Etter å ha gjort det godt med Grusomme Meg, Minions og Syng i over et tiår, skjøt animasjonsstudioet Illumination virkelig gullfuglen da de fikk i oppdrag å gjøre Mario til animert storfilm for tre år siden.
Super Mario Bros. filmen var en super, sjarmerende og syltynn suppe, og gjorde det som forventet svært godt blant kinogjengerne.
Merkelig hvordan historien gjentar seg – oppfølgeren er her og også dette er en frenetisk fargeklatt av en film, hvor hissig framdrift jevnlig går på bekostning av figurene.
Til evigheten og forbi
For det er lite endring å spore i oppfølgeren, bedre kjent som Super Mario Galaxy-filmen. Handlingen er løst basert på spillet med samme navn, noe som betyr at det denne gangen bærer gjennom både stjernetåker og fjerne galakser.
Der den første filmen i stor grad handlet om Mario, Luigi, Peach og Bowser, er det tre nye figurer som står sentralt i film nummer to.
Nå er det prinsesse Rosalina som er i vansker, Bowser Jr. truer med å ødelegge Soppriket hvis han ikke får det som han vil, og underveis dukker jaggu meg også Yoshi opp.
Sammen med den originale besetningen utgjør de en svært sjarmerende enhet, og det er jevnt over underholdende å følge de helsprø ablegøyene de utsettes for. Underjordisk utforskning i endevendte pyramider og intermesso på intergalaktisk kasino er bare noen av sidesprangene, og alt er nydelig animert.
Særlig givende er det å oppdage referanser til Mario-spillene, og her leverer filmen i stor stil.
Gøyal tegneserievold
Det formelig kryr av skurker og gjenstander fra Nintendos eklektiske arkiv; hovedpersonene ruster seg stadig med velkjente «power-ups»; og man snubler stadig over nye, underlige figurer.
Illumination er som sagt veldig, veldig gode på animasjon, og det er rett og slett bare gøy å se velkjente fjes i denne fantastisk fargerike formen.
Dessverre er mange av de største overraskelsene allerede avslørt. Her har Nintendo rett og slett vært for hissige på promoteringsgrøten – hadde de vist mer måtehold, kunne filmen brått vært enda et hakk bedre.
Store, voldsomme overraskelser er det ellers svært få av i Super Mario Galaxy-filmen.
Same procedure every year, James
Dette er en formel som etter hvert begynner å bli veldig kjent, og med et par unntak er det lite tyngde bak figurene og deres handlinger. Det meste føles litt hult, med et heseblesende tempo som tar oss fra punkt til punkt uten noen som helst tid til dybde eller ettertanke.
I likhet med forgjengeren er dette en film som for det meste bare fosser over deg, og som et resultat kjenner jeg at jeg ikke klarer å bry meg nevneverdig om hovedpersonene denne gangen heller.
Mario og Luigi er spesielt intetsigende, særlig i en første akt hvor flere sekvenser føles som enkeltstående sketsjer. Slepphendt bruk av musikk og enkel posering slår kanskje an blant de aller minste, men det blir litt platt for oss over 30.
Filmen kan imidlertid være morsom, og i løpet av den drøye halvannen timen er det flere enkeltøyeblikk som treffer godt.
Også denne gangen liker jeg Jack Black som den eplekjekke Bowser – hans emosjonelle limbo er et gjennomgående tema i filmen, og mange av vitsene knyttet til figuren og hans kanossagang treffer overraskende godt, også for de litt eldre.
Men ellers blir det ofte litt for enkelt.
Konklusjon
Super Mario Galaxy-filmen er både flott og fargesprakende store deler av tiden. Dette er et univers det er vanskelig å ikke la seg begeistre av, og god bruk av skapninger, omgivelser og musikk fra kildematerialet gjør opplevelsen uunnværlig for de med hjerte for den rødkledde rørleggeren.
Her er det mye snacks for både små og store Nintendo-tilhengere, og flere øyeblikk står igjen som rent publikumsfrieri. Det funker stort sett godt.
Dessverre klarer ikke de mange referansene å bøte på det som tidvis også oppleves som en ganske hul filmopplevelse.
Handlingen går unna i et enormt tempo, og det er lite å feste seg ved. Hovedpersonene er syltynne, og med enkelte unntak er det nesten ingen emosjonell tyngde bak det de gjør. Det er rett og slett vanskelig å bry seg.
I stedet er dette en opplevelse som simpelthen fosser over deg, uten å etterlate de helt store inntrykkene. Det er veldig enkel moro.
Akkurat som sist med andre ord.
Super Mario Galaxy-filmen går på kino nå.
