Anmeldelse

Hot Wheels Unleashed

Lett, lekent og lynraskt

Hot Wheels Unleashed kan komme til å oppfylle mang en barndomsdrøm.

Milestone S.r.l.

Spill basert på leketøyserien Hot Wheels har visstnok spor som leder helt tilbake til 1984, men har det siste tiåret stort sett oppholdt seg på mobiltelefoner og som ekstrainnhold i andre bilspill. Inntil nå. Torsdag ankom nemlig Hot Wheels Unleashed alle dagens (og gårsdagens) konsoller med både brask og bram, og etter en helg i farten og spenningens tegn, har vi mye positivt og litt negativt å melde.

Fem fine omgivelser

Klar, ferdig ...
Espen Jansen/Gamer.no

Hot Wheels Unleashed er et enkelt bilspill, og skusler ikke bort tid og ressurser på å forsøke å fortelle en historie. I stedet kastes man øyeblikkelig ut i en høystakk av forskjellige løp, utfordringer og sjefskamper, hvor det eneste målet er å kjøre så fort som overhodet mulig.

Kampanjen er spredd utover et stort kart hvor man tar veivalg, låser opp hemmeligheter og tjener nye biler med jevne mellomrom, mens selve løpene foregår på baner satt til én av spillets fem unike omgivelser.

Her går veien fra toppen av skyskrapere under konstruksjon til dunkle kjellerstuer, og langs veien er utviklerne flinke og kreative når de setter sammen de forskjellige nivåene. Ett nivå i garasjen kan da for eksempel ta spilleren høyt til værs, oppunder taklampene og gjennom ventilasjonsanlegg, mens et annet garasjeløp sender deg under jorden og inn i irrgangene på huset.

Det fungerer veldig godt.

Spillet benytter seg av de samme byggeblokkene hele veien, og her er det mye spennende å snuble over. Verktøykassen inkluderer vanlige veistrekker, svinger og enkle looper, men har også innslag av veisperringer, boost-områder og bevegelige monstre som spruter ild og spindelvev etter bilene som passerer. Magnetspor er også en gjenganger, og dette lar deg kjøre på både tak og vegger, omtrent som i de nyeste Mario Kart-spillene.

«Rawr.»
Espen Jansen/Gamer.no

Ekte lekebiler

Alt fungerer veldig godt, og selv med bare fem forskjellige omgivelser er det tonnevis av unike utfordringer og løp fordelt på den seks-syv timer lange kampanjen. Og selv da har man bare fullført en snau fjerdedel av alt spillet har å by på. Det formelig kryr av ting å gjøre og greier å låse opp for den som vil, og enspillerdelen har faktisk en ganske interessant progresjon.

Biler låses opp via utfordringer og gjennom tilfeldige «loot»-bokser som i skrivende stund ikke kan kjøpes med ekte penger, og her er det veldig mye kult å se på. Spillet henter masse inspirasjon fra lekebiler fra gode, gamle dager, og det hele presenteres på en slående kul måte. Bilene ser faktisk ut som leker: Mange kommer i plast; de har alle en letthet over seg; og de får typiske riper og slitasjemerker etter hvert som løpene går sin gang.

Lekker innpakning.
Espen Jansen/Gamer.no
Lekent.
Espen Jansen/Gamer.no

Det er ikke enormt stor forskjell på hvordan de ulike bilene styrer, men man merker jo at det er en viss forskjell på maksfart og bremselengde på flere. Man kan også oppgradere kjøretøyene med «gears» fra utfordringer, og dette er med på å gi spillet litt ekstra bein å gå på. En av mine favoritter, Formula Flashback, får da etter hvert mye bedre topphastighet enn for eksempel skolebussen man kan låse opp.

Spillet har også et knippe fenomenale lisensbiler å by på, inkludert «Party Wagon» fra Teenage Mutant Ninja Turtles, en bil med Snoopy på taket og selvfølgelig Batmobilen.

Jeg har foreløpig bare låst opp en brøkdel av alle kjøretøyene, og det er for all del gøy å finne stadig nye, men jeg merker også at jeg begynner å bli ganske mett på Hot Wheels Unleashed etter en stund.

Bommer litt på kjøringen

Det blir nemlig litt mye av det samme etter hvert, og dessverre er ikke kjøringen helt så god som det jeg skulle ønske at den var. Det går for all del fort, med jevn bruk av boost og et godt forsøk på skikkelig «drifting», men det er upresist og klønete til en slik grad at jeg selv etter nesten ti timer fortsatt ikke føler at jeg har særlig kontroll.

Jeg dunker konstant inn i vegger, bommer jevnlig på svinger og mister mange seiersløp grunnet både små og store feil. Det er så langt unna «champagne-billøp» man kommer, og mangelen på presisjon gjør at jeg blir fortere utbrent enn det jeg vanligvis ville blitt. Enkelte nivåer og sekvenser føles riktignok ekstremt bra, og under de rette forhold er det mange flotte løp å leke med her, men jeg får meg ikke til å bli virkelig revet med.

At den kunstige intelligensen er både irriterende, aggressiv og veldig ubalansert – slik at jeg ofte må veksle mellom «easy» og «medium» og aldri helt vet hvor god jeg egentlig er – er også med på å surne opplevelsen noe.

Det hjelper litt at man kan slenge seg ut i flerspillerkamper med omtrent like klønete medspillere, men det føles ikke noe bedre når man stadig gjør feil man enkelt hadde unngått i andre, mer potente bilspill.

Nok en gang går tankene mine til Mario Kart. I Mario Kart 8 tok det for eksempel ikke mer enn en drøy time før jeg følte ordentlig kontroll over svinger og «drifting» – som om Mario-bilene ble en utstrekning av fingertuppene mine – men den samme fintfølelsen er sjelden vare i Hot Wheels Unleashed.

Banene snirkler og snor seg om hverandre på fantastiske måter.
Espen Jansen/Gamer.no

Spillet bøter forsøksvis på stagnasjonen ved å la spillere bygge sine egne nivåer med de samme verktøyene utviklerne har brukt. Det viser seg etter hvert å være et veldig solid skapelsesverktøy, og selv om jeg personlig aldri har tålmodighet til å benytte meg av slikt, tror jeg dette kan være med på å oppfylle mang en barndomsdrøm for de mest kreative og ivrige.

Konklusjon

Hot Wheels Unleashed er visuelt lekent, og byr på kreativ og barnlig glede fra A og nesten hele veien til Å. Nivåene, bilene og fartsfølelsen er det nemlig ingenting å si på, og selv med bare fem forskjellige omgivelser å benytte seg av, har utviklerne lagd en rekke minneverdige og høytsvevende nivåer.

Gaper slangen i tide?
Espen Jansen/Gamer.no

Å benytte seg av skaperverktøyet for å lage tilsvarende nivåer virker litt strevsomt til å begynne med, men er robust nok til at de som har glede av den slags antageligvis kan komme til å bruke timevis på egne kreasjoner. Resultatene av andres skaperglede viser seg også på nett, og her er det som forventet mye bra og mye dårlig å spore.

Det som hindrer spillet fra å nå enda høyere, er rett og slett kjøringen. Hver av de forskjellige bilene ser som sagt flotte ut, og fyker av gårde i en durabelig fart, men selv etter nærmere ti timer med både kampanjemoro og flerspillerkamper føler jeg fortsatt ikke at jeg har enormt med kontroll over lekebilene. Det setter seg rett og slett ikke i fingrene slik mange andre bilspill gjør, og det er begrenset hvor mye krasjing og herjing man orker i løpet av en spilløkt før man blir lei.

Når den kunstige intelligensen i tillegg er ubalansert til det punktet hvor jeg havner midt mellom to vanskelighetsgrader og jevnlig må kjøre samme løp tre-fem ganger på grunn av småfeil, bommer Hot Wheels Unleashed rett og slett litt på det som ellers kunne vært en fenomenal sluttspurt.

Hot Wheels Unleashed er tilgjengelig på PlayStation 4 (testet), PlayStation 5, Xbox One, Xbox Series X/S, Nintendo Switch og Windows.

7
Hot Wheels Unleashed
Lett, lekent og lynraskt, men også upresis og langtekkelig racingmoro.
Hot Wheels

Siste fra forsiden