Sniktitt

Darkwatch

Akkurat da vi trodde vesten ikke kunne bli villere, besluttet en demonisk vampyr seg for å gjenoppvekke en hær med lik for å ta over verden. Æsj, da.

Spillutgivere har dessverre litt dårlig fantasi. De liker å holde seg til de samme tingene, ting de vet fungerer og som de vet kan selges. Ting som andre verdenskrig eller lisensierte spilluniverser (for eksempel Star Wars). Nå skal jeg ikke starte denne sniktitten med å klage over fantasifattigheten i spillindustrien eller hvor lei jeg er av andre verdenskrig og Star Wars; det finnes nok av andre svært kapable mennesker som har gjort akkurat det før meg, og det ville dessuten være en avsporing av hele artikkelen, og det før den faktisk har kommet i gang.

Nei, jeg skal heller starte med å belønne utviklerne i High Moon Studios for å ha tatt sjansen på et litt annerledes konsept, og Capcom og Ubisoft for å bringe dette konseptet videre til oss gamere etter at spillet ble droppet av den forrige utgiveren. Darkwatch er nemlig en herlig blanding av vill vest og levende døde. Det er riktignok ikke tidenes mest fantasifulle blanding, men den er i alle fall annerledes enn det vi får servert til vanlig, og den gjør at Darkwatch føles som et originalt spill fra du setter platen i konsollen og ser den velproduserte introduksjonsfilmen til du gjør ende på den siste ufyselige fienden. Det burde selvfølgelig alltid vært slik, men det virker dessverre alt for ofte som nye spill bare er nyversjoner av eldre titler.

Cowboy-zombie
Når det gjelder selve gameplayet er imidlertid ikke Darkwatch særlig originalt. Det er et førstepersons skytespill, uten noen spesielle spillelementer som vekker oppsikt. Du løper rundt i de western-inspirerte spillområdene og skyter i stykker det du måtte møte av zombier og annet dødningepakk ved hjelp av en hel rekke forskjellige våpen. Og la det være sagt med en gang; det blir mye skyting, veldig mye skyting. Det er nemlig aldri noen tvil om at fokuset i Darkwatch ligger på rask og heftig action. I stil minner det noen ganger litt om Serious Sam-spillene, bortsett fra at det har litt færre fiender på skjermen samtidig.

Gameplayet er riktignok ikke helt ukomplisert. Du kan, for eksempel, kun bære to våpen samtidig, og de mange våpnene i spillet fyller alle sine spesielle roller, så et våpen som fungerer utmerket i en situasjon kan være ubrukelig (og til og med direkte farlig) i en annen. Etter hvert som du spiller, får du mulighet til å gjøre gode eller onde ting, og som belønning får du tilgang til spesialegenskaper som du kan aktivere underveis. Disse valgene avgjør også hva som skjer i historien, og selv om dette er løst på en rimelig enkel måte (enten er du ond, eller så er du snill), gir det en viss dybde vi ikke takker nei til.

Darkwatch kommer med en rekke forskjellige fiender som må kverkes. De vanligste er noen kryp som angriper ved å bite eller klore, og som løper etter deg uten særlig bruk av den råtne hjernen deres, men du får også kjempe mot zombie-revolvermenn, spøkelsesaktige snikskyttere, flygende dansepiker og enorme feitinger som eksploderer i en sky av blod når du får has på dem. Verktøyene du får til å ta knekken på utyskene inkluderer hagle, revolver, bue som skyter dynamittpiler, snikskytterrifle og slegge. Om du går tom for ammunisjon, kan du bruke geværene som slagvåpen, noe som er overraskende effektivt (nesten litt for effektivt, faktisk).

To spillere, én helt
Vi testet PS2-versjonen av Darkwatch, og den kommer med en spesielt deilig funksjon som Xbox-versjonen dessverre mangler - kooperativ flerspiller. Ved hjelp av to kontrollere kan du og en venn spille gjennom hele enspillerkampanjen sammen, noe som er skikkelig kult. I forhold til selve historien er måten utviklerne har laget tospillermodusen fullstendig ulogisk (begge spiller nemlig samme person - tenk deg Half-Life med to like versjoner av Gordon Freeman som løper rundt), men det gjør absolutt ingen ting. Det at vi faktisk får mulighet til å spille sammen er mye viktigere enn logiske brister, og når en ser hvor enkelt det egentlig kan gjøres å legge inn fullstendig fungerende kooperativ flerspiller er det ekstra trist, og ikke så rent lite irriterende, at det er så sjelden kost i dagens marked.

Vi må nok være ærlige og si at Darkwatch sannsynligvis ikke kommer til å bli en av årets største titler. Versjonen vi har testet ser ut til å være rimelig ferdig, og er absolutt svært underholdende, men noen Half-Life-killer blir det ikke. Den setningen var egentlig ikke negativt ment - Darkwatch prøver nemlig heller ikke å være noen Half-Life-killer. Det forsøker bare å være et morsomt førstepersons skytespill til konsoll, og det ser det ut til å klare med glans. Det vi får her er et heftig eventyr med action rundt hvert eneste hjørne, en problemfri og stemningsfull presentasjon, massevis av kule våpen og fiender, og bøtter og spann fulle av blod. Darkwatch er med andre ord en tittel verd å se opp for hvis du liker å skyte først og spørre etterpå.

Siste fra forsiden