25
Anmeldelse

Date Everything!

Mangelfull moro med møbler

Selv om man kan date alt, betyr det ikke nødvendigvis at man bør date alt.

Date Everything! er en sandkasse dating-simulator fra utvikleren Sassy Chap Games. Premisset er så å si uhørt, ved hjelp av et par fancy solbriller får du sjansen til å forføre alle møblene i huset ditt. Der andre spill i sjangeren holder seg til rundt fire til seks forskjellige potensielle kjærester, har Date Everything! fått til en imponerende 100. Dette er et festlig utgangspunkt, men spørsmålet blir selvsagt om spillet klarer å vokse forbi sin egen gimmick.

Troy Baker prøver seg på en halvhjertet norsk aksent som den norske tredemøllen Kristoff.
Josephine Le Berre/Gamer.no

En attraktiv fasade

Dating-simulator sjangeren er mildt sagt et minefelt på steam. Dette er en sjanger som i utgangspunktet står og går på tekst og er dermed et bra utgangspunkt for folk som vil lage et mindre krevende teknisk spill. Resultatet er mye uinspirert vås og selvsagt en hel drøss med dårlig forkledd porno. Date Everything! er heldigvis ikke en del av denne mølja og har et profesjonelt og polert ytre. Figurene er bra designet, tegnestilen er fargerik og tiltrekkende og man kan til og med bevege seg (klossete) rundt i 3D omgivelser.

Den kanskje mest oppsiktsvekkende detaljen er at alle 100 møblene i spillet har hver sin stemmeskuespiller, som hjelper dem med å komme til live på skjermen. Dette er ikke hvem som helst heller, her finner du kjente talenter som Laura Bailey, Ashley Johnson, Troy Baker og BenStarr. Det er en stjernespekket ensemble og de har helt klart hatt det gøy med rollene sine. Dette gjør det moro å bli kjent med de forskjellige personlighetene du deler hus med. Dorian er den barske døra di og er en mann av få ord. Celia er taket ditt og ordfører i huset. Dusjen din heter Johnny Splash og han elsker å synge. Å oppdage en ny figur bringer alltid et lite snøft av latter. Ah, selvfølgelig heter speilet ditt Amir og er glad i å gi deg komplimenter. Humor er ikke lett å skrive og Date Everything! er et uanstrengt sjarmerende spill.

Dorian er alle dørene i huset ditt og du kan stirre på rumpa hans om du går til bakdøra, siden han alltid står med ryggen til der.
Josephine Le Berre/Gamer.no

Plot, hvilket plot?

Etter å ha mistet jobben din til KI, får du plutselig et par med pilotbriller i posten. De kalles «dateviators» og kan bringe objekter i huset ditt til live. Den neste uken, måneden eller året blir da brukt på å gjøre akkurat dette, gå rundt i huset ditt og bli bedre kjent med møblementet. Går du ut døra, kommer selskapet som lagde brillene til å spore deg opp med en gang og da er spillet over.

Ikke for å skryte, men jeg er i grunnen Norges fremste dating-simulator ekspert (selvutnevnt). Jeg spilte masse av det på mobilen da slikt var populært å lage som app og jeg har spesielt godt kjennskap til det som blir referert til som «otome»-spill. Otome er japansk for pike og er en sjanger av dating-simulatorer/visuelle romaner som har jenter som sin demografi. Alt jeg kan om den japanske Meiji-restaurasjonen på 1800-tallet har jeg lært fra otome-spillet Hakuouki, der man spiller gjennom en kjærlighetshistorie med medlemmene av en kjent gruppe samuraier på den tiden. Dette kan jeg si var en meget effektiv måte å lære historie på og jeg kan anbefale alle historielærere å følge Hakuoki sitt eksempel.

Alle tre mennene på bildet er historiske figurer i Japan, men de så ikke helt slik ut som Hakuoki fremstiller dem.
Idea Factory International

På sitt beste er en dating-simulator som å være hovedpersonen i sin egen romantiske bok. Spillet handler ikke bare om personen du blir kjent med, men også forholdet dere imellom og selvsagt, din karakter. Det er et karakterstudie og skal bringe med seg oppturer og nedturer, dramatikk og helst noen overraskende vendinger.

Date Everything! har dessverre lite å bidra med av plot. Brillene du bruker for å få møblene til live er en verdifull prototype som selskapet du tidligere jobbet for (de som erstattet deg med KI) er ute etter. Du får tidvis meldinger fra brillenes oppfinner og selskapets sjef, samt en venninne du kan fortelle om dine romantiske eskapader, men dette plottet har ingenting å si for datinglivet ditt. Det er ingen historisk borgerkrig eller magiske monstre som kan gjøre ting mer dramatiske. Hver av møblene har små personlige problemer som blir løst fort.

Triangelet Tina er ikke fan av folk som oppfører seg for «firkantet».
Josephine Le Berre/Gamer.no

Alle figurene har tre forskjellige måter historien deres kan slutte på. Dere kan ende opp som bitre fiender, gode venner eller kjærester. Etter et bekjentskap på et par dager føles den siste alltid litt merkelig, men det jeg kan respektere er at det skal mer til enn å bare være snill for å sjarmere noen. Hver av figurene har en relativt unik personlighet og det gjelder å finne ut av hva de interesserer seg for og hva slags personlighet de setter pris på for å forføre dem. Ingen av utfallene er negative, spillet forventer at noen av figurene kommer til å hate deg og har tatt høyde for dette. Du får fortsatt belønning i form av bedre «stats» hver gang du blir ferdig med historien til en figur.

Det siste steget i din og ditt foretrukne møbel sin kjærlighetshistorie blir å gjøre dem om til mennesker og å se dem justere seg til denne dramatiske nye endringen kunne vært spennende, men dette blir bare en kort epilog. Og det bli en kort epilog. Det er 100 av dem og om alle hadde hatt en tilfredsstillende lang historie hadde det tatt mer enn 100 timer å spille gjennom Og det er ikke utviklerne villig til å gjøre. Så da får vi 100 små historier i stedet som på sitt beste pirrer interessen og som på sitt verste er irriterende å måtte tvinge seg gjennom og bidrar til en veldig repetitiv spillopplevelse.

Et svakt grunnlag blir et vaklevorent bygg

Sassy Chap Games er en fersk utvikler som er grunnlagt av en gjeng med stemmeskuespillerne, blant annet Ray Chase og Robbie Daymond. Med denne kunnskapen er det lettere å se for seg hvordan de har klart å hanke inn 100 stemmeskuespillere, hvorav en stor del av dem er ganske kjente.

I et intervju med Gamesbeat innrømmer Robbie Daymond at han spilte dating-simulatorer som hjemmelekse mens de lagde spillet, men at han ikke har hatt noen interesse i dem utenom det. Han fortsetter med at han kunne se noen åpenbare svakheter i sjangeren som han håper Date Everything! kan fikse. Dette er det vi på fagspråket kaller et rødt flagg. Å komme inn i en sjanger du i utgangspunktet ikke liker for å «forbedre den» er tullete og dette har spillet på ingen måte fått til. Det er tydelig at utviklerne ikke helt har skjønt hva det er som gjør dating-simulatorer fengende.

SPECS er stats du kan forbedre ved å bli kjent med møblene dine.
Josephine Le Berre/Gamer.no

Date Everything! er langt fra det første spillet i sjangeren med en humoristisk fasade som etter hvert prøver å dykke dypere. Jeg har spilt og kost meg med Dream Daddy, der du spiller som en singel far som flytter inn i et nabolag fylt med andre single (og sexy) fedre. Det er et premiss som kan få folk til å himle med øynene, men spillet vet akkurat hva det er og leverer historier som både er morsomme og rørende. Spillet handler om å kysse kjekke menn, men det handler også om å være alenefar og din egen datter er en viktig del av historien. Date Everything! har ikke noe sterkt moralsk eller tematisk grunnlag. Det er ikke en historie som handler om noe, den kan referere til konflikter og problemer, men spillet handler ikke om dem. Med 100 forskjellige romantiske alternativer skjønner jeg at det har vært vanskelig å gi dem alle en fellesnevner. De har i grunnen skutt seg selv i foten der.

Det er helt umulig å være interessert i alle 100 figurene, men du må spille gjennom historien til de fleste for å unngå en dårlig avslutning. Jeg sparte de figurene jeg likte minst til slutt og dette gjorde de siste timene litt miserable, som egentlig er uunngåelig. Variasjon er livets krydder, men dette er for mye krydder. Tungen min brenner, tårene renner og jeg kan ikke smake maten lenger.

Dating-simulatoren Boyfriend Dungeon gjør opp for sin til tider mangelfulle historie ved å også være en morsom «roguelite». Date Everything! sitt gameplay går ut på å gå rundt i det samme huset dag ut og dag inn og trykke på mellomromstasten. Dette hadde ikke vært noe problem om spillet ikke var nesten dobbelt så langt som det Boyfriend Dungeon er. Spillet klarer ikke å rettferdiggjøre sin egen lengde.

Spillet er ikke bare lesing, du må også gå rundt og trykke på mellomromstasten.
Josephine Le Berre/Gamer.no

Konklusjon

Alt i alt er Date Everything! et spill med en morsom og til tider sjarmerende gimmick, som ikke klarer å levere helt utenom dette. Attraktivt figurdesign og en stjernespekket gjeng med stemmeskuespillere klarer ikke å gjøre opp for det faktum at spillet ikke har et plot eller en sterk tematisk rød tråd. Med 100 forskjellige figurer er dette vanskelig. Jeg skal ikke påstå at jeg ikke likte noen av dem, jeg likte en hel drøss med dem faktisk, men jeg får ikke tilbrakt mesteparten av spillet med de jeg liker, fordi jeg må bruke så mye tid på å være med de jeg ikke liker. Og det er uunngåelig.

100 forskjellige figurer å bli kjent med er det mest interessante ved spillet og det som får det til å kollapse.
Josephine Le Berre/Gamer.no

Spillet har heller ikke noe inspirert gameplay til å avlede fra det svake plottet, så da ender vi opp med å ikke ha kommet i havn noe sted. Vi bare driver ut på havet og tenker på hva man kunne gjort annerledes.

Date Everything! er nå ute til Windows, Nintendo Switch, Playstation 5 og Xbox series X og S.

0
Date Everything!
Et sjarmerende spill som kollapser under sitt eget premiss.

Siste fra forsiden