Hva kan dataspill lære oss om politikk, makt og valg?
I forkant av årets stortingsvalg har «Reboot»-general Tim Oudenstad invitert vår egen Oda Rygh inn for å snakke om politikk i spill – fra middelalderjus i Crusader Kings til selskapsmakt i Cyberpunk 2077. Ting faste lesere og skrivekolleger vet at Oda kan litt om fra før.
Rygh stiller selv til valg for Venstre denne høsten, men forteller at engasjementet egentlig startet ved en tilfeldighet.
– Jeg hadde et litt misforstått demokratisk sinnelag, så jeg meldte meg inn i et parti mest for å være passivt medlem. Problemet er at jeg har det en venninne kaller «elevrådsenergi». Jeg klarte ikke å holde kjeft på årsmøtet – og vips driver jeg valgkamp for Venstre, forteller Oda i episoden.
For mange er dataspill først og fremst underholdning. Men i flere fiktive univers står politiske dilemmaer sentralt. I Papers Please får du rollen som grensekontrollør i et fiktivt diktatur.
– Hvis du fulgte reglene, så ble folk skutt. Hvis du ikke fulgte reglene, sulter familien din. Det som gjør det spillet så spesielt er at det er en helt tydelig Sovjet-referanse. Å være et middel for totalitær kontroll, sier Rygh.
«Altfor interessert i middelalderjus»
Crusader Kings III er kjent for å la spilleren endre lover og religion, og å bruke ekteskap som politisk verktøy.
– Du blir altfor interessert i middelalderjus veldig fort, sier hun, og beskriver hvordan små justeringer i arverett eller religion kan vippe hele riker ut av balanse.
– Du kan hoppe fram i arverekka, skyter Oudenstad inn, med henvisning til at man «kan ta livet av alle brødrene sine».
Spill kan også kommentere samtidens ideologier. I Bioshock er Ayn Rands filosofi om absolutt frihet gjort til en by under vann – som kollapser uten regulering.
– Og selvfølgelig synes Elon Musk at den åpenbare Ayn Rand-satiren Bioshock er et skikkelig bra spill, og hele internett bare «really?!», sier Rygh i podkasten.
«Dere er alle noen drittsekker»
Også bananrepublikken i Tropico tar opp spørsmålet om stemmegivning.
– Tropico er gøy fordi du teknisk sett har valg. Men den som vinner er alltid deg, sier Rygh.
Når hun selv går til stemmeurnen kommer hælene fram.
– Jeg liker å ta på meg penklær, rød leppestift og høye hæler når jeg går og stemmer på valgdagen. For meg er det en høytidelig handling.
– Samtidig er det lurt å forhåndsstemme. Man kan bli truffet av en buss før valgdagen – og da får man ikke stemt, oppfordrer (og advarer) godeste Oudenstad.
Før Rygh avslutter: – Det er lov å levere blank stemme. Det er en måte å si «dere er alle noen drittsekker» på.
