Jeg anmeldte nylig Darwins paradox! Det var en herlig liten 2,5D-plattformopplevelse, og jeg storkoste meg gjennom den.
Men... Den kan ikke spilles uten kontroller. De later som det er en mulighet. Det er det ikke.
Håndholdt kontroller ja. Sånn som til konsoll. For meg, svoren PC-kvinne, førte dette til at jeg ble stilt ansikt til ansikt med et ubehagelig faktum: Hendene mine snakker ikke flytende konsoll lenger.
Det er ikke sånn at jeg ikke er vant med det, jeg har hatt PlayStation/Wii/GameCube/annet, og harry stor TV, store deler av livet. Siste storspill jeg spilte på PlayStation var Dragon Age: Inquisition, som absolutt funka helt fint og jeg runda det der. Men jeg har ikke oppgradert siden den PS4 kom inn døra, og med dagens priser på alt fra PS5 til Switch 2 blir det en god og lang stund før denne situasjonen endrer seg selv om det frister stort. En PS4 og en Wii i huset gjør ingen konsollgamer akkurat nå.
Dessuten er mine vanlige sjangre tastatur-tunge og musefiklete.
Språk
Mange spill kan ikke spilles uten kontroller. Så der satt jeg, med kontroller plugga inn i PCen, og følte som om jeg spilte spill med votter.
Heldigvis har Darwins paradox! veldig lite komplisert knappebruk. Det var litt «timing», bittelitt sikting, men alt bevegde seg i to dimensjoner så jeg skled inn i det ganske fort.
Allikevel, det er litt flaut. Jeg får altså betalt for å spille dataspill og så har jeg helt falt av finmotorikken jeg hadde før i større deler av spillverdenen. Dette er ikke de samme hendene jeg spilte SSX med i timesvis, føles det som.
Velkommen til nye spillere
Her må jeg igjen påpeke at dataspill er et formspråk. Jeg har tidligere skrevet om at mange av oss kan lese et kart i et actionspill uten problemer, vite hvorfor det er en lav vegg og en kasse å gjemme seg bak der, legge merke til at det er mer ammunisjon der borte. De av oss som har spilt lenge kan tolke spill vi blir levert og lese spillmekanismene ut fra tidligere erfaringer.
Det er veldig lett å si til folk som aldri har spilt før at det bare er å ta opp en kontroller og prøve. Jeg synes sånne råd til ikke-gamende foreldre kanskje er litt lettvinne, det er å kaste folk ut i et nytt medium uten lærekurve.
Det er ikke bare å ta opp en kontroller om du aldri har tatt i en. Det haptiske er en del av formspråket.
Konvensjoner
Knappebindinger har konvensjoner. Oss tastaturkrigere legger fingrene på WASD automatisk, og nærmest antar at mellomromknappen er å hoppe og at C er å huke seg ned.
Med konsoll faller det deg lett å plukke opp nye spill om du har spilt sjangrene fra før av. Høyre og venstre knapp og avtrekker, ene spaken styrer kameraet, den andre spaken hvordan du beveger deg.
Men jeg hadde helt glemt det. Kontrolleren føltes for stor i mine bittesmå hender. Hvor var det x var igjen?
Det er kanskje bra at Darwins paradox! er et ganske kort spill.
Øve
Dette går virkelig ikke an. Jeg kan da ikke rustne sånn. Økonomiske hindringer for nye konsoller til tross. Jeg har utstyret og PCen min har USB-port som jeg bare bruker tre forsøk på å plugge noe inn i.
Et lystbetont spill med tvungen kontroller i flere dimensjoner enn 2 måtte til. Jeg bladde gjennom Steam-biblioteket og øynene landet på Outer Wilds.
Dette er vanskelig å skrive om uten å ødelegge for nye spillere. Så jeg skal holde det generelt med bakgrunns-informasjon du får den første halvtimen eller så. Slutt her om dette er for mye informasjon for deg.
Outer Wilds er et spill du egentlig aldri kan spille igjen. Spillet er et utforsknings- og gåteløsningsspill med en vakker vakker og melankolsk historie der du og andre har fått i oppdrag å utforske og finne ut hva som skjedde i fortiden og hva som kommer til å skje.
Men det er en utvidelse som øker gjenspillbarheten en god del. I alle fall en gang, så jeg plukket opp den.
Ved å utforske solsystemet og en introduksjon her i starten finner du levninger etter en tapt sivilisasjon flere hundretusener av år før din oppsto. Du kan lese bruddstykker av samtaler mellom dem skrevet hastig på vegger eller i etterlatte skriftruller. Hvorfor gikk de under? Hvordan virker teknologien de etterlot seg?
Du må finne stedene de var, ledetrådene, alle huler og bygg.
Styring og tyngdekraft
Men oppdagelsesferden din går gjennom solsystemet på et romskip som er styrt av raketter i tre dimensjoner. Det er rakett på alle seks sider av det lille romskipet ditt, som for øvrig har noe av det mest sjarmerende innen design jeg har sett: Det er laget av tre og ser ut til å være holdt sammen stort sett av hyssing og tyggis.
Oppgavene dine i solsystemet, mellom ulike planeter, krever at du manøvrerer denne farkosten i en litt vel intens simulasjon av tyngdekraft. Fingerspissfølelsen i konsollkontrollen måtte fort på plass igjen for å hindre at jeg stadig døde ved å krasje i for eksempel sola.
Det er ikke lettere uten romskip, siden romdrakten din fungerer på samme måte. Samt at planetene kan lokke med blant annet fall ned i et sort hull om du bommer på en plattform.
Votter
Å bomme på en plattform. Prøve mange ganger. Komme bittelitt nærmere hver gang.
En gang spilte jeg et litt kludrete spill foran en åtteåring der jeg trengte mange forsøk på å få en «achievement». Hun ble veldig frustrert og skjønte ikke hvorfor jeg gadd når jeg allerede hadde fått til brettet og kunne gå videre.
Jeg måtte forklare at det var litt for lett å vinne, men at det er fint at det finnes noe vanskelig. Det er nemlig gøy å tape fordi da blir det deiligere å vinne.
Outer Wilds var det perfekte spillet for å utnytte denne impulsen til å lære meg bli bedre på konsoll. Ren stahet. Det er gøy å tape.
Ved ett tilfelle var målet å lande på en bitteliten flekk på et bevegelig mål. Jeg jublet høylytt da jeg fikk det til. Vottene er redusert til, tja, kanskje vanter.
Vedlikehold
Ferdigheter må holdes ved like. Det er ikke sånn at om du først er blitt flink til noe motorisk så er det spikra i en evighet. Bare spør enhver som spiller et instrument, eller gjorde det for ti år siden. Eller som opplever at teknikken på en treningsform har gått ad undas i femårspausen som var småbarnstida.
Min rotasjon, om jeg skulle forsøke raide i et flerspillerspill akkurat nå, ville vært latterlig dårlig gitt hvor utallig mange timer jeg har brukt på å drepe tilleggsfiender og ikke stå i flammene mens jeg pælma helse på en eller annen tank eller smeltet fjeset til en eller annen sjefsfiende.
Det gjelder heller ikke bare haptisk hukommelse. Mange av oss, meg inkludert, har opplevd at vi syns det er vanskeligere å lese, og at vi bevisst må øve på det igjen.
Jeg er helt sikkert blitt dårligere på opptil flere sjangre dataspill mens jeg har gravd hodet og noen hundre timer ned i noen få utvalgte favoritter.
Men i det minste har jeg litt konsollkontroll nå.
Les flere kommentarer fra Oda her
