Anmeldelse

Wii Sports Resort

Presis veiving i stua

Stuas sportsaktiviteter har fått en overhaling.

"Hold på masken, Mii Vader, din siste time er kommet!" Jeg har lyssabelen hevet og går til angrep. Sabelen reagerer på min minste bevegelse, og jeg klarer ikke holde meg fra å lage litt ekstra lydeffekter, vooom vooom. Sjefs-Miien og undersåttene hans visste ikke hva de gikk til, og nå ligger de strødd utover marken.

Wii Sports Resort er oppfølgeren til det mestselgende spillet gjennom tidene, Wii Sports. Nesten 46 millioner solgte kopier høres unektelig imponerende ut, helt til man kommer på at spillet leveres sammen med Wii-konsollen i alle områder unntatt Japan. Og konsollen har nå passert 50 millioner solgte enheter.

Lillebror som har noe å leve opp til

Bundlet eller ikke, Wii Sports var en massiv suksess da det ble lansert. Spillet redefinerte hvordan vi spiller sportsspill, med imiterte bevegelser og et konsept så enkelt å sette seg inn i at spillet til og med har blitt brukt på eldresentre i terapiøyemed. Wii Sports var spillet både barnebarn og besteforeldre kunne spille sammen, uten å måtte være godt kjent med konsollspilling i utgangspunktet.

Hvordan klarer så oppfølgeren, Wii Sports Resort, seg? Spillet består av tolv ulike sportsgrener, mot forgjengerens fem. Du kan kose deg med blant annet sverdkamp, frisbee-kasting, padling, bueskyting, sykling og bordtennis, for å nevne noen. Alt finner sted på en idyllisk sydhavsøy, som du fallskjermhopper deg til første gang du starter spillet.

Nøyaktighet er en dyd

Wii Sports Resort leveres sammen med Wii Motionplus, som er en kloss man monterer på Wiimoten, hvis hensikt er å forbedre Wiimotens nøyaktighet. Og at Nintendo har oppnådd dette, tar det ikke mer enn et millisekund med sverdkamp for å oppdage.

Wiimote med Motionplus påmontert.

Med ett står du i stua med et imaginært lyssverd mellom hendene, som følger dine bevegelser til punkt og prikke. Følelsen er ubeskrivelig, jeg bobler over av barnlig iver og roper på min bedre halvdel, "Se! Se!" At jeg har noe nytt og revolusjonerende mellom mine klamme poter er jeg ikke i tvil om.

Den samme, euforiske følelsen fortsetter når jeg gyver løs på bueskytingen. Med tungen ut av munnviken holder jeg pusten mens jeg spenner buen, sikter og slipper. En umiddelbar lengsel etter den nye Zelda-tittelen slår meg. Med Motionplus-tilbehøret vil du komme et sted nærmere å virkelig være Link, dine bevegelser vil være hans. Jeg får vann i munnen bare av å tenke på det, mulighetene Motionplus byr på virker nærmest uendelige.

Godt og blandet

Men vent, hvis Motionplus er så nøyaktig, må ikke du også være det? Jeg er ikke blant de best koordinerte der ute, men jeg takler fint å gå på flatmark uten å snuble i armer og ben. Det jeg derimot ikke fikk taket på, var presisjonskastingen av frisbee'ene og golfklubbingen. Den minste vinkel på Wiimoten, førte til at sendeplaten eller golfballen føk vilkårlig veggimellom.

Les også
Anmeldelse: Wii Sports Resort

Frustrerende? Mildt sagt. Jeg ville pelle av Motionplus-klossen og kaste den langt pokkerivold, men ettersom Resort er avhengig av dette tilbehøret var det ikke et alternativ. Isteden fokuserte jeg på de andre sportene. Disse opplevdes som langt mindre intuitive enn sverdkampen og bueskytingen, og det måtte noen runder til før jeg mestret de.

Derfor drister jeg meg til å si at Wii Sports Resort antagelig ikke vil appellere like bredt som forgjengeren gjorde. Til det blir godt over halvparten av sportsgrenene alt for kompliserte for minsten og bestefar. Der hvor Wii Sports ga en umiddelbar mestringsfølelse, leverer Resort tidvis mer frustrasjon. Har du derimot en god porsjon koordinasjon og tålmodighet, kan det fort være dette blir en ny favoritt.

At spillet forlanger Motionplus for å fungere er en løsning jeg ikke er spesielt begeistret for. Dette betyr nemlig at hvis du vil benytte deg av flerspilleraktivitetene som ikke er turbasert, må du gå til innkjøp av flere Motionplus-klosser først.

Intet nytt under solen

Visuelt sett anstrenger Nintendo seg ikke nevneverdig. Mii-ene ser fortsatt ut som de er designet av folkene som står bak Brio-togene, men om ikke annet så har omgivelsene fått seg en ørliten oppdatering. Mest merkbart er det at du nå har Mii-er som publikum, ikke bare en grøt av farger.

Men bevares, det funker absolutt. Spillet har sin sjarm, særlig er en flytur rundt øya er verdt noen minutter av tiden din. Her finner du flere steder og bygninger som er tydelig inspirert av andre Nintendo-titler, som for eksempel slottet fra Super Mario 64 og landsbyen fra Super Mario Sunshine.

Konklusjon

Wii Sports Resort er på alle måter en dugelig oppfølger. Den tilbyr et større utvalg aktiviteter og vil antagelig slå godt an i lystig lag, bare du rydder unna alle knusbare gjenstander først.

Enkelte av sportsgrenene er virkelig underholdende, hvor sverdkamp mot flere motstandere står som min absolutte favoritt. At spillet visuelt sett ikke tilføyer så mye nytt, er ikke så nøye når man i stedet har fått et revolusjonerende leketøy å leke med. Wii Motionplus må sies å være det mest lovende tilbehøret jeg har vært borti på en stund, og jeg kan knapt vente på neste tittel med støtte for denne.

Allikevel er jeg redd Nintendo bommer litt vanskelighetsgraden i Wii Sports Resort. Den umiddelbare mestringsfølelsen som bidro til å gjøre forgjengeren så tilgjengelig for folk flest, er i Resort stort sett alt annet enn umiddelbar. Wiimoten, med Motionplus påmontert, er rett og slett for følsom i enkelte tilfeller til at mannen i gata vil kose seg.

For den som er ute etter en liten utfordring derimot, er nok Wii Sports Resort å foretrekke fremfor Wii Sports. Ikke minst er Motionplus en opplevelse i seg selv. En garde!

Siste fra forsiden