dette prøver utviklerne rett og slett ikke hardt nok. Det blir enkelt og greit litt ensformig, men er samtidig såpass avslappende at det fungerer veldig bra som akkompagnement til podkast eller lydbok. Eller i hyggelig lag med en venn eller tre på besøk.

Alt i alt får man dermed bare en nokså god golfopplevelse her, og selv om gratis bonusinnhold i fremtiden høres fristende ut, mangler spillet altså det lille ekstra ved lansering.

Mario Golf: Super Rush er eksklusivt tilgjengelig på Nintendo Switch nå.

6
Mario Golf: Super Rush
Fargerikt og spennende i små doser, men blir lett ensformig hvis man spiller alene.
Super Mario Mario Golf: Super Rush

Les også

Siste fra forsiden