LOS ANGELES (Gamer.no): Kunsten å lage et dataspill er en menneskelig aktivitet som teknologi alene aldri kan erstatte.
Det er noe helt unikt med interaktiviteten som man har i spill som en kunstform, hvordan man blir transportert inn i en historie, og hvordan valgene du tar kan endre hvordan en historie utspiller seg.
Du bestemmer hvordan du vil gå i en annen persons fotspor, og den beste følelsen er når de fotsporene gir deg den ubeskrivelig gode følelsen som man kun finner i spill. Som følelsen av å traversere bygninger via parkour i Dying Light, eller å svinge med Kratos sin øks i God of War, eller å endelig lande et triks i Tony Hawk's Pro Skater.
Noen ganger kommer den gode følelsen fra interaksjoner vi har med karakterer; hvorvidt det er å bli tårevåt av å se åpningen til The Last of Us, å rødme etter å ha flørtet med en ledsager i Baldur's Gate 3, eller å løpe vettskremt fra Pyramid Head i Silent Hill 2. Alle disse følelsene vi får av å spille spill er takket være ekte mennesker som får spillverdenen til å føles ekte.
Nå er disse jobbene truet av selskaper som heller vil bruke kunstig intelligens enn å ansette ekte folk.
Trusselen ligger ikke bare i at kunstig intelligens kan erstatte stemmen til en skuespiller, men at også utseende og fakter kan bli stjålet og brukt uten tillatelse.
Jeg tok en prat med personer fra spillbransjen om hvordan det er å jobbe med spillutvikling her i Los Angeles og i andre deler av verden, samt om teknologi som KI begynner å føles mer ut som et våpen enn et verktøy.
Skuespillere i streik
Tidligere i år ble en intern video fra Sony lekket som viste en KI-versjon av figuren Aloy fra Horizon Zero Dawn-spillene. Nyheten vakte oppsikt, og mange påpekte ironien i å lage en KI-versjon av en karakter fra et spill som kritiserer slik teknologi. Stemmeskuespilleren til Aloy, samt stemmen til figurer i titler som The Last Of Us Part II, Life Is Strange, Borderlands 2 og Valorant, Ashly Burch, gav sin respons på Instagram der hun åpnet opp om hendelsen.
Da jeg senere spurte henne om videoen, sa hun at hun ikke var overrasket over avsløringen.
– Guerrilla tok kontakt med meg for å fortelle meg at denne testen ikke betydde aktiv utvikling, og at de ikke brukte noen av «performance»-dataene mine til det, og det tror jeg på. Men det er ingen tvil om at andre utviklere tester lignende teknologi. Noen har sagt rett ut at de gjør det. Vil alle være samvittighetsfulle, spør hun retorisk.
– Vil alle be om samtykke eller kompensere skuespillerne sine med mindre de er pålagt gjennom en kontrakt?
Ashly, i likhet med mange andre stemmeskuespillere i USA, er for tiden i streik.
SAG-AFTRA, forkortet SAG, er den amerikanske fagforeningen som dekker skuespillere, stuntpersoner, dansere, sangere, og andre utøvende kunstnere innenfor de fleste medier, med unntak av teater. Stemmeskuespillere og utøvende kunstnere innenfor dataspill ble tatt ut i streik med håp om at spillselskaper vil signere hva de kaller «The Interactive Media Agreement», som vil gi utøvere beskyttelser rundt KI.
Sarah Elmaleh, som du kan ha hørt stemmen til i spill som Fortnite, Star Wars: Squadrons, Gears 5, Hi-Fi Rush og Helldivers II, og som nå jobber direkte med SAG i sin rolle som Negotiating Committee Chair, sier at SAG-medlemmer som jobber innenfor spill har vært i streik siden juli i fjor.
De fleste store spillselskapene har ikke kommet til enighet over beskyttelsene SAG vil ha i skuespillernes kontrakter rundt bruken av kunstig intelligens. Sarah sier at disse beskyttelsene inkluderer at en skuespiller skal gi samtykke om hvordan stemmen kan brukes, at selskaper skal være åpne om hvordan de vil bruke arbeidet til de involverte, og gi «rettferdig» kompensasjon.
– Det må være et etisk minstekrav for å tillate bruk av et verktøy som på mange måter er en eksistensiell trussel, og har evnen til å fjerne arbeidere og krenke deres kunstneriske autonomi på en måte som ingen andre verktøy i menneskets historie noensinne har gjort før, sier Sarah.
Hun, som mange andre, vil at skuespillere skal kunne ha muligheten til å bestemme om de vil at arbeidet sitt skal bli brukt i samspill med KI-teknologi eller ikke. Selv om mange naturlig nok er kritiske til bruken av KI, vet mange også at det ikke er en måte å fullstendig stoppe denne utviklingen.
– Vi vet at selskaper ønsker å bruke dette, slik som de ønsker å bruke hvilken som helst spirende teknologi. Det er derfor vi er i streik, fordi vi trenger beskyttelse rundt bruken, sier Ashly.
AJ LoCascio, kjent fra spill som Lego Star Wars: The Skywalker Saga og Back To The Future: The Game, samt TV-seriene X-Men '97 og Voltron: Legendary Defender, mener vi står ovenfor en mulig fremtid hvor han kan bli erstattet av sitt eget tidligere arbeid, og at mangelen på beskyttelse kan bli et stort problem.
– Vi er ved et veldig skummelt veiskille etisk rundt hva det betyr å være menneske. Et stort selskap ønsker ikke å betale noen en dagspris for skuespill når de bare kan skrive en prompt og få det samme, sier han.
Nick Apostolides, mest kjent som stemmen til Leon S. Kennedy i noen av Resident Evil-spillene, sier at han ikke vet hva han skal tenke om fremtiden.
– Jeg lever livet mitt både som optimist og pragmatiker. Disse to er noen ganger i strid med hverandre. Jeg håper at verdien av den menneskelige kunstneren aldri går tapt, spesielt ettersom yngre generasjoner blir mer relevante, selv om jeg ikke tror vi virkelig kan stoppe [teknologisk] fremgang. Det hele kan endre bransjen slik vi kjenner den. Alt vi kan gjøre er å støtte saken nå og stå opp for det vi tror på.
SAG-streiken påvirker amerikanske skuespillere spesifikt, men kampen om beskyttelser rundt KI er verdensomspennende, og mange skuespillere har endret hvilke jobber de takker ja til siden streiken begynte.
Solidaritet i Storbritannia
Norsk-amerikanske David Menkin, kjent fra spill som Lego Star Wars: The Skywalker Saga, Final Fantasy XVI, Assassin's Creed: Valhalla og Valorant, jobber i Storbritannia, hvor utøvere også kjemper for KI-beskyttelsene de fortjener.
Han tilhører fagforeningen Equity, som har delt sin støtte til SAG-AFTRA. David forteller meg at flere britiske skuespillere har takket nei til jobber i en form av protest for å støtte skuespillere i USA.
– Jeg har fått telefoner fra venner og bekjente som gråter fordi de fant ut at en skuespiller fra USA var først ment til å ha jobben de fikk. Folk har trukket seg, mens andre har fortsatt med jobben. Amerikanerne vil ikke ha det sånn, og vi vil ikke ha det sånn. En jobb skal ikke bli tatt fra noen i USA og dumpet her, og vi vil ikke bli sett på som noe mindre verdt enn våre amerikanske kolleger, sier han.
På grunn av de restriktive arbeidslovene i Storbritannia fikk ikke Equity gått ut i streik, men skuespillere håper at selskaper vil signere SAG sine avtaler slik at deres rettigheter også kan bli bedre i fremtiden. David vet hvordan det er å være et offer av KI-generering uten tillatelse, da stemmen hans har tidligere blitt klonet og misbrukt uten tillatelse.
– Vi prøver å få disse selskapene til å skrive inn i kontraktene at det vi gjør skal KUN brukes til det prosjektet vi jobber på her og nå, og at det vi sier ikke skal brukes til å generere en KI-modell som da kan brukes istedenfor oss, og at hvis vi takker ja til å la stemmene våre bli brukt eller lagt til en database, så må vi få vite hva databasen skaper eller brukes til, sier han.
David, likt som mange andre, føler at KI vil aldri kunne erstatte et ekte menneskes skuespill, og kaller KI for en «pappegøye».
Han påpeker også hvordan KI som vi har sett i film og videoer kan virke «sjeleløst». Den menneskelige følelsen kommer ikke bare fra en stemme, men også en figurs bevegelser; en annen del av jobben skuespillere ofte gjør for spill som de vil ha bedre beskyttelser rundt.
Motion Capture er skuespill
«Motion Capture», forkortet mocap, er en teknologi hvor ansikt eller kroppen til en skuespiller blir digitalisert og brukt til å animere digitale figurer. En person tar på seg en spesiell drakt, noen ganger også en type kamerahjelm eller små prikker på ansiktet, og beveger seg i et rom fylt av kameraer som tar opp bevegelsene deres.
Dette er selvfølgelig en oversimplifisering av en teknologi som stadig forandrer seg, men det viktig å påpeke at skuespillerne ikke bare gir figurer en stemme, men også bevegelser; hvordan en figur poserer når du blar gjennom et figurgalleri, hvordan et ansikt hever øyebrynene sine når de er overrasket, hvordan et monster hopper mot deg er bevegelser som kommer fra utøvere i virkeligheten.
Noen ganger er det flere personer som sammen skaper en karakter, andre ganger er det bare én. Spillet Prince of Persia fra 1989 er kjent som en av de første spillene som brukte «rotoskoping», en teknikk som først ble utviklet i 1915 hvor man tegnet en animert figur over ekte filmopptak for å skape realistiske bevegelser. Vi kan også se tidlig bruk av mocap i spill som Vixen fra 1988, Rise of the Robots fra 1994 og Mortal Kombat-serien. Og så har vi de mer kjente formene for mocap fra film i senere år, som Jar Jar Binks fra Star Wars Episode I: Den skjulte trussel og Gollum fra Ringenes herre, som gjorde teknologien mer fremtredende.
Nå til dags bruker både AAA- og indiespill denne teknologien. Mennesker eller monstre; å animere bevegelser med utgangspunkt i noe som har blitt gjort i den virkelige verdenen skaper en mer troverdig opplevelse. Det populære spillet Stray fra 2022 for eksempel brukte ekte katter i sine mocap-økter, og Dogmeat fra Fallout 4 var også basert på bevegelsene til en ekte schäferhund.
Sarah forteller meg at det har vært diskusjoner på arbeidsgiversiden om hvorvidt mocap skal telles som «performance» eller ikke, og at noen selskaper kun ser på opptak av bevegelser som data og ikke skuespill.
Dette er skuespillerne uenige i.
– Vårt argument og vår kontraktsmessige posisjon er at [mocap] er performance fordi du ansetter en skuespiller til å gjøre det. Du ber dem om å lage en figur og skape emosjonell realisme. Så det har vært uenighet om at bevegelse bare er «referanse»; at hvis du bruker kroppen din til å bevege deg, at det bare er data i systemet, noe som for meg føles litt som man fortalte Charlie Chaplin at han ikke er en utøvende kunstner, sier Sarah.
David håper også på bedre retningslinjer rundt mocap.
– Vi har sett situasjoner hvor skuespillere har møtt opp på en jobb for å gjøre stunts og det ikke var en stuntkoordinator til stede, eller hvor en [mocap] performer har møtt opp til en jobb og blitt fortalt at de må utføre en eksplisitt sex scene uten en intimkoordinator på plass. Sånn skal det ikke være, sier David.
AJ påpeker også at det finnes mange som ikke ser på stemmeskuespill på lik linje med skuespill innenfor TV og film, motion capture inkludert.
–Dessverre ser ikke store deler av bransjen på stemmeskuespill som «ekte skuespill». Jeg hører altfor ofte «Åh, du driver med stemmeskuespill? Driver du med ekte skuespill også?» Det blir sett på som mindre verdt, og da også skuespillere som en lite verdifull del av prosessen, sier han.
Del av den kreative prosessen
I mange tilfeller blir skuespillere kun sett på som del av post-produksjonen. David forteller meg at der man før kom inn som skuespiller helt på slutten av produksjonssyklusen, er det nå muligheter for å komme inn enda tidligere enn før for visse titler, og i noen tilfeller bli del av den kreative utviklingsprosessen.
– Det kan være snakk om at du blir kalt inn i begynnelsen [av utviklingsprosessen] til å lese linjer i noen timer til en database, også blir du spurt om å komme tilbake igjen i slutten av prosessen for å lese inn replikkene på nytt. Det vi ønsker er rettighetene til å si ja eller nei hvis noen vil bruke de stemmene vi har tatt opp, og vi må ha muligheten til å kontrollere hvordan vårt åndsverk blir brukt, for eksempel om de linjene fra databasen kan bli høstet og brukt til noe nytt etter prosjektet er ferdig, sier David.
AJ forteller at han har hatt opplevelser under opptak av spill hvor jobben hans ble en større del av den kreative prosessen rundt en figur på en positiv måte, takket være samarbeidet med andre personer, som gjorde figuren mer menneskelig.
– Med noe sånt som God of War Ragnarök så sa de at de skrev Skjöldr med meg i tankene, så jeg bidro utilsiktet til utviklingen av ham siden jeg var med dem på settet i fire år, og jobbet med Atreus og mange andre figurer. Jeg var ikke klar over at Eric Williams, Matt Sophos og Bruno Velezquez tilfeldigvis la merke til særegenhetene mine, sier AJ.
Det er mange historier de siste årene om hvordan motion capture kan påvirke en figur slik de fremstår i et spill. Ikke bare er det mange figurer i spill som blir animert til å se like ut som skuespilleren som har stemmen deres, men i noen tilfeller blir skuespillernes valg en del av en figurs personlighet.
– Jeg har vært heldig nok til å jobbe på noen spill med Dori Arazi, hvor vi finpusset manuset og interaksjonene hele tiden for å finne ut hva som føltes best for figuren eller scenen. Det er derfor jeg elsker å jobbe med ham, og like regissører der vi oppdager slikt sammen. Det er noe av det morsomme med skuespill som KI truer.
– Hvis du bare bruker KI får du lyder, men ingen sjel, sier AJ
200 spill har signert SAG-avtale
Sarah sier at hun har følt mye glede over å se flere prosjekter godta SAG-vilkårene siden streiken begynte. Ifølge Sarah har over 200 spill allerede signert avtalen, noe hun sier signaliserer at det de spør om ikke er umulig. Selv fikk hun muligheten til å være stemmen til en karakter i SUPERVIVE.
– Du kan se skuespillere på sosiale medier som feirer disse spillene, og lettelsen og gleden de føler når de jobber med utviklere som hedrer dem og som respekterer dem. Vi ber bare om det vi mener en hver arbeidstaker i alle bransjer i alle land rundt om i verden fortjener; samme grad av åpenhet, samtykke og kompensasjon er noe hver arbeidstaker fortjener å ha rundt bruken av [KI], hvis ikke kommer vi alle til å bli å bli erstattet, sier hun.
Foruten de over 200 spillene som har signert avtalen, kunne skuespillere som allerede var i midten av produksjon av et spill før streiken fortsette med et prosjekt.
Sarah sier at flere skuespillere både innenfor og utenfor SAG har likevel trukket seg fra disse jobbene. Ikke bare mangler disse kontraktene KI-beskyttelsene SAG vil ha, men Sarah sier også at skuespillere har uansett muligheten til å si nei siden mange er det de kaller for «dagjobber».
– Det betyr at jeg har en kontrakt ikke for hele prosjektet, men bare for den arbeidsdagen, så hver gang du kaller meg inn for en økt er det en ny kontrakt. Slik fungerer for de fleste. Noen større kjendiser gjør større avtaler som dekker hele prosjektet, så klart, men for de fleste av oss er det bare én dag av gangen, sier hun.
Utenom visse kontrakter, er man dermed teknisk sett ikke tvunget til å ta jobber, og en måte for streiken å fungere på er om alle står sammen, ifølge Sarah.
Mangel på kompensasjon
Medlemmer av SAG tjener i gjennomsnitt 1000 amerikanske dollar for én økt, som er opp til fire timers arbeid. Det høres kanskje mye ut, men som Sarah påpeker vil de fleste skuespillere ikke få mange «økter» for å fullføre rollen sin i et spill.
Sarah sier selv at hun har hatt jobber på spill som bare var en håndfull økter over flere år, og noen jobber for spill som hun fullførte på en dag.
– Så du må booke en stor hovedrolle hvert år for å få det som er den gjennomsnittlige levelønna i Los Angeles. Eller kanskje 70 mindre jobber per år. Det er veldig vanskelig å leve av spill, og folk flest klarer det ikke, sier Sarah.
I Storbritannia sier David at ting ikke har forandret seg mye siden 90-tallet. Bransjen er uregulert, og det finnes ingen konkret sum som alle må bli betalt slik som SAG-medlemmer har. Han sier også at selskaper kan tilby en «buyout», som vil si at de betaler en skuespiller en bestemt sum for å eie arbeidet deres for all tid, som med KI-teknologi gjør at dette arbeidet kan bli utnyttet på en helt ny måte.
– Her så har vi ingen kontrakter som er satt opp mellom bransjen og Equity, så det gjør det veldig vanskelig for oss å passe på at vi får godt betalt og at vi får de rettighetene vi ønsker, sier han.
Fremtiden for skuespillere
Det er vanskelig å vite hva man kan gjøre for å hjelpe. Spillindustrien består av hemmeligheter, og det er umulig å vite alt som skjer bak kulissene til en spillproduksjon.
David sier at de må opptre som «detektiver» for å få klarhet i hva de jobber med siden det er mye som ikke blir diskutert før et spill slippes.
Og vi kommer antageligvis til å se mye av dette fremover; bølger av spill som bruker KI, spill hvor skuespillere kan ha blitt byttet ut med noen som ikke er i streik, og hvor mangelen på skuespillere vil være merkbart for spillerne.
– Jeg vil be spillere lese seg opp om kampen vår og hva vi ber om, og støtte skuespillere som står i solidaritet med forbundet [SAG-AFTRA]. Mer enn det vil jeg oppfordre alle til å forstå hvorfor fagforeninger er viktige, og hvorfor kollektiv handling er viktig. Trusselen fra KI kommer ikke til å stoppe med skuespillere og forfattere – KI vil påvirke oss alle på ulike måter, sier Ashly.
– Fagforeninger er en nødvendig motpol til selskapers utnyttelse av arbeidere. Selskaper er ikke interessert i å beskytte noens karriere, sier Sarah.
Kunsten å være menneske
Skuespillere vil vite at deres likhet, stemme, skuespill og annet arbeid ikke kan bli brukt til KI med mindre de gir samtykke til det. Som skribent er dette noe selvfølgelig som jeg kjenner meg igjen i da mitt yrke også er truet av KI-genererte listeartikler og økende mangel på journalistikk som er skrevet av ekte personer.
Og som spilljournalist har det vært tungt å se nettsteder falle og talentfulle skribenter miste jobben, slik vi nå nylig så skje med Polygon. Jeg vet at nesten alt jeg skriver, om det er et enkelt søk på Google eller en post på sosiale medier, kan potensielt bli på et eller annet tidspunkt matet inn i en KI-generator som vil bruke arbeidet mitt uten min tillatelse. I motsetning til skuespillere vil jeg ikke se fjeset mitt eller høre stemmen min si noe jeg aldri ville sagt eller som jeg aldri fikk kompensasjon for – ennå.
Skuespillere kjemper en kamp som mange av oss på et eller annet tidspunkt vil bli konfrontert med.
Så hva er det vi kan håpe på vil skje når vi ser på det større bildet? Jeg prøver å være optimist, og jeg håper at skuespillere kan beholde jobbene sine, få beskyttelsene de fortjener, og fortsette å skape minneverdige figurer i samarbeid med animatorer, forfattere, produsenter og alle andre som er del av et utviklerteam. Jeg vil alltid foretrekke spill hvor figurene føles ekte ut, hvor spillmekanismer føles gode ut og hvor jeg vet at dyktige, ekte mennesker står bak.
KI-teknologi vil alltid eksistere, men forhåpentligvis kan vi skape et spillmiljø hvor KI-generering er etisk, med samtykke og kompensasjon bak bruken av folks arbeid, med klare distinksjoner om hva som er og ikke er lagd med bruk av KI, og hvor skuespillere, skribenter og andre kunstnere som ikke vil lære opp KI skal få lov å kunne arbeide uten frykt.
– Jeg vil fortsette å jobbe, jeg elsker denne jobben. Vi har muligheten til å bruke mennesker til å skape kunst, og ja, noen vil kanskje ha lyst til å bruke kunstig intelligens som et verktøy. Men ikke la verktøyet lage kunsten. Vi skjønner at folk flest ikke vil sitte å høre på skuespillere som sitter å kjefter og smeller om at de blir glemt og forlatt. Alt vi ønsker er å være med på laget, å fortsette å skape kvalitetsspill, kvalitet som spillere nå forventer, men også samtidig å få beskyttelsene vi fortjener, sier David.
Nick håper at folk som han kan fortsette å dele kunsten sin med verden, uansett hvilken form den tar.
– Jeg er en håndverker, en trearbeider, en musiker, en skuespiller og en grafittikunstner. Som kunstnere ønsker vi selvfølgelig å forsvare vår eksistens innenfor våre medier i en tid hvor alt kan simuleres. Dette er levebrødet vårt. Vi er mennesker, med ekte erfaringer som mennesker som vi bruker til å skape, uttrykke oss, forestille oss og dele det med andre.
– Hva vi gjør nå avgjør hvor ille det kan bli for fremtidige generasjoner. Men det er noen gode ting i verden, Mr. Frodo, og de er verdt å kjempe for, sier AJ.
Sofia Hariz er Gamer.no-skribent med base i Los Angeles. Alle sitatene i denne saken er innhentet av Sofia med godkjennelse fra de siterte.
