Anmeldelse

SingStar Pop

Det er igjen tid for å pusse støvet av den rosa og blå mikrofonen. Med 30 nye sanger og et par andre nyheter er det duket for nok en runde SingStar.

Side 1
Side 2

Litt av hvert
Noe for en hver smak, med andre ord - noen for jenter og noen for gutter, noen nye og noen gamle og noen kjente og noen ikke alt for kjente. Det er en overvekt av 0-5 år gamle sanger her, og den litt eldre delen av målgruppen vil ikke finne så mye av det de har hørt før, annet enn Tom Jones, Manfred Mann, Sister Sledge, Steppenwolf og The Clash. Annet enn Tom Jones er det heller ingen store karaokeklassikere her, og noen av sangene er direkte uegnet til karaokefest - det er ikke mange som velger å synge hverken Annie eller Natasha Bedingfield (merk at dette slett ikke er en kritikk av sangene; snarere deres karaokevennlighet), som blir litt for sære og vanskelige i forhold til hvor kjente de er (selv her i Norge).

De beste sangene er først og fremst for gutta - både Keane, Good Charlotte, Hoobstank, Tom Jones, Dandy Warhols og Robbie Williams er velegnede karaokesanger med futt i som går rett hjem, mens jentene først og fremst har Jamelias coverversjon av Sam Browns udødelige "Stop" å bryne seg på, samt et par til. Som alltid er det også 3-4 sanger "ingen" har hørt, men dette er selvsagt et kostnadsspørsmål. Spør du meg, dog, ville jeg gjerne ha betalt en femtilapp ekstra for å bytte ut noen av sangene med karaokevennlige godlåter man har hørt tidligere.

Lite nytt
Annet enn sangene er det ikke mye som er nytt i denne utgaven av SingStar. Blant de få nyhetene er "medley mode", som byr på tjue sekunder fra fem tilfeldig valgte sanger. Dette fungerer på enkleste måte - man blir kastet inn midt i sangen (gjerne rundt refrenget) og synger i tjue sekunder, før sangen blir brutt og neste sang lastes. I én sang kan du få poeng for rapping også, men heller ikke dette er noe spesielt å slå i bordet med. En aldri så liten nyhet er også støtten for brukerprofiler, slik at man kan velge navnet sitt fra vennelisten i stedet for å taste det inn selv hver gang.

Utvalget av spillmoduser er ellers det samme som på SingStar Party. Opp til åtte spillere kan dele seg opp i to lag som kjemper mot hverandre i syv forskjellige øvelser, og hvert lag kan i tillegg benytte seg av fem sangbytter dersom sangen som blir satt opp for en øvelse ikke skulle falle i smak. Innspillingene er som vanlig av høy kvalitet, men komprimeringsgraden av dine egne opptak burde være valgfritt - bitraten blir for lav i forhold til bakgrunnsmusikken, og det høres ikke helt bra ut. Støtten for EyeToy er forresten også videreført fra tidligere.

Konklusjon
SingStar Pop kjøper du først og fremst på bakgrunn av sanglista ovenfor. Det er ikke mye annet nytt spillet har å by på, men det er kanskje ikke nødvendig for å blåse liv i den rosa og blå mikrofonen igjen heller? Sangutvalget er i hovedsak rettet mot den yngre garde, med ganske få sanger de "voksne" har et forhold til (selv om det finnes noen). Prismessig kommer man uansett godt fra det - tredve karaokesanger med "ekte" musikkvideo for en drøy tohundrelapp er en god pris, så er du litt lei det eksisterende sangutvalget, men har lyst til å synge mer, er det bare å kjøpe den nyeste plata. Rent subjektivt synes jeg imidlertid at dette er det svakeste utvalget av sanger blant de tre platene som finnes i dag, og på sin debutfest for et par uker siden, endte den opp som den minst brukte. Men - la oss innse det; det er ikke mange spill som slår an bedre på fest enn dette. Hvis du liker sangene da, vel å merke. Og akkurat det vet du bedre enn jeg.

Side 1
Side 2
PS2

Les også

Siste fra forsiden

Anmeldelse Tunic

Tunic er ute til PlayStation og Switch i dag – les vår anmeldelse av det herlige spillet

Tunic er et skikkelig kosespill som blander det beste fra todimensjonale Zelda-spill og litt Dark Souls.