Gamer.no var Norges første til å teste Nintendo Switch 2 for to måneder siden på et lukket arrangement i Paris.
Allerede da var det tydelig at Switch-oppfølgeren på ingen måte var en revolusjon, men en trygg og fornuftig videreutvikling av originalkonsollen som jo faktisk endte opp med å bli en gigantisk suksess for Nintendo.
«Det er ikke noe revolusjonerende, men Nintendo har tatt noe som har funket og forbedret det på de fleste områdene», som vi skrev da.
Nå som Switch 2 faktisk er i hus og kan testes uten plagsomt behjelpelige og velmenende rødtrøyer som henger over oss, er det på tide å stille seg spørsmålet:
Har inntrykket endret seg?
Dyr(ebar) dings
Vi kan like gjerne starte med det åpenbare. Nintendo Switch 2 er mye dyrere enn forgjengeren. Med utsalgspris på godt over 6 000 kroner uten spill og over 7 000 kroner med et spill inkludert, må det nevnes at dette er en uhørt dyr dings til Nintendo å være. De færreste hadde trodd at familieselskapet Nintendo skulle legge seg på en pris som står skulder til skulder med PlayStation 5 og den dyreste Xbox-en.
Men her er vi.
Det negative med dette er at svært mange vil måtte vente på et tilbud eller prisdropp før de får henda sine på en maskin. Venter de for lenge risikerer de å sitte med skjegget i postkassa, hvis trendene med prishopp fortsetter i samme stil.
Nintendo Switch 2 er svindyr.
Én generasjon senere befinner vi oss altså der at den mest prissensitive konsollprodusenten, som har bygget seg opp på gammel og billig maskinvare som en inngangsbillett til familiestua, nå går med full blodpupp og hodet først inn i en ny rolle som en mini-Apple.
Og la det ikke være noe tvil, denne konsollen er av en helt annen byggmessig kvalitet enn gamle-Switch. Ikke noe slark eller forvirrende skinner, men med en skjerm som virkelig... skinner.
For en som har holdt i alle Nintendos bærbare og stasjonære konsoller, fra robuste GameCube-kontrollere til raslete DS-er og Wiimotes, så er dette noe helt, helt annet enn det jeg er vant med fra Nintendo. På aller beste vis.
Switch 2 er dyrebar. Spørsmålet er om de nye maskinene blir for dyre, bare.
Impulskontroll
I Paris slet undertegnede med å kjenne de store forskjellene mellom den nye Pro-kontrolleren fra den gamle, men med to kameraer rundt halsen og et tidspress så var ikke forutsetningene de beste for å gjøre altfor dype analyser.
Men nå som jeg kan trykke i vei på både gamle og nye håndkontrollere side om side, så blir det med ett tydligere at Nintendo, jo, disse to er nesten klin like.
Det i seg selv er ganske utrolig at Nintendo har utvist så god impulskontroll, all den tid hvor en ny konsoll nesten alltid har betydd en totalt ny kontroller som knapt er til å kjenne igjen fra tidligere generasjoner.
Det er også en veldig god ting, fordi Pro-kontrolleren til Switch var og er sabla bra.
De ørsmå forskjellene jeg kjenner når jeg har dem side om side er nesten ikke verdt å nevne en gang. Materialet på den nye versjonen kjennes kanskje litt mer behagelig i hånda sammenlignet med forgjengerens nesten klissete, gripete overflate.
Eller er det sånn den har blitt etter årevis med moro? Vanskelig så si sikkert.
Ellers har Switch 2 Pro Controller et par-tre nye knapper, men hvorvidt disse har noe verdi for deg kommer helt an på hva, og hvordan, du foretrekker å spille.
Jeg avslutter her: Det er en dritbra kontroller, akkurat som forgjengeren. Men du skal bedrive en god del mental gymnastikk for å forsvare et utlegg på 1290 kroner for en ny Pro-kontroller hvis du har en velfungerende en i skuffen hjemme. Buyers beware.
Not so much Joy-Con
Alle kort på bordet; jeg har aldri likt å bruke de små pinnene av noen kontrollere som vi kjenner som «Joy-Con».
Og med Switch 2 så har vi også fått «Joy-Con 2», uten at noen av mine nakkehår reiser seg av å skulle utforske hvordan disse er i bruk.
Men: Det er en ganske stor forbedring på gang i Joy-Con-land.
Blant annet hvordan de festes og løsnes fra skjermen. Den magnetiske løsningen de har gått for funker som fjell, og med den løsningen får du også mindre slark og null skinneproblemer med på kjøpet.
Marginalt større Joy-Cons betyr også ganske mye når de originale var sååå små. De ligger bedre i hendenene, og styrespaken er jevnt over mer behagelig å dytte rundt på. Men den største forskjellen, den er det skulderknappene som bjudar på.
Jeg har selv opplevd, og vært vitne til, brannskader og brekte negler i desperate forsøk på å bruke Joy-Cons som en fullverdig kontroller i tidvis intense spilløkter med Smash Bros., Mario Party og Mario Kart, for å nevne noen eksempler.
Og det har nesten alltid vært en miserabel opplevelse, nettopp fordi skulderknappene ble designet av djevelen selv og skrudd så hardt til at voksne menn blir usikre på valgene de har tatt i livet, her hvor de slet med å «sladde» i Mario Kart uten å få tårer i øynene.
Skulderknappene til Joy-Con 2, mine damer og herrer, er så gode som de kan få blitt på en kontroller som er mindre enn en Snickers-is, og halvparten så tynn. De er lette å trykke inn, og... Eller, det er egentlig alt. De er lette å trykke inn. Ferdig snakka.
Og så har du den mye omtalte musefunksjonen, da. Vi har ikke fått testet den på nytt i skrivende stund, så enn så lenge holder jeg meg til inntrykket jeg fikk av å bruke funksjonen i Metroid Prime 4 i april – det funket overraskende bra, men mer forskning kreves på området.
Så. Kjedelig. Meny.
Tilbake til selve konsollen, så kan vi raskt konkludere med et par ting.
Den «snappy», raske menyen er der, fortsatt, og gjør akkurat det den skal gjøre, som er å ta deg inn og ut av spillene raskt, og lar deg navigere relativt smertefritt i menyene og innstillingene du måtte rote deg borti.
Du får fortsatt noen kvitrelyder her og plystrelyder der, i det som antakelig er et forsøk på å gi litt personlighet til det dørgende kjedelige og minimalistiske grensesnittet.
Ikke mye har endret seg siden eneren. Noen ekstra menyvalg, deriblant de nye funksjonene «GameShare», «»Virtual Game Cards» og «Game Chat».
Det er litt som å oppgradere fra iPhone 14 til iPhone 15 – du vet at alt er litt bedre med den nye telefonen, men det ser klin likt ut.
I det store og det hele er dette det minste problemet når man skal utforske en ny konsoll, og vi har sannsynligvis brukt for mye tid på det allerede, men jeg skulle så gjerne ønske at det som møtte meg under innstillinger for temaer var noe mer spennende enn «Basic White» «Basic Black».
Bare de navnene... De ler av meg. Håner meg.
Men så fortjener Nintendo noe skryt når vi først snakker om grensesnittet og ting som betyr noe. Aldri har det vært mer smertefritt å overføre spill mellom din nye og gamle Nintendo-maskin. Logg inn på kontoen din, aksepter noe du sikkert burde lese over først, og vips, så kan du laste ned gamle favoritter fra forrige Switch. Veldig enkelt og greit.
Jeg tror jeg leste noe om at de ville forsvinne fra den gamle Switch-konsollen min, men det er da virkelig ikke et stort problem når man har kommet til dette punktet, med en Switch 2 i hånda.
Det lille jeg har lekt med bildedeling har også gjort et bra inntrykk. Du kan ha opp til hundre bilder som til en hver tid vil være tilgjengelig i Nintendo Switch-appen på telefon, og som gjør bildedeling betydelig enklere enn det tidvis har vært.
Når vi først beveger oss i menyvalgene, så kan vi etter et par turer innom Nintendos e-Shop foreløpig konstatere at kanskje den treigeste og minst brukervennlige delen av gamle-Switch, ironisk nok kjøpsprosessen, virker å være ganske mye mer smidig.
Stor og vakker skjerm
Dette var åpenbart allerede fra første møte med Switch 2, men enda tydeligere nå. Skjermen er lyssterk og stor, med en 7,9-tommers LCD-skjerm og full HD-oppløsning som «gir jevn grafikk», ifølge Powers nettsider, hva nå enn det skal bety.
Kanskje det er åpenbart for et trent øye, men jeg sitter med Switch 2 i den ene hånda og Steam Deck OLED i den andre, og jeg ser fortsatt hva noen velger å bli så opprørte over når det kommer til skjermtype.
Internettmennesker vil ha det til at skjermen er en skuffelse fordi det ikke er OLED, og «Switch 1 har jo OLED-skjerm!!!».
Jeg ser det ikke. Men jeg liker det jeg ser.
Det vi ikke har testet - ennå
Før vi er ved veis ende og skal konkludere noe med denne testen er det ryddig å nevne det vi ikke har vurdert, enten på grunn av tid, tilgang eller andre begrensninger.
- Vi har ikke spilt over internett, og testet hvor godt det flyter i ulike spill og med ulike moduser.
- Vi har ikke testet kameraet, rett og slett fordi det ikke har vært noen å teste med. Dette kommer vi tilbake til senere.
- Vi har ikke testet batteri.
- Vi har ikke gått vitenskapelig til verks for å se på ytelsen under panseret. Dette vil det bli gjort egne saker på.
- Spillene. Vi kommer til å gjøre egne anmeldelser og saker på spillene tilgjengelig fremover.
Konklusjon
Vi vet at det er veldig mye igjen å teste her. Men som en foreløpig konklusjon så er Nintendo Switch 2 en trygg og fornuftig oppfølger som forbedrer originalen på nesten alle områder, uten å revolusjonere noe som helst.
Konsollen byr på høy byggekvalitet, en større og bedre skjerm, bedre Joy-Cons og et forbedret brukergrensesnitt.
Samtidig er den langt dyrere enn tidligere Nintendo-konsoller, noe som kan gjøre den utilgjengelig for mange, enten fordi de ikke har råd, eller fordi de ikke ønsker å støtte en slik utvikling som vi nå er vitne til.
Bordet er dekket med Nintendos fineste sølvtøy og de fine serviettene ligger med brettekant over porselenen. Den japanske spillgiganten har invitert til middag, og hvis du ikke lar deg skremme av regningen kan du trygt sette deg til bords og begynne å glede deg til hovedretten – spillene.
