Anmeldelse

Sly 3: Honor Among Thieves

Nok en vinter er i anmarsj, og nok et spill om Sly Racoon og vennene hans er i ferd med å innta butikkhyllene. Denne gangen er den berømte tyverigjengen til Sly i problemer. Det tekniske geniet Bentley har blitt låst fast til rullestolen etter en ulykke som den rosa slosskjempen Murray føler seg skyldig i. Dette har resultert i at Murray har forlatt gjengen, for å søke indre ro hos en australsk sjaman. Samtidig øyner Sly muligheten til å gjennomføre historiens største brekk. Det er bare ett problem; planen hans er umulig å gjennomføre uten Murray.

Operasangeren fra Venezia
Dermed slenges vi hodestups ut i et spennende eventyr som begynner med at Sly og Bentley reiser til den italienske perlen Venezia for å finne Murray, hvor de vikles inn i kampen for å redde den vakre byen fra en ondsinnet mafioso som hater det faktum at folk ikke er spesielt glade i opera lenger. Derfra drar de til Australia, hvor Murray sin sjaman sliter med en gruppe nådeløse gruvearbeidere, som graver etter gull og edle steiner midt i landets nasjonalparker. Etter hvert som historien fortsetter reiser de til andre deler av verden hvor det venter nye utfordringer og eventyr.

Sly 3 er ikke like lineært som mange andre plattformspill. I stedet presenteres du for en serie større områder, som inneholder flere oppdrag du kan ta. Noen ganger har du ikke spesielt mye valg i forhold til hvilken rekkefølge du tar oppdragene i, mens andre ganger er flere tilgjengelig samtidig. Oppdragene er også delt opp, slik at noen kun er tilgjengelig for Sly, mens andre er tilgjengelig for de andre medlemmene av Cooper-gjengen. Mellom oppdragene må du passe på å ikke bli sett av vakter som vandrer rundt for å beskytte områdene deres mot slike som deg, samtidig som du kan prøve å stjele penger fra dem.

Mario møter Thief?
Dette får kanskje Sly 3 til å høres ut som en slags plattformvariant av Thief III, og selv om det er et visst snev av sannhet i den beskrivelsen, er det ikke slik at du behøver å tasse rundt på tå hele tiden. Pengene du stjeler kan du bruke til å kjøpe oppgraderinger og hjelpemidler via noe som kalles Thiefnet, så det lønner seg å være litt ekstra klåfingra. Stort sett behøver du ikke å bruke penger på slikt om du ikke ønsker det, men noen ganger tvinges du til å kjøpe enkelte oppgraderinger for å komme videre.

Hovedpersonen i Sly 3 er, selvfølgelig, Sly Cooper. Han er en akrobatisk vaskebjørn med en nærmest overnaturlig balanse, og dette er noe som preger oppdragene hans. Han hopper og spretter fra tak til tak, balanserer over strømledninger og har få problemer med å stå rolig på toppen av en flaggstang mens han lurer på hvor han skal ta veien. Sly sine oppdrag fokuserer med andre ord på plattformhopping, og de gjør det svært godt. Noen ganger er det faktisk vanskelig å unngå å flire litt med deg selv etter som du utfører tilsynelatende umulige stunts med Sly.

Sly har flesteparten av oppdragene, men du får også kontrollere andre personer underveis. Sly sine kumpaner, Bentley og Murray, får sin del av spenningen - Bentley sitter kanskje i rullestol, men til gjengjeld er rullestolen hans svært manøvrerbar, og som seg hør og bør har han selvfølgelig installert massevis av ekstrautstyr på den. Murray er stor og kraftig (eller "smellfeit", som det heter på godt norsk), og er av den typen som liker å slå først og ikke stille spørsmål etterpå, så hans oppdrag preges av kamp. I tillegg har han evnen til å kaste steiner og fiender på ting rundt om på kartet, og han kan forvandle seg til en flodhestsprettball.

Sly, Bentley og Murray er ikke de eneste figurene du får kontroll over, men uten å røpe for mye om historien holder det å nevne at Sly sin erkefiende (og kjærlighetsinteresse) Carmelita Fox er tilbake, og at sjamanen til Murray spiller en viss rolle senere i spillet. I tillegg til at vi får flere spillbare figurer, får vi også mulighet til å bruke en rekke forskjellige kjøretøy, slik som speedbåter, gigantiske lastebiler og fly. Dessuten kommer spillet med en rekke andre utfordringer, som det å studere malerier for å finne hemmelige koder, og variasjonen er jevnt over temmelig stor. Noen seksjoner kan også spilles i "ekte" 3D, ved hjelp av noen 3D-briller som følger med.

Stor variasjon og mye moro
Denne variasjonen kommer godt med, for i forhold til det grunnleggende gameplayet er det ikke så mye nytt å finne i Sly 3. Det meste du ser her har du sett før, enten i de to forgjengerne, eller i andre spill. Heldigvis er denne mangelen på nyskapning lett å glemme når du hopper over fra den ene seksjonen til den andre, og hele tiden stilles for nye og spennende utfordringer. Sly 3 er ikke et spesielt vanskelig spill, noe som gjør at du sjeldent blir sittende fast på samme sted spesielt lenge. Den tilgivende spilldesignen gjør at de som ser etter en utfordring nok bør se et annet sted enn Sly 3, mens de som bare har lyst til å spille for å kose seg ønskes hjertelig velkommen.

Dette ser ut til å være designtanken bak hele spillet. Sly 3 er på ingen måter spektakulært, men det er god, solid underholdning som varer i en god porsjon timer. Ved hjelp av stor fantasifullhet, kreative oppdrag, massevis av humor og ikke så rent lite sjarm klarer spillet å hekte de aller fleste. Takket være den store variasjonen føles det aldri som om du gjør det samme om og om igjen, og oppdragene er alle såpass korte at Sly 3 er et perfekt spill å kose seg med i en halvtimes tid, om du ikke føler for å spille lengre.

Mini-flerspiller
Sly 3 kommer også med et enkelt flerspillermodus, men dette er begrenset til fire små minispill; "cops and robbers", "hackathon", "galleon duel" og "biplane duel". I det første må Sly nå et mål mens Carmelita må hindre ham i å gjøre det (ved hjelp av ekstrem makt). "Hackathon" andre er et actionbasert hackespill, mens de to siste er enkle "skyt motstanderen"-spill hvor spillerne får kjempe mot hverandre ved hjelp av skip eller fly. Disse minispillene er definitivt artige en gang eller to, men representerer ikke spesielt varig underholdning. De er med andre ord en fin bonus, men ikke noe som bør påvirke deg til å kjøpe eller ikke kjøpe spillet (derfor har jeg heller ikke gitt flerspillerkarakter).

Presentasjonen kommer ikke med spesielt mange overraskelser. Dette er et plattformspill til PlayStation 2, og slik ser det også ut. Grafikken er tegnefilmaktig, fargerik og hyggelig, uten at den på noe som helst vis imponerer. Verken figurene eller omgivelsene deres kan skryte av et spesielt høyt detaljnivå, og det meste ser ganske kantete ut. Animasjonene er enkle og overdrevne, og ikke spesielt livaktige, men de har samtidig en viss sjarm. Bakgrunnsmusikken er godt laget, og følger opp det som skjer på skjermen på en god måte. Samtidig er den relativt anonym, noe som også gjelder lydeffektene. Skuespillerne gjør en god jobb, og stemmene passer godt til figurene deres.

Konklusjon
Det tredje i rekken av Sly-spill er kanskje ikke tidenes mest innovative eller forfriskende spill, men folkene i Sucker Punch vet hva de driver på med, og det synes godt. Rent spillmessig er det nemlig ikke spesielt mye å utsette på årets episode. Her får vi et fargerikt, sjarmerende og variert eventyr ispedd massevis av plattformaction, helsprø teknologiske hjelpemidler og artige kampsekvenser, samt en velfylt bøtte humor. At denne humoren kanskje ikke alltid er like god som tekstforfatterne tydeligvis har trodd, gjør egentlig ingen ting. Sly 3 er sannsynligvis et av årets mest solide plattformspill, og vil garantert falle i smak hos de fleste. Det er også tvilsomt at yngre slektninger vil legge deg for hat om de finner Sly 3: Honor Among Thieves under juletreet i år.

Vurdering


Sly 3: Honor Among Thieves PS2 PS2 8/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 16. november 2005
  • Plattform: PlayStation 2
  • Utgiver: SCEE
  • Utvikler: Sucker Punch Productions

Kommentarer (0)

Forsiden akkurat nå

Til toppen