Anmeldelse

Star Wars: The Force Unleashed

Utviklingen av Star Wars: The Force Unleashed har foregått på uvanlig vis. Hver plattform har hatt et eget utviklingsteam, til forskjell fra den vanlige konverteringen vi er vant til. I teorien skal dette lede til at hver versjon er unik og tilpasset den plattformen spillet befinner seg på. Og teorien er riktig. I praksis betyr det likevel ikke at hver versjon blir like bra.

Videodagbok om Wii-versjonen

Vis større

Utviklerdagbok: Star Wars: The Force Unleashed #7


Affæren på Wii er dermed ikke i regi av Lucasarts, men den mindre profilerte utvikleren Krome Studios. Og det merkes. Nærmest alt i spillet er forskjellig fra sin storebror, men denne gangen tar jeg ikke i bruk begrepet «på godt og vondt». På Nintendos konsoll er det aldri så godt at det ikke er vondt, og mye av Kraften har i stor grad forsvunnet ved tap av maskinkraft.

Fysisk aktivitet

Det er to spørsmål som surrer rundt i hodene til alle som eier Wii: Hvordan fungerer bevegelsesfunksjonaliteten? Og, er det noe funksjonalitet å snakke om?

Spillet kontrolleres i stor grad ved hjelp av fysiske bevegelser. Alle har hatt en liten drøm om å svinge lasersverdet slik man ville gjort i virkeligheten, men denne drømmen kommer ikke i oppfyllelse med Star Wars: The Force Unleashed. Ikke bare fordi det er et Star Wars-spill som fokuserer mest på Kraften, og hva den kan utrette i ødeleggbare omgivelser, men også fordi den eksisterende sverdmekanikken såvidt makter å tangere hva vi så i lanseringstittelen The Legend of Zelda: Twilight Princess.

Tenk på mulighetene, har mange sagt. Tenk på hva som kunne blitt. Nå begynner det å flyte opp en bitter sannhet om at mulighetene kanskje ikke er fullt så mulige likevel. Ved å lansere Motionplus har Nintendo selv innrømmet at den nåværende Wii-kontrollen aldri vil makte nøyaktigheten for spillmekanikk som autentisk sverdkamp, noe som selvsagt er en skuffelse for mange.

Men selv om kontrollen jeg nå sitter med mellom hendene ikke har en presisjon på 1:1, skal den likevel være presis nok. Den har fungert i Boom Blox, Wario Ware: Smooth Moves og som tidligere nevnt The Legend of Zelda: Twilight Princess, så hvorfor blir det ikke like gøy med lasersverdet? Jo, fordi det er mye kamp.

Akkurat som i Xbox 360/Playstation 3-versjonen er det mye slåssing og action inne i bildet. Gjerne veldig rask action. Og jeg har en kontroversiell avsløring å meddele: kombinasjonen rask action og bevegelsesfunksjonalitet viser seg absolutt ikke å være en vinner. Det er slik at man svinger Wii-kontrollen til høyre for å slå til høyre, og det er slik at man svinger den til venstre for å s lå til venstre. Det samme med rett frem, opp og ned. Men selv om den grunnleggende kontrollen er på plass, blir det aldri slik det skulle ha vært.

Når ti Stormtroopers stormer mot deg og en liten beregningsfeil gjør at det ene venstresveipet blir et støt, blir man litt oppgitt, og det fører som regel til ukontrollert risting. Veiving, svinging, Tourettes i håndleddet, hva nå enn man kaller det; det er ikke gøy. Det blir kaos og det blir slitsomt. Hvis man planlegger å spille Wii-versjonen etter håndboken, i lengre intervaller en tre kvarter, burde man ikke i etterkant bli overrasket av mer enn merkbart stive håndledd.

Det er heldigvis ikke primært sverdfekting det dreier seg om i Star Wars: The Force Unleashed. Det er Kraften, akkurat som i de andre versjonene. Og det må da føles virkelig godt å kaste noen inn i veggen ved fysisk imitasjon av nettopp kastebevegelsen? Ja, selvfølgelig. Hvis ikke det var for at kastebevegelsen er fullstendig fraværende i Wii-versjonen. En kan spørre seg selv mange ganger hvorfor den fundamentale appellen ved bevegelsesfunksjonalitet i Star Wars: The Force Unleashed er fjernet til fordel for den tradisjonelle styrespaken, men det vil selvfølgelig medføre null resultater. Heldigvis har man en Nunchuck i ermet, og den kan utrette mer enn før.

Virkelig rett frem

Men før jeg forteller noe mer om Nunchucken i Star Wars: The Force Unleashed, er det andre forskjeller jeg vil greie ut om. Og mest av alt spesifisere hvor store de er. Det er ikke bare grafikken som er tilpasset Wii-konsollen, også brettdesignet og historien har en litt annen fremtoning.

Brettene er om mulig enda mer lineære enn i Xbox 360/Playstation 3-versjonen, og noen av passasjene man får æren av å spasere i er så trange at selv tightsmannen ville hevet et øyenbryn. Det er altfor mye sannhet i den overdrivelsen, og man kan praktisk talt føle seg fanget til tider. Vi vet at det er for å konsentrere intensiteten og slåssingen, men resultatet av en slik konsentrasjon gir også større utslag på kameravinkelen, som nærmest må stilles inn konstant. Jeg er som regel ikke pirkete på det å stille inn kamera, så lenge jeg rekker å snu det før figuren min faller om, død.

Er det imidlertidig noe som skiller seg positivt ut i Wii-versjonen, så er det ekstraoppdragene som utdyper litt mer av treningen til læregutten. Disse to oppdragene foregår på et sted kalt Jedi Temple, der man enkelt og greit reiser for å slåss mot jedi. Disse bosskampene er morsomme og spennende, og selv om de ikke inneholder noe annet enn bosskampene på Xbox 360/Playstation 3 (utenom nye figurer), så er det et velkomment ekstra. Spesielt med tanke på at det er i bosskampene man virkelig får ta i bruk alle sine krefter. Etter hver gang man har fullført et oppdrag, havner man tilbake i romskipet, som fungerer som en mellommeny der man kan kjøpe oppgraderinger, fikse på lasersverdet og endre kostyme. For dere som har spilt Metroid Prime 3: Corruption er det et kjent opplegg.

En ting som er viktig å nevne er at man kun låser opp angrep per fullførte oppdrag i Wii-versjonen, hvorav oppgraderingene konstituerer styrken på de forskjellige angrepene.

Bruk Kraften, gjerne med venstrearm

Selv om man mister den gode tekniske siden - pen grafikk og elementer som molekylær ødeleggelse av materiell, prøver Wii-versjonen å kompensere for disse med en litt annen følelse av Kraften. Følelsen av at du styrer Kraften, med din egen kropp. Det er dessverre ikke nok. Fysikken er på plass og det er overraskende mye som knuser og foregår synkront på skjermen, men det er ikke nok. Man får aldri den store følelsen av å være mektig.

Kanskje har det noe å gjøre med at metallvegger faller av når man kun streifer forbi. Kanskje har det noe å gjøre med at fiendene oppfører seg som utstillingsdokker når man holder dem i luften. Eller kanskje det bare er fordi de større fiendene er umulige å bekjempe hvis man ikke tar i bruk en monoton ta-opp-og-kaste-prosess som ødelegger flyten i spillet totalt.

Det er altså flere ting som gjør at Kraften ikke er like sterk i Wii-versjonen, men det betyr ikke at den er komplett fraværende. Nunchucken tar seg av angrep som «force push» og det fungerer faktisk over all forventning. Det er deilig å dytte soldater flerfoldige meter med en kraftig venstrearmsbevegelse, og det er deilig å holde dem oppe med Z-knappen for å slå dem ned i gulvet.

Akkurat den Kraften som utsondres ved bruk av Nunchucken føles god og mektig, og som et ekstra pluss låser man tidlig opp angrep som er eksklusive for Wii-versjonen av spillet. Jeg kan nevne den hvor man holder en soldat i luften og rister med Wii-kontrollen for å kaste objekter på den stakkars fyren mens han henger der. Det føles ikke tilfredsstillende å riste febrilsk på selve Wii-fjernkontrollen, men når man bruker Nunchucken viser spillet absolutt sitt sanne potensial.

Særlig gøy er det å dytte sin motstander flere meter langs parketten i flerspillerdelen, som også er eksklusiv for Wii. For Star Wars-entusiasten er det mange figurer å spille som, noen nostalgiske og noen helt nye, men alle spiller dessverre helt identisk. Med andre ord: utseende er alt, det har ingenting å si hvilken figur du velger (selv om spillet påstår at hver figur har forskjellige styrker og svakheter).

Flerspillerdelen er ikke noe andre konsolleiere vil misunne, men det gir noen samlede timers moro. Med kompiser som helst bør være litt interessert i Star Wars for å finne det underholdende i såpass lang tid, vel og merke. Det er artig å kaste store objekter på hverandre, samt desperat vri Nunchuck og Wii-fjernkontrollen i riktig posisjon for å vinne den tilfeldige duell, men større dybde er det ikke. Forbered deg forøvrig på ukontrollert sverdkamp også i flerspillerdelen, som åpenbart nok foregår i enda raskere tempo.

Konklusjon

Star Wars: The Force Unleashed farer ikke med like stor suksess på Wii. Bruken av selve Wii-fjernkontrollen til sabelfekting føles upresis og rotete, og selv om Nunchucken tilbyr en genuin følelse av Kraften, er den til tross for genuiniteten begrenset til så lite som to forskjellige angrep. Det ligger en tilfredsstillende fysikkmotor bakt inn i spillet, men det grafiske trekker betraktelig ned med sørgelige animasjoner i filmklipp og generelt blasse teksturer. Det er imponerende hvordan Wii-konsollen greier å henge med uten lugg i bildeoppdateringsfrekvensen, selv gjennom de mest hektiske kampene, og det er til tider virkelig mye som foregår på skjermen samtidig. Det er ikke mangel på action og heftige angrep, problemet her er bare at det føles så mye mer innskrenket enn på Xbox 360/Playstation 3.

Spillet er kortere, brettene er mindre, men bossene er flere (vi får blant annet møte på en psykotisk Gungan). Star Wars: The Force Unleashed kan være helt OK underholdning for de fleste, men det blir heller aldri mye mer enn det. Er du virkelig hengitt til universet finnes det et godt utvalg av 3D-modeller å kose seg med i flerspillerdelen - har du allerede spilt mot en kompis et par ganger er det nemlig ikke stort mer å hente.

Vurdering


Star Wars: The Force Unleashed Wii Wii 5/10 X360 8/10 PS3 8/10 PS2 PSP DS

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 19. september 2008
  • Plattform: Nintendo Wii
  • Utgiver: LucasArts
  • Utvikler: Krome Studios

Kommentarer (21)

Forsiden akkurat nå

Til toppen