Luigi er redd, og med god grunn.
Sniktitt
Luigi er redd, og med god grunn. (Foto: Nintendo)

Luigi's Mansion 3

Prompeskvetting er ikke engang det beste ved Luigi's Mansion 3

Sjarmerende grafikk og morsomme utfordringer venter i dette hjemsøkte herskapshuset.

LOS ANGELES (Gamer.no): Stakkars Luigi. Dette er det tredje gangen den morsomme, grønne italienske broren med dødsblikket fra Mario Kart 8 blir utsatt for et marerittscenario der han blir plassert i et hjemsøkt herskapshus og må finne veien til sikkerhet helt alene. Vi har testet Luigi’s Mansion 3, og har hatt det morsommere enn vi skulle tro.

En skremt rørlegger

Jeg skal kaste fra meg skap-skjelettet med én gang: jeg har aldri spilt et Luigi’s Mansion-spill før, og må ærlig talt si jeg ikke trodde jeg skulle ha sansen for serien. Så grådig feil jeg skulle ta. Etter bare sekunder som Luigi som tripper seg fremover med støvsugeren beredt, skjønte jeg at dette var noe annet enn jeg hadde forestilt meg.

Spøkelseshunden er menneskets beste spøkelsesvenn. Foto: Nintendo

Luigi er rett og slett morsom å gå rundt med, og den tøysete og koselige visuelle stilen gjør det hele desto mer gøyalt å se på. Dessverre er ikke Luigi like gira på situasjonen. Han er redd for hver bidige ting, og må bruke en spesiell støvsuger for å suge opp spøkelsene for så å denge dem i bakken til de forsvinner. Men for å i det hele tatt kunne suge dem inn, må man ta i bruk det sterke lyset fra lommelykten hans, som på magisk hvis blender gjenferdene og gjør det mulig å kvitte seg med dem.

Vi må for all del ikke glemme prompeskvettingen, som er et siste-utvei-område-angrep som gir deg noe pusterom hvis spøkelsene blir for mange.

Det var noe kludrete å sikte med støvsugeren i begynnelsen ettersom Luigi faktisk «strafer» (går sidelengs) når man sikter, men ting ble litt bedre etter vi fant ut at man kunne bruke bevegelseskontrollen til å sikte opp og ned. Likevel skulle vi sett at man kunne bevege italieneren som vanlig, altså utelukkende med den venstre spaken. Dette blir det naturligvis enklere å teste mer av når vi får støvsugd i det faktiske spillet.

Wooops! Foto: Nintendo

Luigi er ikke den eneste man kan styre i dette huset. Gooigi, en slags gørr-versjon av Luigi, kan bli tilkalt når som helst. Han kan nå steder og gjenstander Luigi ikke har sjans til å nå med det første, og er en uvurderlig støttespiller. Selv om Gooigi kommer seg forbi skarpe pigg-feller og andre dødsbringere, er han likevel ikke udødelig. Gooigi må passe seg for vann, som vil dra han med seg hvis han kommer i kontakt med det.

Skjulte skatter

Det er mange hemmeligheter som gjemmer seg i Luigi’s Mansion 3, og vi fikk en forsmak på hvor mye man faktisk må tenke på om man vil finne dem alle. Skatter kan gjemme seg bak skjøre vegger, store tønner, i små tønner eller bak andre gjenstander, som gjør at man ofte må tenke utenfor boksen – eller kanskje bare litt lenger enn vanlig – for å grave dem frem.

Det som er dødt kan ikke dø. Eller? Foto: Nintendo

Luigi kan skyte en sugekopp som kan feste seg til både skjoldbærende fiender og andre overflater, og ved å suge luft inn i støvsugeren kan Luigi dra sugekoppen – og andre ting – mot seg, for eksempel ut av andre fienders hender og gjøre dem sårbare for angrep. Støvsugeren kan brukes til det samme, enten ved å skyte luft inn eller suge den til seg, og slik få hjul til å snurre som igjen setter i gang en treheis, eller plukke opp epler som ligger på gulvet. Lommelykten kan også finne bortgjemte steder, for ved å lade opp lyset for så å slippe ut alt på en gang kan det avsløre tidligere usynlige skatter.

Enkel, men morsom slåssing

Sugekoppene er fine redskaper! Foto: Nintendo

Demoen vi satt oss ned med endte i en nokså gøyal sjefskamp med en spøkelsesridder som forsøkte så godt det kunne å meie oss ned. Vi var imidlertid kjappe og smidige, og løp vekk hver gang den veivde med lansen sin. Så så vi vårt snitt. I det ridderen galopperte mot oss var det et lite øyeblikk hvor det løftet skjoldet vekk fra magen, som dermed eksponerte kroppen for vår mektige sugekopp. Vi skjøt en treffsikker en rett på, løp mot ridderen som ikke ante hva som foregikk, slo på støvsugeren og dengte det slemme spøkelset rundt oss så hardt vi klarte.

Denne formelen gjentok seg to ganger til, men ble ikke noe kjedeligere av den grunn. Det var bare morsomt å styre Luigi i de tegneserie-aktige omgivelsene, og forsøke å løse den neste gåten som ventet rundt hjørnet.

Konklusjon

Luigi’s Mansion 3 var faktisk – gøyalt nok – et av E3s store overraskelser for oss, og særlig for undertegnede som ikke hadde noe referansepunkt fra før av. Utfordringene Luigi står overfor er mange, men gøyale, og er noe vi tenker kan passe både barn og voksne. Det blir spennende å se mer når den tid kommer, og vi ser blant annet frem til å finne ut hvordan det blir å spille sammen med en venn.

Du finner flere E3-artikler på vår samleside for messa »

Kommentarer (16)

Forsiden akkurat nå

Til toppen