Det er ingen hemmelighet at jeg er litt lei «generisk nordvest-europa ca 500–1400 etter vår tidsregning» som setting. Nå utgis en total motpart i Life Below fra det norske studioet Megapop. En «bybygger» plassert under vannet på et dødt korallrev, der bygninger er erstattet med koraller, anemoner, sjøgress og et utall varianter av livet under havet.
Utgangspunktet er et problem. Problemet er ganske åpenbart. Det er oss, det er vi som er problemet. Alt liv utslettet, skjeletter på den grå havbunnen, ikke en fisk i sikte. Utfordringen i spillet handler ikke om utvidelse eller tetthet.
Det er balansen som er målet. Perfekte tilstander mellom mattilgang, alger, pH og temperatur, så dine levende bygg kan trives, og innbyggerne gidder være hos deg og ikke dør av sult eller annet.
Noen av dere bybyggere er blitt ganske kjent med miljøtemaet i det siste. Både Wandering Village og Terra Nil fikk en god del dedikerte spillere. Nylig kom også Timberborn, enda et «rydde opp i menneskers dritt»-tematisk bybyggespill.
Dette er et veldig godt tillegg til sjangeren og tematikken. Utviklernes engasjement og kjærlighet til havbunnen skinner gjennom. Budskapet er optimistisk: Vi kan rette opp på dette. Og om vi retter det opp kommer det til å bli veldig vakkert der nede.
Jeg blir lett forført av estetikken, der korallene gløder og lyser opp i mange farger etter hvert som du utvikler revet ditt.
Hastighet
Du kan ikke skru opp hastigheten og lage middag mens du venter på at revet ditt skal bygge opp noe bygningsmateriale eller valuta. Den ene av valutaen er biodiversitet, noe som krever aktiv handling å bygge opp.
Her må du følge med. Den ene katastrofen etter den andre dukker opp. Enten det er kuldebølge, oljesøl eller invaderende arter. Det skal ikke så veldig mye surt vann til før korallene dine bleker og dør.
Som sedvanlig i bybyggesjangeren er også den store fristelsen å bygge ut for fort og for grådig. Så sitter du der uten ressurser til å fikse de plutselige krisene. Det er fint å bli holdt litt på tærne og en avveksling fra andre spill der man minimerer spillet for å la penga bygge seg opp, en avveksling jeg setter pris på. Det er ikke noe gøy å dra fra en by for å lage middag og stikke på gymmen fordi du blir irritert på at alt er tregt. Her beholder du magien.
Du får bruke tiden din på å zoome inn og se på det vakre havlivet mens du venter. Det er litt zen å følge en fisk rundt, og jeg brukte ganske mye tid på å leke dykker blant sjølivet.
Jeg vet ikke om musikken og lydeffektene helt treffer meg. Det er lagt ned mye arbeid i undervannsstemningen og organiske lydeffekter, men jeg blir ikke like dratt inn som jeg kanskje burde blitt. Dette er muligens en smakssak.
Litt mer tilpasning
Jeg skulle ønske det var noen faktisk åpenbare konsekvenser av at artene ble plassert i sitt foretrukne habitat, enten det gjelder vulkansk eller arktisk. Det virker ikke som om det er noe forskjell mellom temperaturmålene for eksempel. Og jeg tviler på at den tropiske arten klovnefisk ville hatt det særlig digg i Oslofjorden.
På den andre side har ingen fisk det særlig digg i Oslofjorden. Oslofjorden er for tiden bemerkelsesverdig lik problemet du møter i spillet: Et deprimerende ødeland.
Det er også litt irriterende for meg, dronningen av mikrostyring, at du ikke kan spesialisere arbeiderne dine mer. Noen av korallene har automatiske av/på-funksjoner jeg aldri fikk lov å kontrollere selv, og som var kilden til den eneste digre feilen i spillet. Dessverre en feil som tok livet av en av sonene mine.
Tilgjengelighet
Life Below har et spenn tilgjengelighetsmuligheter jeg sjelden har sett i et spill: Visuelle, kognitive og andre. Det er skikkelig fint å se, særlig i bybyggesjangeren, som oftest er fiklete og ofte fra indie-selskaper som ikke har ressurser eller kunnskap til å implementere slike funksjoner.
Tilgjengelighet må være et mål fra starten i utviklingen om det skal gjøres så grundig.
Historien
Kampanjen har en historie å følge. De antropomorfiske representantene for naturen som rydder opp har tidligere liv, og med utviklingen din dytter de deg videre på en måte som føles lett og naturlig. I tillegg til krisene er den litt nervepirrende fasen å flytte inn i en ny sone, som kommer i ulike vanskelighetsgrader.
Etter et par overtagelser blir strategien her ganske rutinepreget, selv om den er variert. Heldigvis kan du skru opp vanskelighetsgraden, noe erfarne bybyggere nok kommer til å gjøre på en eventuell gjenspilling.
Spillet kommer også med en frispillemodus uten historien.
Konklusjon
Bybyggere har gjerne en del gjenspillbarhet, der de som blir hekta virkelig blir hekta og dumper et par hundre timer på saken.
Jeg er ikke en av dem som stadig vil komme tilbake til akkurat dette spillet. Etter kampanjemodus ble jeg god og mett på undervannslivet etter å ha kost meg ganske grundig med både setting og det forfriskende nye konseptet.
Selv med så mange faktorer føltes strategien litt grunn. Teknologitreet er for eksempel ganske enkelt i tillegg til den mangelfulle detaljstyringen av arbeiderne dine. Sluttspillet markerer en tydelig slutt, og jeg føler ikke at jeg må spille igjen for å fullt ut nyttiggjøre meg av alt av funksjoner. Det er helt greit, med et spill som er mye moro for penga helt uten femhundre timer investert.
Bybyggespill er en nisjesjanger med et dedikert publikum (som tidvis er litt for raske i avtrekkeren til å hoppe på alt nytt og kaste penger på spill i tidlig tilgang, der jeg selv er skyldig).
Om du er en av disse vil Life Below, med forfriskende nytt tema og vakker setting, være akkurat midt i blinken for deg.
Life Below gis ut i dag på Windows
