Boller, brus, is, pølser og lunken kaffe på en skole et eller annet sted i det vakre landet vårt. Nordmenn vet å feire 17. mai, og det er en flott dag å samles og kose seg sammen.
Norsk spillbransje er større enn mange tror, og akkurat nå pågår det en Steam-festival for norske spill. Games of Norway samler over 170 norske spill fra mer enn 60 utviklere på én og samme plass, med rabatter, demoer og direktesendinger gjennom hele uka. Festivalen arrangeres for aller første gang, initiert av Owlboy-utviklerne D-Pad Studio. Du finner mer informasjon her.
Gratulerer med dagen Norge!
Drømmefall-serien
Det er umulig å lage denne listen uten å ha med den kritikerroste serien fra Funcom. Eventyret til April Ryan og Zoë Castillo har blitt til tre spill, der det første kom ut i 1999 og det siste i 2014. Det er en spennende reise gjennom parallelle univers, med flere spillbare figurer og en engasjerende historie.
Serien er kjent for å fortelle historier der handling og konsekvens henger nøye sammen. I denne spillserien snubler April og Zoë inn i et ondsinnet komplott som strekker seg på tvers av både vår teknologibaserte verden og det magiske Arkadia, befolket av godt skrevne figurer med egne historier og motiver. Musikken er storslagen, omgivelsene er vakre og detaljerte, og dialogen er full av både oppriktig innlevelse og lun humor.
Den lengste reisen er et av mine aller beste spillminner og var en banebrytende opplevelse for 19 år gamle Solbakken. En samling norske stemmeskuespillere vi ikke har sett maken til siden, med Synnøve Svabø i hovedrollen, satte dype spor hos både meg og veldig mange andre spillere. De to oppfølgerne er også vel verdt å sjekke ut.
The Holy Gosh Darn
Perfectly Paranormal har laget noen helt fantastiske, unike spill. De har en herlig tilnærming til spillutvikling, og blander humor og fortellerglede med en til tider absurd og kaotisk spillopplevelse. Manuel Samuel og Helheim Hassle fortjener også å nevnes, men The Holy Gosh Darn er det beste spillet de har laget.
Kort fortalt så sprenger himmelen til himmels, og det er hovedpersonen Cassiel som må rette opp i dette. Der starter et pek- og klikkeventyr som inneholder tidsreise, intrikate gåter og mysterier som må løses. Vår anmelder Espen kaller The Holy Gosh Darn et av de bedre norske spillene på lang, lang tid i sin anmeldelse, og jeg er helt enig.
Flåklypa Grand Prix
Enda et litt eldre spill, men du verden for et avhengighetsskapende spill utviklersamarbeidet Ravn Studio, Rock Pocket Games og Invictus Games har greid å skape.
Det originale spillet kom i 2000, og det ble en svimlende suksess, med og solgte 380000 kopier. Foreldre og barn samlet seg rundt PC-skjermen for å sortere post, reparere sykler og til slutt bygge Il Tempo Gigante sammen med Ludvig, Solan og Reodor. Nasjonalskatten Flåklypa Grand Prix ble interaktiv, og folk elsket det.
I 2021 kom det en nyversjon av spillet, med oppdatert grafikk og litt oppdaterte småspill, og det er verdt å spille for alle og enhver.
My Child Lebensborn
My Child Lebensborn er et av de modigste norske spillene som noen gang er laget. Sarepta Studio tok en stor sjanse og lagde et Tamagotchi-aktig mobilspill om krigsbarna etter andre verdenskrig. Det fungerte utmerket, og treffer på et langt dypere nivå enn det spillsjangeren tilsier.
Du adopterer et av de mange barna født som følge av Lebensborn-programmet, og prøver å gi det et godt liv i etterkrigstiden. Hjemme har du kontroll: du lager mat, reparerer klær og prioriterer den begrensede tiden du har. Men utenfor husets fire vegger, der barnet møter hets og nedverdigelse fra både medelever og voksne, kan du ikke gjøre noe som helst. Den hjelpesløsheten er spillets sterkeste kort.
At opplevelsene er basert på virkelige intervjuer med krigsbarn gjør inntrykket enda sterkere. My Child Lebensborn vant en BAFTA-pris, og det er fortjent. Dette er norsk spillhistorie på sitt beste, og My Child Lebensborn er viktig, vakkert håndverk og en historie verdt å kjenne til.
Anarchy Online
Få norske spill har satt dypere spor i spillhistorien enn Anarchy Online. Da Funcom slapp sitt massive flerspiller-rollespill i 2001, var det et av de mest ambisiøse prosjektene noen norsk utvikler hadde forsøkt. Anarchy Online er satt til planeten Rubi-Ka, der tusenvis av spillere kunne utforske byer, ødemark og en levende verden samtidig.
Spillet bød på en imponerende grad av frihet. Du kunne forme karakteren din akkurat som du ville, kle deg i svart trenchcoat og vandre gatelangs i de gjennomarbeidede byene, eller sette deg ved poolen med en øl. Lyddesignet og musikken var nøye komponert for å passe universets stemning, og Funcom hadde dedikerte ansatte som jobbet utelukkende med å videreutvikle lydopplevelsen.
Anarchy Online var ikke feilfritt ved lansering, men Funcom rettet opp i barneproblemene og leverte til slutt en spillopplevelse av de sjeldne. Spillet hadde en planlagt historie som skulle vare i minst fire år – og Funcom lovet at universet ville fortsette også etter det. Det løftet holdt de: Anarchy Online er fortsatt i drift den dag i dag, over 20 år senere, og er et av de lengstlevende MMO-ene i historien. En ekte norsk klassiker.
Wordfeud
Få norske spill har nådd like mange mennesker som Wordfeud. Håkon Bertheussen startet som datateknikkstudent ved NTNU i Trondheim og laget spillet på fritiden fordi han selv elsket Scrabble og ville spille det på telefonen. To uker etter lansering sa han opp jobben for å satse på heltid.
Wordfeud er et ordspill basert på prinsippene fra Scrabble, der du kan spille mot opptil 30 venner og tilfeldige motspillere samtidig. Du legger ord på et brett med 15 x 15 ruter og samler poeng ved å plassere bokstaver på felt som dobler eller tredobler bokstav- og ordverdier. Det som skilte Wordfeud fra konkurrentene var støtten for norsk, svensk og dansk ordliste, noe som gjorde spillet til et naturlig valg for Skandinavia. Du kan også velge å randomisere brettet, slik at bonusfeltene plasseres ulikt fra spill til spill og gir en ny vri på den klassiske formelen.
I august 2025 hadde spillet passert 40 millioner nedlastinger, mye takket være stor suksess i USA. En bemerkelsesverdig reise for et hobbyprosjekt fra Trondheim, og en av de største suksesshistoriene i norsk spillbransje.
Conan Exiles
Funcom er Norges mest kjente spillstudio, og her er enda et spill som de har utviklet som fortjener en plass på denne listen. Conan Exiles er et av deres mest ambisiøse prosjekter. og det ble godt mottatt av spillfans når det ble sluppet. I dette overlevelsesspillet kastes du ut i eksil i Conan-universets brutale verden, naken og uten ressurser, og må kjempe for å overleve i en ørken som gjerne tar livet av deg om du ikke er påpasselig.
Spillet skiller seg fra andre i sjangeren ved å kombinere klassisk overlevelse med dyptgående byggemekanikker, utforskning og et unikt slavesystem der du kan binde fiender og sette dem i arbeid for deg. Du hogger stein, smir rustninger, bygger baser og utforsker vakre og varierte landskap, fra den varme ørkenen i sør til de kalde fjellene i nord. Kampsystemet minner litt om Soulsborne-spillene, og klatresystemet gir deg frihet til å utforske verden på kryss og tvers.
Conan Exiles var ikke feilfritt ved lansering, men Funcom fortsatte å utvikle og forbedre spillet i årevis. Det er et av de beste eksemplene på norsk spillutvikling i stor skala og viser at Funcom fortsatt har evnen til å lage verdener du bare vil bli i. Det har nylig også blitt gitt ut igjen i en nyoppusset drakt.
Owlboy
D-Pad Studio jobbet i ni år med Owlboy, og det synes. Dette er et plattformeventyr av ypperste sort, der du spiller som den unge uglegutten Otus, en stum og sosialt utstøtt figur som må bevise sitt verd når landsbyen hans trues av mystiske skikkelser.
Det som gjør Owlboy eksepsjonelt er summen av delene. Pikselgrafikken er nydelig og tidløs, med fargerike og varierte miljøer som aldri ser like ut. Musikken er ettertenksom og stemningsfull, og passer den metodiske spillingen som et nøye komponert lydspor skal gjøre. Flymekanikken, der Otus bærer med seg skytterpartnere med ulike evner, er gjennomtenkt og morsom å mestre.
Men Owlboy er mer enn godt spillhåndverk. Det er en oppveksthistorie om å ikke passe inn, om vennskap og mot, fortalt med humor, varme og et figurgalleri det er umulig å ikke bli glad i. Spillet fikk 9 av 10 i vår anmeldelse og ble omtalt som det beste norske spillet siden Den lengste reisen. Et mesterverk fra et lite norsk studio som viste verden hva pikselgrafikk kan være.
Dune: Awakening
Funcom dukker opp igjen på lista, denne gangen med Dune: Awakening, et nettbasert overlevelsesspill satt til planeten Arrakis fra Frank Herberts ikoniske univers. Du krasjlander på den golde ørkenplaneten uten ressurser og må overleve heten, tørsten og ikke minst de gigantiske sandormene som sluker alt og alle som beveger seg over åpen sand for lenge.
Det som løfter Dune: Awakening over mengden er at Funcom virkelig har forstått kildematerialet. Dette er ikke bare et overlevelsesspill med Dune-staffasje, det er et spill som føles som Dune, med en hovedhistorie full av konspirasjoner, visjoner og moralske dilemmaer hentet rett fra Frank Herberts bøker. Du kan velge side mellom hus Atreides og Harkonnen, utforske ørkenen i ornithopter og kjempe med sverd gjennom fiendens skjold, akkurat slik universet dikterer.
Spillet er ikke uten mangler, særlig nærkampen trenger mer polering, men med 8 av 10 poeng her hos oss, og en nominasjon til BAFTA er dette nok et bevis på at Funcom er en bauta innenfor spillutvikling, både i norsk og internasjonal skala.
Snusmumrikken: Melodien i Mummidalen
Norske Hyper Games tok et kjært univers og behandlet det med den respekten det fortjener. Snusmumrikken: Melodien i Mummidalen er et rolig og sjarmerende eventyr der du spiller som Snusmumrikken på vei tilbake til Mummidalen etter vinteren. Noe er galt: parkvakter har tatt over skogen, og skilt forbyr alt fra piperøyking til det å se på ting uten tillatelse.
Spillet er enkelt og tilgjengelig for alle, med lette gåter, snikesekvenser og musikkinstrumenter som åpner nye veier. Det er ikke utfordringene som er poenget her, det er stemningen. Den visuelle stilen lener seg trygt mot Tove Janssons egne illustrasjoner, og musikken er komponert av islandske Sigur Rós. Resultatet er noe sjelden i spillverdenen: et spill som senker skuldrene dine i stedet for å heve dem.
Dialogen er nøye skrevet i ekte Jansson-ånd, figurene sier akkurat nok og ikke et ord for mye, og historien er liten men varm og velfortalt. Snusmumrikken: Melodien i Mummidalen fikk 8 av 10 og er bevis på at norske studioer kan forvalte store lisenser med både kjærlighet og håndverk.
