Kommentar

En hyllest til baksetespilling

Husker du at vi spilte Super Mario i pysjen?

Vi bør ta frem igjen gleden som er å samle oss rundt et spill.

Nintendo / Montasje: Gamer.no

Følgende scenario har utspilt seg nylig: Jeg var litt trist og sliten av diverse livshendelser. Å jobbe hjemmefra lærte vi under korona at kanskje ikke var ideelt for oss som er tidvis plagsomt ekstroverte og selskapssjuke. Frilanslivet har variabel arbeidsbyrde og kontantstrøm, kjærligheten i Tinders tid har visse mangler, og man kan bare henge på gymmen så mye.

Så jeg spurte en venn om jeg kunne komme innom for en tekopp og litt sosialt. Med meg godt til stede foreslo han å sette på den klassiske arthouse-filmen Mean Girls.

«Nei, det er for intellektuelt, kunne du spille litt Mass Effect
«Åkei. Hvem skal jeg ligge med?»

Litt uti tekopp og spilling pekte jeg på skjermen og foreslo hjelpsomt at han burde treffe romvesnene med våpnene sine, da dette ville være gunstig dersom målet var å ikke dø og dermed vinne slåsskampen.

Mass Effect er tidvis avslappende å se på
Illustrasjon: Bioware

Peke på skjermen

Baksetegaming skiller seg fra kooperative spill, Twitch-strømming og let’s plays med denne ene handlingen: Å peke på skjermen. Situasjonen er sosial, men ikke stressende som i spill der begge sitter med kontroller, enten i samarbeid eller konkurranse.

Du kan klamre deg til tekoppen og dra vitser som eneste bidrag. Elden Ring: Nightreign er riktignok noe man gjør sammen.

Elden Ring: Nightreign ikke trøstebesøk-med-tekopp-og-kjeks-vennlig.

Samme rom

Dere er i samme rom. Det er mye man kan si til fordel for å spille Overwatch hver for seg hjemme. Det er sosialt. Det er hyggelig å bygge på samme server i Minecraft eller Valheim mens dere skravler. Mange av oss kom oss gjennom korona delvis fordi vi kunne henge digitalt. Men noe mangler...

Vi mennesker er en sosial ape – vi trenger å se fjes, det er hardkodet i oss. En populær strategi blant nevroatypiske for å få ting gjort hjemme er å be noen bare være til stede. Kanskje sitte i sofaen med mobil eller bok. De trenger ikke delta for at bretting av klær og vasking av kjøkken skal gå unna.

Samspilling

Vi kan også delta mer aktivt i samspilling.

På besøk hos en venninne nylig sjokkerte vi eldre filletantene vertskapet (sju og ti år) mens de spilte Tears of the Kingdom, da vi påpekte at vi var like gamle som Zelda og godt kjent med materien.

Fint til samspilling
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Zelda er en utmerket baksete-spillserie for familier. Spill med gåter og problemer inviterer til å finne løsninger sammen. Zeldas gåter er dessuten variabelt vanskelige. I Tears of the Kingdom skal man for eksempel bygge en fungerende robot av ulike deler. Det finnes ikke én løsning – du må prøve og feile. Bruke kreativiteten din.

Den ene filletanten på besøk jobber med brukergrensesnitt og interaksjonsdesign. Papir ble funnet frem for å tegne og forklare. Konstruksjonen av roboten ble videre støttet av nyvunnet faglig innsikt.

Kjærligheten

Og når man snakker om Zelda: Samarbeid om samme konsollkontroll er en fin paraktivitet. I et tidligere ekteskap hadde jeg samspilling av Ocarina of Time som fast juletradisjon. Pepperkaker går bra sammen med vanntempelet.

Fantastiske Blue Prince har nylig blitt en romantisk kveld eller ti i vennekretsen. Å velge rom, finne løsninger, peke på skjermen … Gåtene er så involverte og notatboka så full at spillet ender opp som noe å skravle om utover barn, oppussing og svigerforeldre. Langt utover spilletiden selv.

Dessuten er noen av oss redd for skrekkspill og foretrekker å sitte ved siden av med pute å gjemme seg bak innimellom.

Oda Rygh/Gamer.no

Søndagsmorgen i pysjen

Mange av oss har nostalgiske minner om besøk hos venner på barneskolen og å sitte sammen på gulvet en søndag morgen, foran Super Mario eller Crash Bandicoot, mens en av oss spilte. Det er på tide å finne frem denne aktiviteten igjen.

Ring en venn og spør om du kan komme på besøk. Du tar med pysj, lørdagsgodt og sukkercola. De stiller med grandis med ekstra ketchup.

Nå skal vi spille litt, sammen.

Les flere kommentarer av Oda Rygh her

Siste fra forsiden