Når jeg sier at dette er regelløs fotballmoro, lyver jeg. Det er nemlig èn gyllen regel i FIFA Street: Der er ingen regler. Hvert lag består av èn keeper og tre utespillere, og de ”offisielle” kampene går ut på å komme først til fem mål. Du kan velge mellom hurtigstart, treningskamp, trening og ”Rule the Street”. Det å herske i gata er kampanjemodusen, der du selv deltar som spiller. Her er det om å gjøre å få et godt navn og rykte, i tillegg til å tjene "Skill bills". Denne valutaen brukes til å forbedre din egen spiller, som du kan forme i ditt eget eller andres bilde. Det er i det hele tatt mye i FIFA Street som kan forandres etter ditt ønske, og dermed skapes en unik spillopplevelse.
Stjernegalleri
Kampene foregår i små binger, gjerne på asfalt og grus. Ivrig fans er fraværende, og istedenfor nasjonalsanger er det supermacho oppsykning det faste ritualet før hver kamp. Selv om settingen ikke er glamorøs, så uteblir ikke fotballspillerne. Alle de store stjernene er selvsagt med, fra Beckham via Henry til Thomas Gravesen. Et lite skår i gleden er at Norge ikke er representert blant landslagene, men vi kan i det lengste håpe at dette blir rettet opp til den endelige versjonen. Ærlig talt, Australia har klart å presse seg med, hvorfor skal ikke vi få delta?
Spillets kjerne er rett og slett triksing og finting med lærkula. Plassen du har til rådighet er svært begrenset, derfor må det tekniske repertoaret være på topp. Det finnes et utall av triks du kan gjøre for å sikre ditt lag suksess, og i denne sammenheng er kombinasjoner viktig. Du får nemlig poeng for triks og mål, disse samles opp til et punkt hvor du kan utføre en såkalt ”Gamebraker”. Dette er en superavslutning som blir utført i sakte film og med roterende kamera som vil få selv svorne Matrix-fans til å måpe. Disse skuddene er virkelig kraftige saker, og treffer ballen en person i sin ballistiske bane så vil han ligge og vri seg i flere sekunder.
Smaken av asfalt blir fort en vane for våre superstjerner. Her kan du takle og dytte alt du orker, uten å måtte høre den irriterende lyden av dommerfløyta. Til tider kan det være litt irriterende å bli klippet ned hver gang du er alene med keeper, men dette er en justeringssak. Blir du tatt for ofte, ja da er du rett og slett for treg i vendingene. En annen utfordring er ballens bevegelser, denne sitter ikke alltid like ”fast” til spillerne som i for eksempel FIFA 2005. Lærkulen lever liksom sitt eget liv, og gjør spillet uforutsigbart (dermed øker varigheten).
Utenom å spille kamper kan du som sagt gjøre en hel del i forhold til laget ditt, avhengig av hvor lenge du har spilt. Nytt materiale dukker stadig opp, drakter, shorts, baller og masse mer er det flust av. Til glede for de mange (?) kvinnelige fans er selvsagt muligheten der for at gutta kan spille i bar overkropp. Du kan ikke kjøpe spillere i tradisjonell forstand, disse må utfordres til kamp. Dette koster "Skill bills", men om du vinner kampen vil stjernen bli tilgjengelig for ditt lag. Har du ikke tålmodighet til dette, finnes en egen modus der du kan sette sammen stjernelag for moro skyld.
Banene er spredt over hele kloden, på kjente steder som New York og Marseilles. Alle de ulike arenaene har unike ”egenskaper”, og det kreves ofte et bytte av spillestil for å lykkes på hver enkelt. Et unikum er den aktive bruken av ”vantet”, noe som tilføyer nye muligheter under kampene.
Pent
Miljøene rundt de ulike bingene er vellaget og virker meget autentiske. Audiovisuelle virkemidler høyner virkelig følelsen av å være tilstede, du hører rett og slett byen i bakgrunnen. Kommentatoren gjør også sitt for å underbygge den urbane følelsen spillet har. Med britisk jamaicadialekt tilbyr han kjappe kommentarer og bryter sågar ut i spontan sang innimellom. Sammen med kommenteringen serveres musikk som glir rett inn i helhetsbildet.
I et spill som dette er faktisk repriser veldig viktig, også her ser resultatet ut til å bli bra. Et nytt hjelpemiddel som gjør at du kan se repriser øyeblikkelig var ikke tilgjengelig for testing på den versjonen jeg spilte. Uansett høres dette forlokkende ut, og tanken på at man slipper menyhopping hver gang man skal se repriser, er rett og slett deilig.
En akilleshæl i fotballspill har alltid vært keeperen, og dessverre ser FIFA Street til å gå på den samme blemmen. Selvsagt kan dette forandre seg frem mot utgivelsen i mars, men da gjenstår det mye arbeid. Keeperen kan ikke bevege seg nevnelig utenfor en liten boks som kranser målet, og kan dermed ikke delta aktivt fremover på banen. Den kunstige intelligensen på de ulike sisteskansene er svært varierende, og man slipper like ofte inn daffe lomper som man redder skudd fra øverste skuffe. Mer arbeid må legges i målvakten, hvis ikke vil helhetsinntrykket lide.
En annen ting jeg stusset over var vanskelighetsgraden. Det føltes rett og slett litt for lett å vinne, selv for meg som ikke hadde spilt FIFA Street før. Dette kan ha sammenheng med en svak kunstig intelligens hos dine motstandere, og vil bli rettet opp i den endelige utgaven. Videre var det enkelte grafiske hull, der det visuelle sviktet. Dette er også en ting som er forventet å bli fikset.
Flerspiller var utilgjengelig, men tenk over mulighetene dette vil tilby. Et lite problem her kan bli hakking, noe spillet ikke tåler. Siden tempoet er så høyt, og triksene mange, må spillopplevelsen over nett flyte helt jevnt. Selv små forstyrrelser vil være til skade for denne flyten.
Konklusjon
FIFA Street ser på mange måter ut til å fri til amerikanerne, og det kan trekkes klare likhetstrekk til gatebasketkulturen i statene. Skal våre allierte i vest endelig få opp øynene for fotball som en ”kul” sport? Fortsatt gjenstår del en del arbeid med tittelen, men selv på dette stadiet ser FIFA Street ut til å bli en slager. Med nøkkelbegrep som tempo, teknikk og råskap burde spillet vekke oppmerksomheten hos de fleste fotballinteresserte.
