LES OGSÅ: Spillene som definerte Nintendo Switch >>
En æra er snart over. Nintendo har hatt enorm suksess med Nintendo Switch, og nå er oppfølgeren rett rundt hjørnet, klar for å bringe stafettpinnen videre.
De fleste sitter nok igjen med gode minner fra årene med Switch, og drømme seg tilbake til Breath of the Wild, Super Mario Odyssey og Animal Crossing: New Horizons. Men selv om de gode minnene er mange, var det ikke bare gull.
Vi har plukket ut noen av spillene som skuffet mest på Nintendo Switch. Utvalget i Nintendos e-butikk teller over 25 000 titler, så det finnes spill som objektivt er mer drit enn de vi løfter fram.
Vi har begrenset oss til relativt store utgivelser som ikke sto til forventningene, var dårlig optimalisert for Switch-ens litt svake maskinvare, eller spill som rett og slett føles som lastverk.
Dette er også en liste basert på tingenes tilstand ved lansering, da noen av titlene har fått oppdateringer i senere tid som har hjulpet mye.
Mario Strikers: Battle League

Mange har et nostalgisk forhold til Mario Strikers-serien fra debuten på Gamecube i 2005. Derfor var forventningene store til det første spillet i serien på 15 år. Løkkefotball møter Nintendo-galskap, hvor alt er lov. Spillet i seg selv er ikke så aller verst, men det slet med å holde på interessen på grunn av lite innhold utover kjernemodusen.
De trange banene, svært begrensede mulighetene til å vise fram individuelle ferdigheter på små flater og datastyrte medspillere dumme som brød sendte spillet relativt raskt i haugen av forglemmelige titler.
Grand Theft Auto: The Trilogy – The Definite Edition

Det er ingen overdrivelse å kalle lanseringen av Grand Theft Auto: The Trilogy – The Definite Edition en katastrofe. Ikke bare på Nintendo Switch. Spillene hadde enorme problemer på alle plattformer. I noen tilfeller fikk man ikke engang starte spillene.
Det står til en snittscore på 1,1 blant brukere på Metacritic. En gigantisk ripe i lakken for spill som hadde blitt universelt hyllet i to tiår. Siden den gang har det kommet oppdateringer som gjør at spillene kjører fint, men den mildt sagt humpete lanseringen satt en effektiv demper på hype og har nok påvirket salgstallene.
Super Mario Party

Halvannet år etter Nintendo Switchs inntog på markedet var det endelig tid for en ny utgave av Mario Party. Super Mario Party fikk riktignok en sterk karakter av undertegnede ved lansering, men jeg har knapt spilt det siden.
Spillet skal ha honnør for en del kreative minispill som brukte funksjonene i de avtagbare kontrollene på morsomme måter, men de små og få brettene i spillets hovedmodus ble fort ensformig.
Mario Party er dessuten rigget så jeg ikke vinner selv om jeg er best i «minigames»...
WWE2K18

Det første WWE-spillet på en Nintendo-konsoll siden 2013, og det siste siden. Så dårlig var WWE2K18. Det fikk bare sånn passe tilbakemeldinger på andre plattformer også, men Switch-versjonen var praktisk talt uspillbar. Selv om grafikken var kraftig nedjustert, var spillet stappfullt av sviktende bildefrekvens og bugs.
Med maks antall brytere i ringen, hadde WWE2K18 omtrent samme bildefrekvens som en PowerPoint-presentasjon.
Utviklerne tok alle snarveier de kunne med denne Switch-versjonen, og det er sikkert like greit at de ikke har giddet å gjøre det igjen…
1-2-Switch

1-2-Switch var nærmest en «tech-demo» for hva Switch-en og Joy-Con kunne gjøre. Problemet var bare at spillet kostet mange hundre kroner, for en samling med småspill som varierte fra «svært morsomme» til «dørgende kjedelige» ifølge vår anmeldelse. Etter én runde gjennom hvert småspill var man allerede lei og uten behov for å plukke opp spillet igjen.
Wii Sports var også en demonstrasjon for bevegelseskontrollene i den da nyeste Nintendo-konsollen. Det fulgte med hver konsoll uten ekstra kostnad. Det kan virke litt som Nintendo halvveis har lært leksen, da Switch 2s «tech-demo» «bare» koster 10 dollar (cirka 100 kroner)...
Pokémon Scarlet/Violet

Fans av Pokémon har blitt servert en del ymse opplevelser på Switch i løpet av konsollens levetid. De mest ambisiøse spillene har tatt serien i noen spennende retninger, men har også skortet på innhold og/eller grafikk. Den foreløpig siste generasjonen, Scarlet/Violet tok imidlertid kaka.
De fleste, vår egen Espen inkludert, var enige om at spillet ble sluppet for tidlig, og var i en uferdig tilstand ved lansering. Dårlig optimalisering førte til lav bildefrekvens, og skuffende grafikk og animasjoner på folk og fe utenfor armlengdes avstand. Nintendo tok blodfansen for gitt ved å lansere den niende Pokémon-generasjonen i den tilstanden de gjorde.
Likevel er det ikke til å komme bort fra at spillet, til tross for sine tekniske problemer, også markerte et viktig veiskille for Pokémon-serien – noe Espen også legger vekt på i sin artikkel om spillene som definerte Switch.
Arms

Arms begeistret mange da det ble vist fram i forkant av lanseringen av Switch-en. Også etter lansering var det mange som satt med et godt inntrykk. Michael McWerthor i Polygon sa sågar at Arms har potensial for å være Nintendos neste store merkevare. Den formuleringen er jeg ikke helt sikker på at han ville stått ved i dag.
For det gikk som det ofte gjør med spill Nintendo sier de skal støtte med framtidige utvidelser; de kommer sporadisk, og det blir aldri mer enn en håndfull av dem. Det kom noen nye figurer, og dett var dett.
Alt momentum serien muligens hadde er borte, og det spørs hvor mye «hype» Nintendo kan klare å skape om de skulle finne på å gjenopplive serien ved en senere anledning.
The Last Hope: Dead Zone Survival

Jeg skrev innledningsvis at listen skulle ta for seg spill som hadde en viss mengde forventninger, men det må gjøres et unntak. For få hadde nok fått med seg at The Last Hope: Dead Zone Survival var på vei, før det var ute og beskyldningene om plagiering av The Last of Us begynte å hagle.
Og beskyldningene var ikke uberettiget.
I spillet styrer man en far i en zombiebefengt verden som får i oppdrag å frakte den unge jenta Eve, som er til forveksling lik Ellie fra Sonys suksesserie, i sikkerhet. Spillet var tilgjengelig i ganske nøyaktig én måned før truslene fra Sonys advokater ble for skumle og det ble fjernet fra Nintendos nettbutikk.
Selv spillets trailer er fjernet fra Youtube. The Last Hope: Dead Zone Survival står igjen som et kroneksempel på Nintendo Switchs problem med mangel på kvalitetskontroll og mengden «shovelware» i eshopen.
Det har vært noen fine, men også frustrerende år med Nintendo Switch. Nå gledes det imidlertid til Switch 2 kommer i hus, selv om det helt sikkert vil bli noen feiltrinn også i framtiden.
Hva var den mest skuffende lanseringen på Switch for deg?