Det siste året har Gamer.no anmeldt rundt 100 spill. I tillegg har stadig flere filmer, TV-serier, konsoller og brettspill blitt vurdert, ofte til stort engasjement blant leserne.
Anmeldelser er selve hjørnesteinen i redaksjonelle spillmiljøer og ofte det som trekker de store lesertallene. Spesielt hvis det er snakk om et dataspill som mange har et kjært – eller komplisert – forhold til.
Med store lesertall kommer også ofte de sterke følelsene.
Enten man elsker spillet, eller elsker å hate spillet, så er det nesten uunngåelig at karakteren vekker en reaksjon blant noen av dem som leser kritikken.
Ikke minst når det er snakk om de «store» spillseriene.
Hvis man ser på kommentarene til noen av Gamer.nos spillanmeldelser fra det siste året, så må du ikke lete lenge for å finne anklager om at noen anmeldere er «kjøpt og betalt».
Ofte på Facebook – uten anonymitet.
For mange anmeldere så har det blitt «en del av pakka» – du får tross alt betalt for å gjøre noe som mange bare kunne drømt om.
Rune Fjeld Olsen er en av Norges mest erfarne spillanmeldere. Han har vært i gamet siden 1997, fra det som het VG Multimedia til dagens versjon av Level Up, Norges største folkefinansierte spillredaksjon.
Rune er en mildt sagt en veteran i norsk spilldekning, etter at han noe tilfeldig fikk muligheten til å ta over ansvaret for VGs spilldekning på 90-tallet.
– Jeg spurte rett og slett om jeg kunne få lage noen spillanmeldelser, og så ballet det på seg. Da Jørgen Taraldsen, som hadde ansvaret for spillsidene i papiravisa, begynte i Funcom, fikk jeg spørsmål om å ta over. Etter hvert bygde jeg opp en spillseksjon på nett og var involvert i opprettelsen av Level Up. Spill har vært mitt virke i snart 30 år.
Selv om han har mange år i bransjen møter han oss med et glimt i øyet som avslører en utømmelig entusiasme for gode spill og spillformidling.
Vi setter oss først på et bakeri på Frogner, før vi beveger oss hjem til Level Up-sjefen for å fortsette praten i roligere omgivelser. Der hvor Rune har spilt inn utallige timer podkaster og videoinnhold til glede for drøye 1900 betalende medlemmer på Patreon – og tusenvis av følgere på YouTube.
Rune deler sine personlige meninger om dataspill offentlig hver eneste uke.
Hva koster det? Og hvordan det føles å bli beskyldt for å være korrupt fordi man mener ting på internett?
– Hvor mye skal man selge sjela si for?
Før fungerte spillanmeldelser mer som forbrukerråd, forteller han. I dag er fokuset i mye større grad på en anmelders subjektive opplevelse. Men når det kommer til håndverket; selve innsatsen og entusiasmen bak en tekst, så er mye likt.
– For meg i dag så handler det fortsatt om å gjøre en grundig vurdering. Men det handler mer om å få fram min personlige opplevelse av et spill. Det finnes ingen objektiv sannhet om hva som er bra. Det eneste jeg kan gjøre, er å si hva jeg liker, og begrunne det godt.
Han forteller at dette prinsippet er Level Ups grunnfilosofi når det kommer til spillanmeldelser: Grundige, men subjektive vurderinger.
Det er også her kilden til konflikt med publikum gjerne ligger.
– Jeg får jo mye pepper fordi jeg gir for høye karakterer til ting generelt. Og mitt svar på det er egentlig at folk ikke helt forstår hvor dårlig et spill må være for å fortjene en terningkast én eller to.
Runes mest sentrale innvending mot lite kreative korrupsjonsanklager er av den pragmatiske sorten:
– Folk forstår liksom ikke hvor mye penger det måtte vært snakk om. Hvor mye skal man selge sjela si for, da?
Han gjør litt kjapp hoderegning for å svare på sitt eget retoriske spørsmål.
– Det regnestykket måtte inkludert at jeg aldri mer kan jobbe med spill. Jeg kunne aldri ha laget flere anmeldelser. Så jeg måtte ha fått 100 millioner kroner for det.
Det er selvfølgelig sagt med et glimt i øyet. En fascinasjon, kanskje nysgjerrighet, for dette alternativet universet som blir skapt i hodet når vi prater om det.
Han understreker at han aldri har blitt tilbudt penger for en karakter, og han vet heller ikke om noen som har fått et slikt tilbud.
– Jeg har aldri hørt om noen som har tatt imot penger for en karakter. Den typen beskyldninger har nok også kommet fordi det er en del useriøse aktører internasjonalt. Som ikke har noe med verken Level Up eller NRK eller Gamer å gjøre.
– Det er en så essensiell del av mediemangfoldet og informasjonsflyten i et samfunn at noen sitter der og bare mener noe fordi de mener det er viktig å mene det, enn at noen har betalt dem for å mene det.
Presset fra publikum
Selv om han ikke selv har opplevd at noen har prøvd å kjøpe god omtale, medgir Rune at deler av spillbransjen på andre måter jobber for å forme kritikeres meninger. Han husker spesielt da han i VG-tiden satt på et luksushotell i London og spilte et storspill med en representant fra en av verdens største utgivere i sofaen ved siden av seg.
– Jeg husker at jeg tenkte at det ikke var greit.
I Level Up har de strenge etiske retningslinjer, sier han. De takker nei til å reklamere for aktører spillbransjen. Turer vurderes utelukkende på redaksjonelt utbytte, og merkes tydelig hvis reisen er betalt av en kommersiell aktør – selv om de stadig diskuterer om dette er riktig praksis. Gaver takkes jevnlig nei til.
Forholdet til de store aktørene i spillbransjen er ikke alltid like enkelt når du skal opptre som en ryddig norsk journalist med Vær Varsom-plakaten i ryggen.
Rune mistenker at han kan ha blitt svartelistet av utgivere fordi han har gitt en lav karakter til et spill, men han har aldri følt på et press for å gi en god karakter. Presset er heller fra publikum.
– Det er et press der, ikke bare fra utgivere, men fra publikum. Du vet at hvis det kommer et storspill som mange har gleda seg til, og anmelderen er negativ, så kan det hende at man virkelig får høre det.
Rune mener mistillit ikke er unikt for spillkulturen, men at spillentusiaster er «kanskje hakket mer i skyttergravene» enn andre fans. Han mener anmelderens ansvar er å klargjøre premissene.
– Det sitter litt langt inne at mange ikke helt forstår at en anmeldelse ikke er noe annet enn én persons subjektive betraktning av noe. Og at det å trekke inn objektivitet i en anmeldelse er umulig.
Hunden Fernet romsterer under bordet mens samtalen beveger seg over på internettkultur, og hva det internett har blitt. Et sted preget av algoritmer, polarisering og skyttergravskrig. Han mener motgiften til denne mistilliten og polariseringen er brukerfinansiert innhold.
– Vi er litt avhengig av å ha et kvalitetsbevisst publikum som er interessert i å betale faktiske penger for å få det innholdet. Vårt publikum er de som støtter oss på Patreon.
Level Up eksisterer fordi 60 til 70 prosent av inntektene kommer fra frivillige givere. Dette gir dem friheten til å tåle at de taper andeler på YouTube og Twitch, og likevel kunne ha en uavhengig stemme og lage unikt innhold.
Innhold som Runes essay-videoserie «Ludo Ergo Sum», som etter sigende har kostet en betydelig mengde arbeidstimer å produsere. Det er ikke gitt at et norsk mediehus ville finansiert noe slikt, verken nå eller for ti år siden.
Og selv om det ikke er noen dans på roser å være folkefinansiert – Level Up-redaksjonen har flere ganger hatt store streamprosjekter for å rekruttere flere støttespillere – så gir en trygghet. Også når enkelte hisser seg opp på grunn av et terningkast.
– Det er bare en annen persons mening. Hele verden trenger ikke å være enig med deg i din mening. Vi er uenige. Om alt som er subjektivt, er vi uenige.
– Etter alle disse årene vet jeg at min integritet er det eneste jeg har.
For ordens skyld: Undertegnede har tidligere, i perioder, støttet Level Up på Patreon med mindre månedlig beløp.
