Det er to og et halvt år siden Titanfall ble sluppet til Xbox og PC. Det ble godt tatt i mot, og anmelder Espen hadde følgende å si i sin anmeldelse av spillet her på Gamer.no:
«Titanfall er en intens spillopplevelse som setter spillerne i førersetet og klampen i bånn fra første stund.»
Spillet satte for alvor utviklerne i Respawn Entertainment i rampelyset. Dette er jo tross alt gjengen som brøt ut av Infinity Ward, som på mange måter revolusjonerte denne sjangeren med Call of Duty: Modern Warfare i sin tid.
Nå har Titanfall 2 kommet, med en freidig lansering midt mellom storutgivelsene Battlefield 1 og Call of Duty: Infinite Warfare. Ikke det letteste stedet å stikke seg ut, men det er ingenting ved Titanfall 2 som tilsier at dette spillet ikke kan spille ball med de største.
Super historiedel
En av de tingene Titanfall fikk kritikk for da det kom var historiedelen i spillet. Den var svak, og det var til og med mange som mente den var såpass lite givende at den like gjerne kunne vært droppet.
I Titanfall 2 retter utviklerne på dette inntrykket på en imponerende måte, fordi enspillerkampanjen er en frydefull og actionfylt reise gjennom den ene heseblesende scenen til den andre.
Etter litt om og men befinner hovedpersonen seg inne i en av de store, ikoniske «Titan»-robotene i spillet, og derfra og ut har Respawn laget en enspillerkampanje som kan måle seg med både DOOM og Gears of War 4. De er ikke redde for å kaste nye, spennende mekanikker mot spillerene, og det skaper en variert og veldig lite monoton opplevelse.
I løpet av de drøye fem-seks timene finner gode, plattformsekvenser, store skytekamper med både roboter og mennesker og velskrevet dialog, særlig fra robotkompanjongen din.
I en sekvens av spillet får man til og med et verktøy som gjør at man kan hoppe frem og tilbake i tid. I nåtid står kanskje en gangvei i flammer, men ved å hoppe tilbake i tid kan man komme seg videre, men må da kanskje kjempe mot vaktene som finnes i bygningen. Hele denne sekvensen er utrolig morsom og annerledes. Jeg gjorde sport i å prøve å ta livet av minst mulig mennesker i fortiden og beist i nåtiden, og heller benytte med av tidsreiseverktøyet for å komme meg unna fare. Det gikk ikke helt som planlagt, men det var uansett utrolig gøy å spille gjennom hele denne sekvensen.
Svakheten til enspillerdelen i Titanfall 2 er at deler av historien føles oppstykket, og det kan være litt dårlig flyt i historiefortellingen. Det virker nesten som om de har kommet på masse kule ideer til actionsekvenser og nivåer, og så skrevet en historie rundt dette. Uansett så er mye av dialogen velskrevet, og stemmeskuespillet er jevnt over bra. Spesielt tonen mellom hovedperson og robot er gøy å følge, med masse humor og noen rørende øyeblikk.
Robotskytekamper er kult
Når jeg så gjorde meg ferdig med historien bar det ut i flerspillerdelen, klar til å måle styrke med andre spillere. Det finnes en hel del ulike spillmodi, men favoritten min er «Attrition», som er med fra eneren. Her er det førstemann til 500 poeng, noe man samler ved å ta livet av både datastyrte figurer og andre spillere på motstanderlaget. De som har spilt eneren vil dra kjensel på denne modusen.
I flerspilleren kommer bevegelsesmønsteret, tempoet og skytevåpenene virkelig til sin rett. De ulike typer våpen du kan ha, samt modifikasjonene du etter hvert låser opp, kjennes varierte og gode ut. Det er en god balanse mellom tyngde og følelse i Titanfall 2, og Respawn har greid å finpusse skytefølelsen enda mer denne gangen. I tillegg til et større utvalg ulike roboter, er de også mer unike og mye kulere enn originalen, samt at noen små endringer de har gjort gjør at kamper i robotene kjennes mye viktigere ut.
Når du kaller ned en Titan kommer den uten skjold. Det betyr at all skade du tar teller, og hvis du ikke passer på kan du miste roboten din etter ganske kort tid. Man kan plukke opp batterier, både som pilot og robot, og dermed skaffe eller gi et skjold til en lagkamerat, noe som gjør at det å jobbe sammen som et lag også er viktig. Hvor og når man kaller ned roboten kjennes rett og slett ut som et viktigere valg denne gangen.
Ytelsen i spillet, både enspiller og flerspiller, er det lite å si på. Spillet kjører med lite forsinkelser, mye takket være at de autojusterer oppløsningen hvis spillet trenger det. Dette er ikke noe man merker veldig mye av, men det hjelper til å holde stabiliteten oppe. Det har vært veldig lite problemer med servere, og jeg har ennå til gode å oppleve noe særlig forsinkelser på den siden.
Respawn har også gjort et par smarte grensesnittsvalg i spillet sitt. Du kan bli med i ulike typer nettverk, og med et enkelt tastetrykk kan du invitere spillere fra det nettverket med i dine kamper. Dermed kan du bli med i et norsk nettverk hvis du vil spille med nordmenn, eller lage et eget med venner og bekjente. Det er intuitivt og smart, og noe jeg tipper vi vil se i mange skytespill som kommer fra nå av.
Konklusjon
Titanfall 2 er bunnsolid fra første sekund. Bevegelsesmønstre, veggløping og tempoet i spillet er herlig balansert, både i enspiller og flerspillerdelen. De futuristiske våpenene har en mye bedre variasjon denne gangen, og det er en god skytefølelse i spillet.
Historiedelen er den aller største forbedringen hvis man skal sammenligne med Titanfall. Denne gangen har Respawn Entertainment laget en underholdende og actionfylt historiedel som kan måle seg med de beste skyteopplevelsene i 2016. Varierte og unike mekanikker blandet med velskrevet dialog og herlige actionsekvenser gjorde at jeg koste meg de drøye seks timene det tok å spille igjennom historien.
Flerspilleren er også meget solid, og det er vanskelig å finne store mangler på denne. Du har god variasjon i modiene, det finnes mange å velge mellom, og det er en god balanse i spillet. Robotene er ikke like udødelige som i første spillet, men med rett bruk og godt samarbeid kan de vippe vektskålen i din favør.
Dette er en av de aller beste skyteopplevelsene så langt i 2016, og et spill jeg håper ikke faller bort fordi det ble sluppet mellom to giganter.
Fikk du med deg hva vi synes om høstens to andre storbudsjettsskytere? Battlefield 1 kom godt unna, mens Call of Duty: Infinite Warfare sliter mer i år.
