Samarbeid i praksis
Kameraet i kooperativt modus følger alltid en av spillerne, og hvis den andre havner utenfor skjermen kan han eller hun se hvor han er ved hjelp av en pil i kanten av spillskjermen. Dessuten er det enkelt å flytte kameraet fra den ene spilleren til den andre. Systemet foregår overraskende godt i praksis, men det er selvfølgelig ikke perfekt; skulle det vært perfekt måtte hver spiller hatt sin egen monitor eller tv, slik at han hele tiden hadde full kontroll over karakteren sin. Delskjerm hadde ikke fungert særlig godt i dette spillet, men det kunne kanskje vært en idé å implementere et minikamera i et hjørne eller noe liknende, som kunne følge med på den andre spilleren når denne er separert fra spilleren i fokus.
Som sagt fungerer imidlertid kamerasystemet overraskende godt. I og med at spillerne stort sett holder seg sammen uansett, og sannsynligvis også sitter i samme rom og kan kommunisere verbalt under spillingen, skaper systemet langt mindre kluss enn det en skulle tro det ville gjøre. De fem tenåringene i spillet har alle sine egne evner og egenskaper - Ashley kan bruke to pistoler samtidig og er ekspert på Tae Kwon Do, journalistspiren Josh er flink til å legge merke til ting som kan plukkes opp, Shannon er flink til å helbrede andre spillere, Kenny er idrettsnerden i gjengen og har svært gode fysiske egenskaper, mens Stanley er ekspert på å dirke låser.
I tillegg til det faktum at to er vanskeligere å drepe enn én, er det flere anledninger hvor samarbeid er viktig. Tidlig i spillet vil dere, for eksempel, måtte komme dere raskt ut av et rom hvor døren er sperret av en stor og tung kasse. I samme rom befinner det seg et sint monster, og mens den ene spilleren dytter unna kassen bør den andre oppholde dette monsteret. Ellers vil dere ikke rekke å få unna kassen før monsteret er over dere. Litt senere i spillet kommer dere over en ventilasjonspassasje som dere må inn i, og da må den ene karakteren klatre opp på den andre for å rekke opp.
Lyssky fiender
Monstrene du møter i Obscure er noen fæle beist, men de har én stor svakhet: De tåler ikke sterkt lys. Derfor kommer naturligvis lommelykter godt med når vennegjengen utforsker den mørke skolen, og ved hjelp av tape kan disse kombineres med pistoler og lignende. Normalt lommelyktlys gjør ikke mye skade, men ved å holde inne en knapp vil lyktene avgi mye kraftigere lys, samtidig som batteriet tappes skremmende raskt. Heldigvis finnes det også andre, mer fantasifulle måter å gjøre omgivelsene mindre levelige for monstrene (som å knuse vinduer og slike ting).
Utenom det å bekjempe monstre består mye av spillet av å utforske de forlatte skolebygningene, hvor dere finner ulike dokumenter som gradvis gir et bilde av hva som egentlig har skjedd og hva dere skal gjøre for å komme ut av situasjonen i live. I tillegg finner dere en rekke ulike saker og ting som må brukes for å løse problemer, i typisk eventyrspillstil (for å komme gjennom den tidligere nevnte ventilasjonspassasjen må dere, for eksempel, åpne et panel ved hjelp av et skrujern). Dessuten er dere ikke de eneste som er innesperret på skolen, og dere vil treffe på andre karakterer som kan hjelpe i ulike situasjoner.
Konklusjon
Obscure kan vise seg å bli en svært spennende tittel. Fokuset på samarbeid gjør at spillet kommer i en viss særklasse i forhold til andre spill i samme sjanger, og når du dessuten får samarbeide med en annen spiller i stedet for en ansiktsløs kunstig intelligens, blir det hele langt mer interessant. Systemet med to spillere fungerer greit i den tidlige versjonen vi fikk ta en titt på, men vi må innrømme at det nok er mulig å gjøre det enda litt mer brukervennlig. Obscure er ganske skummelt til tider, og takket være stemningsfull grafikk og lyd klarer det å opprettholde en guffen atmosfære. Som enkelte andre spill i sjangeren er det ikke fullstappet med fiender, men når de først kommer er de ofte veldig vanskelige å få has på. Obscure kommer til PS2, Xbox og PC i september.
