Det virker som om annet hvert spill de siste årene har slengt om seg med betegnelsen «soulslike». Det finnes et hav av alternativer der ute som prøver å etterligne og leve opp til FromSoftware-spillene Dark Souls, Bloodborne og Elden Ring.
Jeg vil si at ingen gjør denne sjangeren bedre enn FromSoftware, men Team Ninja er de som kommer nærmest med Nioh og Nioh 2. Etter mange titalls timer med det nyeste spille i rekken, Nioh 3, kan jeg si med sikkerhet at dette spillet står meget støtt på egne føtter.
Tempofylt og nådeløst
Nioh 3 går litt bort fra de to tidligere spillene i sjangeren, og begir seg ut på den åpne verdenen. Her har du store landområder å utforske, skatter skal finnes og fiender skal knuses. Eller, fiender som knuser deg da, hvis man skal se på min gjennomspilling. Tempoet i Nioh 3 sammenlignes egentlig best med Sekiro. Det går fort, fiendene angriper raskt og aggressivt, og hvis du ikke passer på, så kan selv den enkleste fiende ta knekken på deg.
Men du har heldigvis en diger verktøykasse med våpen, evner og masse annet som kan snu vektskålen i din fordel. Nytt i Nioh 3 er introduksjonen av «ninja style», en helt ny kampstil som kan brukes fritt i kombinasjon med «samurai style» – den originale slåssestilen fra de to foregående spillene. Som en ninja er du raskere, mer mobil og har tilgang til andre våpenvarianter, kastevåpen og annet småsnacks. Du skifter fritt mellom de to stilene akkurat som du selv ønsker, enten midt i en kamp som en kontra til et angrep, eller utenfor kamp.
Jeg digger de to stilene, og hvordan de gir meg tilgang til to forskjellige måter å spille uten å måtte bytte utstyr og redistribuere erfaringspoeng. Stilene komplementerer hverandre godt, og kampene flyter nydelig i begge stilartene.
Kamp til besvær
Nioh-spillene handler om å balansere aggressive angrep og holde igjen nok «Ki», spillets ressurs, slik at du kan hoppe unna eller blokkere angrep. De beste kampene er de der jeg greier å låse ned fienden, ikke gi de noe rom for angrep eller kontra før de kapitulerer. Dette gjelder ikke for de mange sjefskampene du finner, enten via historien eller bare ute i den store verdenen.
Her må du tenke litt mer taktisk, veie angrepene nøye og passe på forsvaret ditt. Unnamanøvrering, blokkering og parering, som er nytt i årets utgave, er alle teknikker du er helt nødt til å lære deg i Nioh 3 for å overleve de mange sjefskampene.
En vellykket parering har, i tillegg til en kjempefordel i kamp, en deilig lydeffekt jeg aldri blir lei.
De ulike våpentypene har sin egen følelse, og du finner helt sikkert fort noen favoritter. Alle har sine styrker og svakheter, og jeg kan ikke si at noen av de er vesentlig dårligere eller bedre enn andre. Alle våpnene har ulike evnetrær der du låser opp flere angrep, evner og også elementangrep. Det er masse dybde og tilpasningsmuligheter i kampsystemet, og det er skikkelig moro å teste ut ulike kombinasjoner.
Kudos til utviklerne som gir deg mulighet til å omdisponere alt av poeng, både våpen og attributter, uten kostnad eller begrensninger.
Underveis i spillet plukker du også opp haugevis med utstyr i form av våpen, rustninger, tilbehør og ulike typer magi. Systemet er litt endret på sammenlignet med Nioh 2, men jeg liker endringene veldig godt. Det er fortsatt haugevis av muligheter for å mane fram hjelpere, magiske angrep eller andre verktøy i kamp. Variasjonen, dybden og hvor mye du faktisk kan velge mellom er ganske enorm, men spillet har en fin progresjon, og gir deg hele tiden informasjon om nye mekanismer som dukker opp.
Tilpasningsmulighetene når det kommer til spillestil er enormt stor. Det er mye tall, bonuser og små forbedringer og egenskaper på utstyret. Tilsynelatende gjør det kanskje liten forskjell, men utover i spillet akkumulerer det seg raskt, og man finner helt klart egne favoritter man leter etter.
En reise gjennom tiden
Historien er, uten å avsløre noen ting, spillets svakeste side. Den er mer enn god nok for det den gjør, og du dras videre til nye områder og til nye utfordrende sjefskamper med god progresjon og veiledning. Verdenen vi befinner oss i er godt designet, variert og akkurat passe stor. Det er masse gjemte steder, sjefskamper og kister som kan letes fram. Fiendedesignet er bra, og igjen er det sjefskampene som virkelig skiller seg ut. De vanlige fiendene er litt repetitive utover i spillet sammenlignet med de aller beste spillene i sjangeren, men Nioh 3 mangler ikke på variasjon eller utfordring.
Menyene er godt lagt opp, du får masse informasjon om hva alt gjør, og det trengs. Det er mekanismer og ting som gir deg prosentvise økninger gjemt i utallige menyer, og litt trykking her er ikke til å unngå. Grensesnittet fungerer bra, og er godt lagt opp til å gi deg nødvendig informasjon. Også her glimrer utviklerne med alt du kan tilpasse, både når det gjelder kontrolloppsett og et hav av andre tilgjengelighetsvalg, hvordan menyer ser ut og hvordan du vil at spillet skal «oppføre» seg med tanke på utstyr som plukkes opp, selges og mange andre tilpasninger.
Spillet kjører også godt på min standard PS5. Den visuelle stilen er velkjent for de som har spilt de foregående spillene, med flashy angrep og masse partikler rasende rundt på skjermen. I noen av områdene utover i spillet opplevde jeg litt fall i bildefrekvens. Ingenting som ødelegger totalinntrykket nevneverdig, men uansett merkbart.
Konklusjon
Nioh 3 er et suverent bra «soulslike», i mangel på en bedre beskrivelse. Kampsystemet er, blant mange gode alternativer, spillets absolutte styrke. Styringen er responsiv, parering er superdigg og variasjonen i kampstil er veldig stor. Samurai- og ninjastil fungerer godt sammen, og fasiliterer ulike måter å spille på gjennom et enkelt knappetrykk.
Overgangen til åpen verden har utviklerne klart med glans. Her er masse å oppdage, som kule sjefskamper du lett kan gå glipp av hvis du ikke utforsker litt. Og du belønnes nesten uansett hvor du går. Samlegjenstandene blir litt ensformige etter hvert, men ikke mer enn at jeg fortsatt har planer om å samle alt.
Et av de aller beste spillene i en tettpakket og populær sjanger, garantert et av årets aller beste spill og vel verdt både tiden og pengene.
Nioh 3 lanseres 6. februar, for PC og PlayStation 5 (testet).
