Den pro-palestinske bevegelsen BDS oppfordrer til boikott av Xbox, og stadig flere utenlandske spilljournalister melder seg på. Hvordan skal vi snakke om Xbox fremover?
Microsoft har angivelig en stygg rolle i Gaza-konflikten som leverandør av skytjenester og kunstig intelligens til den israelske hæren, ifølge flere internasjonale kilder, deriblant britiske The Guardian. På bakgrunn av dette har den pro-palestinske bevegelsen BDS oppfordret til en boikott av Xbox. Spesifikt så ber de forbrukere om å kansellere Xbox Game Pass-abonnement, ikke spille Candy Crush, Minecraft, Call of Duty og andre Xbox-flaggskip. Og sist, men ikke minst, boikotte alle Xbox-produkter.
BDS-bevegelsen bruker den «historisk vellykkede metoden for målrettet boikott» inspirert av den sørafrikanske anti-apartheidbevegelsen, informerer de om på egne nettsider.
Torsdag denne uken inviterte spilljournalist Rune Fjeld Olsen til diskusjon om BDS-oppfordringen på Bluesky. Konsensus fra diskusjonen og dets deltakere var at spillpressen ikke kunne gi etter for et slikt ønske.
Det er eneste riktige konklusjon.
La oss starte med å se på pressens samfunnsrolle.
Første punkt i pressens etiske rammeverk, Vær Varsom-plakaten, handler nettopp om at en fri og uavhengig presse er grunnleggende for demokratiet og skal sikre åpen debatt, tilgang til informasjon og kritisk samfunnsovervåking. Pressen har et særlig ansvar for å formidle ulike syn, avdekke kritikkverdige forhold og beskytte enkeltpersoner og grupper mot overgrep eller forsømmelser.
Punkt 1.3: Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet, og kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene.
Hvis en likevel skal underholde tanken om et redaksjonelt standpunkt så beveger vi oss over i en stor og udefinert moralsk gråsone.
Ja, det er for lite kritisk journalistikk om spillbransjens politiske implikasjoner. Men hva kan du skrive om hvis du kun skal skrive om etiske, kapitalistiske konglomerater? Vekk med Nintendo og PlayStation. Vekk med alle teknologiselskaper. Sleng på dårlige arbeidsforhold også, så har vi bare noen få indieselskaper igjen.
Konsekvensene av en Xbox-boikott er enorme og vil kreve en kontinuerlig oppfølging selv de største avisene ikke vil makte.
Ok, så en full boikott fra redaktørstyrte medier er kanskje vanskelig, men hva med å praktisere en form for merking av artikler der Xbox er nevnt?
Dette er heller ikke en løsning, og er ikke noe annet enn boikottargumentet i ny innpakning. Det spiller rett tilbake på nevnte gråsone hvor alle aktører vi skriver om i praksis befinner seg.
Hva er «merkeverdig» og hva er ikke?
Samtidig blir det feil å ignorere at dette er noe som skjer, og noe som påvirker stadig flere redaksjoner som mange søker til for å få nyheter og meninger om dataspill. Som Autumn Wright skriver for spillskribentkollektivet Aftermath, så har flere spilljournalister begynt å ta et standpunkt etter oppfordringen.
«BDS-bevegelsens oppfordring til å boikotte Microsoft er en mulighet for handling for spillere, og et imperativ for spillmedier. Spillmedia kan ikke lenger ignorere boikotten.»
Og vi burde ikke ignorere den.
Løsningen må være å gi spalteplass, ikke fjerne den. Mehreen Sheikh oppsummerte det godt i et debattinnlegg på Journalisten.no: «En presse som stiller makthavere til ansvar og utfordrer etablerte forestillinger, bidrar til å skape et mer rettferdig, solidarisk og trygt samfunn.»
Dette er et grunnleggende presseetisk prinsipp og gjelder følgelig også for spillpressen.
Kanskje aller viktigst i denne konteksten: BDS sier selv at de oppfordrer til en forbrukerboikott. Den økte debatten i spesielt amerikanske spillmedier om deres rolle i dette er forståelig, men også misforstått. Vi må skille mellom journalister og konsumenter i denne saken.
For vår del, så kommer vi til å fortsette med relevant Xbox-dekning. Vi skal ikke begrense skribentenes redaksjonelle frihet eller stramme inn nedslagsfeltet vårt innenfor dekning av dataspillkultur.
Og så skal vi snakke åpent om etiske problemstillinger der det er naturlig, selv om vi vet at enkelte ikke kan fordra å få spillnyhetene sine servert med en siderett av politisk innhold. Dette skjer i spillbransjen nå, og derfor er det relevant å snakke om.
Det er liten tvil om at Microsoft har bidratt med teknologi som har forårsaket ufattelig ødeleggelse og død i Gaza-konflikten. Det skal ikke ties ihjel. Der det er relevant, så skal ikke Gamer.no la være å nevne det.
Vi må snakke om Xbox.
