(Bilde: Sumo Digital)

Vakkert og koselig, men irriterende i lengden

Snake Pass ødelegger for seg selv.

Det er alltid morsomt å bli tilbudt noe man aldri har vært borti før, men det forutsetter naturligvis at det nye også klarer å begeistre. Overraskende er dessverre ikke entydig med tilfredsstillende når det kommer til Snake Pass, for selv om slangen inviterer til visse sterke plattformøyeblikk, finnes det nok av irriterende øyeblikk til å bli skallet av.

Ormen den lange

Snake Pass byr på et enkelt konsept; kontroller en koselig slange og ål deg forbi, over og under hindringer for å samle fargerike gjenstander på forskjellige brett. I det store og hele er det et plattformspill vi har å gjøre med, men med tanke på at man ikke løper og hopper slik man driver med i brorparten av spillene i sjangeren, virker det fort som om Snake Pass skjenker oss noe helt annet. 

Av og til må man heve haken og få en liten fugl til å løfte rompa si.
Av og til må man heve haken og få en liten fugl til å løfte rompa si. Bilde: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Ved å holde R2-knappen åler du fremover, og ved å bevege slangen til høyre og venstre setter man ræva i gir. Det er en enkel mekanikk, men i 60 bilder i sekundet på PlayStation 4 Pro (og PC) er det merkelig vakkert. Samtidig er det noe estetisk nydelig ved å se denne slangen bevege seg så komfortabelt som den gjør. At lydsporet er innbydende og koselig, og at brettene man befinner seg på er fargerike og utfordrende, gjør at de første brettene ender opp som gode og forfriskende opplevelser.

Noodle – som er slangens navn – er en skogvokter, og når en liten kolibri-hjelper vekker ham opp fra en deilig søvn er det ut på tur. Sammen samler de gjenstander som låser opp tilgangen til portaler som tar dem fra brett til brett. I begynnelsen ble jeg forbløffet over hvor lystig alt virket og hvor oppløftet jeg selv ble over å oppleve en verden som – på grunn av fargene og den barnslige grafikkstilen – minnet meg om flere gamle plattformklassikere. Det var rett og slett morsomt å spille.

En altfor varierende opplevelse

Det er ikke bare bakken man får leke seg på. Noodle må også åle seg vertikalt for å nå mange av hemmelighetene som befinner seg rundt omkring, og for å kunne klatre i høyden må han benytte seg av stolper. Ved å trykke X-knappen og bevege seg i sirkler rundt stolpene kommer man seg oppover, og hvis det er stolper som kobler to områder sammen, må du bruke samme taktikk der også. Er du redd for å miste taket, kan du holde L2 for å klamre deg ekstra godt fast i hva enn du klemmer deg rundt.

Det er ganske morsomt å samle gjenstandene på de tidligere brettene.
Det er ganske morsomt å samle gjenstandene på de tidligere brettene. Bilde: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Mekanikkene fungerer best i begynnelsen, og jeg hadde det ordentlig koselig på de innledende brettene. Dessverre kan ikke det samme sies om de som kom etter. Å ta seg frem til mynter man vil samle blir nemlig plutselig vanskelig på grunn av mekanikkene selv. Der kontrollsystemet var enkelt og fløt godt i begynnelsen, fungerer det ikke like godt når oppgavene blir mer og mer intrikate. Kanskje stikker man hodet litt for langt opp slik at vekten blir feil og slangen faller ned fra et stolpesystem, eller kanskje får man for godt – eller ikke godt nok – feste slik at klatringen enten stopper helt opp eller fortsetter alt for fort, og plutselig er det du har holdt på med lenge gått tapt.

Jepp. Dette blir irriterende.
Jepp. Dette blir irriterende. Bilde: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Det har vært episoder der jeg har falt til min død tyve-tretti ganger på rad bare for å nå en eneste ussel mynt, og da jeg endelig klarte det tok det korte fem sekunder å fullføre oppgaven. Med andre ord er det enkelt så fort man klarer utfordringene, men ekstremt mye kan gå galt og dermed ødelegge for hele opplevelsen. Dårlige kameravinkler er også med på å sette en demper på stemningen.

Av og til ender ting opp med å bli så frustrerende at jeg kan finne på å skru av spillet for å roe nervene. Verre blir det av at man ikke kan lagre spillet inne på et brett. Man kan nå holdepunkter som gjør at progresjonen ikke går tapt så lenge man fortsetter spillet og fullfører brettet, men skrur du av må du bryne deg på å begynne helt på nytt. Det dreper enhver form for motivasjon.

Konklusjon

Ssssssssstilig.
Ssssssssstilig. Bilde: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Det er meget synd at Snake Pass ikke helt klarer å få kontrollsystemet sitt til å fungere når det gjelder de litt mer kompliserte oppgavene, for når det kommer til ren bevegelse er det noe eget med hvordan Noodle kommer seg opp og frem. Ålingen er nærmest hypnotiserende og veldig morsomt å holde på med i begynnelsen, men de ekstremt kjedelige og frustrerende øyeblikkene som ofte dukker opp ødelegger for det som virker så lovende i begynnelsen.

Det skal ikke nektes for at man kan ha det gøy med den koselige slangen som av og til ser ut som om han har drukket litt for mye voksendrikk, men at irritasjonsmomentene stiller seg opp på rekke og rad betyr samtidig at Snake Pass rett og slett ikke er verdt det.

Vi anmeldte nylig et annet plattformspill fra den gamle Rare-skolen.
Yooka-Laylee fikk også mye kritikk av oss » 

Vurdering


"Morsomt i starten, men gleden svinner kjapt."

Snake Pass PS4

Snake Pass XOne

Snake Pass Windows

Snake Pass PS4 PS4 4/10 Switch Windows XOne

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 28. mars 2017
  • Plattform: PlayStation 4
  • Utgiver: Sumo Digital
  • Utvikler: Sumo Digital

Snake Pass XOne XOne PS4 Switch Windows

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 28. mars 2017
  • Plattform: Xbox One
  • Utgiver: Sumo Digital
  • Utvikler: Sumo Digital

Snake Pass Windows Windows PS4 Switch XOne

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 28. mars 2017
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: Sumo Digital
  • Utvikler: Sumo Digital

Beste priser

Nedlasting 150,- Til butikk

Kommentarer (0)

Forsiden akkurat nå

Til toppen