Når vi snakker om «spillhøsten» er det som regel i konteksten av alle de nye spillene som står på rekke og rad for lansering i denne perioden. Samtidig kan høsten være en fin tid å sette seg ned med noe man ikke har spilt før, nå som sommervarmen gir slipp og innekveldene står i kø.
Denne tiden på året kan være både fin, mørk og litt melankolsk, og det fikk meg til å tenke på et knippe spill som føles som høst. Her er noen koselige, skumle og stemningsfulle høstspill.
Night in the Woods
Det første bildet jeg fikk i hodet for å skrive denne saken var høstbladene på bakken i byen Possum Springs. Hvis du ikke har stiftet bekjentskap med Night in the Woods, er det bare å finne frem pleddet og benke seg.
Night in the Woods handler om den antropomorfiske katten Mae som flytter tilbake til hjembyen sin etter å droppet ut av universitetet. Spillet forteller en rørende og relaterbar historie om livets opp- og nedturer, med en utrolig flott presentasjon og et tredimensjonalt rollegalleri. Det handler om å vokse opp, feile og finne seg selv, og pakker det inn i en fin, sarkastisk ung-voksen-fortelling som alle burde oppleve.
Jeg har bare spilt gjennom historien én gang, men den sitter sterkt i minnet, selv etter åtte år. Hvis du er en spiller med sansen for følelsesladde historier og høstvibber er det med andre ord bare å få det spilt med en eneste gang.
Resident Evil 2
Strengt tatt er det mange spill i Resident Evil-serien som gjør seg godt på en regntung høstkveld, men hvis jeg skulle velge ett som peker seg spesielt godt som høstunderholdning så må det nok være Resident Evil 2. Ikke bare er det et av høydepunktene i serien, det utspiller seg også over en kald septembernatt.
Du spiller som den nyutdannede politimannen Leon S. Kennedy og motorsykkelkjøreren Claire Redfield, som ankommer Racoon City noen måneder etter hendelsene fra det første spillet i serien. Claire leter etter den forsvunne broren sin, mens Leon prøver å nøste opp i gåtene rundt den (åpenbart onde) Umbrella-organisasjonen. Claire og Leon har hver sin historiedel, og for å låse opp slutten på spillet må du gjennom begge delene.
Reisen deres involverer mye krangling med zombier, gåteløsing i en ekstremt merkelig politistasjon og å løpe fra en veldig skummel mann med hatt.
Det er et brillefint og oppslukende skrekkspill, uansett om du spiller nyversjonen fra 2019 eller originalen fra 1998. For nye spillere holder jeg nok kanskje en knapp på den oppussede utgaven, men du kan egentlig ikke gå feil her.
Life is Strange
Jeg har et gigantisk «soft spot» for DON'T NOD sitt historiedrevne ungdomsdramaspill, og høsten er perfekt tidspunkt for et gjensyn. Life is Strange handler om den 18 år gamle fotografistudenten Max Caulfield som nettopp har returnert til hjembyen sin, Arcadia Bay, ikke helt ulikt premisset i tidligere nevnte Night in the Woods.
Spillet har en stilig tidsreisevri, hvor du kan spole tilbake samtaler for å løse gåter og låse opp nye dialogvalg. Jeg liker også godt hvordan spillet får frem identiteten i den vakre, og ved første øyekast uskyldige, småbyen.
Rosinen i pølsa er nok likevel den følelsesladde hovedhistorien, som utspiller seg over fem episoder. Max og Chloe er to helt uforglemmelige spillfigurer, og sistnevnte er spilt av selveste Ashley Burch (Aloy i Horizon-spillene).
Du blir kjent med disse to rollefigurene som knytter bånd på nytt, mens du utforsker et litt Twin Peaks-aktig mysterium med mange interessante vendinger underveis og ispedd litt herlig, småklein ungdomsdialog.
Hvis du allerede har spilt Life is Strange, kan også den ene oppfølgeren – True Colors – være verdt en titt. Der er det faktisk enda mer høstvibber, selv om spillet kanskje ikke når helt opp til originalen.
Silent Hill 2
Silent Hill 2er et ikon i grøssersjangeren. De tåkelagte gatene, bygningene og labyrintene føles som et surrealistisk febermareritt av verste sort. Dette spillet scorer kanskje lavt på høstkos-skalaen, men for grøsserfansen er dette noe man ikke burde gå glipp av.
I fjor fikk vi en flott modernisering av spillet fra polske Bloober Team, som nylig imponerte igjen med det aktuelle romgrøsserspillet Cronos: The New Dawn.
Jeg var skikkelig imponert over hvor sterkt nyversjonen leverte, og det siste året har jeg jaggu spilt gjennom spillet en gang til. Selve byen Silent Hill føles definitivt høstaktig, og det grå, deprimerende været i byen fungerer veldig fint som et bakteppe for den sørgelige tematikken i spillet.
Lydbildet er vanvittig effektivt, og reisen du tar sammen med hovedpersonen James er verdt å oppleve med egne øyne og ører. Nyversjonen fungerer dessuten veldig fint som en introduksjon til serien, så jeg foreslår å hoppe inn her. Jo mindre du vet, jo bedre.
Ori and the Will of the Wisps
Jeg nevnte at vi skulle innom spill som gir godfølelse, men en mer riktig beskrivelse av dette spillet ville kanskje være at det vekker mye følelser. Ori and the Will of the Wisps er det vakreste plattformspillet du får kjøpt.
Det plukker opp trådene der det første spillet slapp, og du blir kjent med en drøss av nye figurer – både venner og fiender. Det må kanskje nevnes at ikke hele spillet foregår i høstmiljøer, men jeg føler det er nok høstemning over det til å kvalifisere til lista.
Det er definitivt en historie av det melankolske slaget, som illustreres tydeligere av Gareth Coker sine sørgelige strykertoner.
Jeg valgte å fokusere på oppfølgeren denne gangen fordi høststemningen er et lite hakk tydeligere der enn den var i det første spillet, men begge spillene burde oppleves sammen. Bare husk å ha servietter klare til å ta imot tårene.
Alan Wake 2
Jeg anmeldte Remedys fantastiske mesterverk Alan Wake 2 for to år siden, og siden har jeg bare blitt mer imponert. Jeg elsker det David Lynch-aktige universet Remedy har funnet opp, og hvordan de lar særegenhetene sine skinne mer gjennom for hvert spill de slipper.
13 år etter hendelsene fra det første spillet, ankommer FBI-etterforskeren Saga Anderson småbyen Bright Falls. Hun leter etter en savnet person, og reisen leder henne inn på sporet av en viss langhåret forfatter.
I likhet med Resident Evil 2 er dette en todelt historie, men i Alan Wake 2 kan du faktisk velge hvilken rekkefølge du vil oppleve sidene av hvert kapittel i. Sagas oppdrag foregår i skogene og landsstedene rundt Bright Falls, mens Alans oppdrag tar deg gjennom en forvrengt, mørk storby på jakt etter svar.
Jeg har fulgt med på Remedy siden det første Alan Wake-spillet, men det var oppfølgeren som gjorde meg til en skikkelig fan. (Det er forresten ikke med vilje at alle grøsserne på lista slutter på tallet 2, sånn bare ble det denne gangen.)
Grand Theft Auto IV
Jeg må bare innrømme først som sist – jeg måtte bruke Google for å sjekke om dette spillet faktisk foregår på høsten, og fant ut at det dessverre ikke gjør det.
Likevel er det mye med været, fargepaletten og det dystre, realistiske uttrykket til denne klassikeren som gir sterke høstvibber for meg. Grand Theft Auto IV forteller historien om serbiske Niko Bellik som kommer til USA i jakten på et bedre liv, og blir dratt inn i en spiral av eskalerende problemer med voldelig kriminalitet.
Da spillet kom ut fikk det mye ros for filmatisk historiefortelling, innlevelse og en godt realisert by, men også kritikk for å legge morofaktoren man forventet fra serien på hylla.
Det fjerde hovedspillet er ikke det som blir snakket mest om i ettertiden, men det hadde en litt jordnær og deprimerende schwung over seg som gjør det interessant i kontekst av resten av serien. Kanskje det kan være verdt et høstgjensyn mens du venter på det neste Rockstar-eposet?
Eller kanskje du har et annet forslag – Hva er ditt høstspill?
