Anmeldelse

Postal 2

Postal 2 trenger vel ingen introduksjon. Spillet er minst like kjent som de absolutt største titlene på PC, og grunnen er enkel: Spillet inneholder ekstremt mye vold, og vold vekker oppsikt. Spørsmålet er naturligvis om spillet kan tilby noe utover denne volden, og svaret er overraskende nok et klart ja.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5

Dette er etterfølgeren til det spekulative spillet Postal, fra 1997. Forgjengeren var et relativt middelmådig skytespill med mye blod og gørr hvor handlingen ble sett med fugleperspektiv, og med unntak av volden og navnet er det svært lite som skulle tilsi at Postal og Postal 2 har noe særlig med hverandre å gjøre. Denne etterfølgeren benytter seg av Unreal-motoren og er et førstepersons skytespill med noen små adventure-aktige elementer. Der eneren kun var brutal og spekulativ er toeren mer en slags slapstick-versjon av Quentin Tarantino.

Velkommen til Paradise
Spillets handling skjer i den lille byen Paradise, som i utgangspunktet ser ut som en typisk Amerikansk småby. Det er den antakelig ikke (jeg vet at situasjonen "over there" har blitt ganske så sinnssyk, men så ille som dette er den nok ennå ikke). Befolkningen er bevæpnet til tennene og har ekstremt dårlig humør. Du spiller en flippsjegg-utstyrt fyr med solbriller og skinnjakke som rett og slett heter Postal Dude. Han og hustruen (referert til som "Postal Dude's bitch" i manualen) har nylig flyttet til Paradise i forbindelse med at P. Dude har fått jobb hos spillselskapet Running With Scissors. De bor for øyeblikket i ei campingvogn i en bakhage.

Spillet foregår over ukas fem arbeidsdager, og etter som uka går blir situasjonen i Paradise verre og verre. På hver av dagene har du en liste over ting du må gjøre. Oftest er dette helt normale ting - kjøpe melk, gå i banken, levere ei bok på biblioteket, osv. Mange ganger er det mulig å utføre disse oppgavene uten å foreta seg noe spesielt i det hele tatt. Skal du kjøpe melk er det bare å gå inn i butikken, finne melka, stå i kø, betale og gå ut. Helt greit. Men oftest skjer det ett eller annet sprøtt som setter livet ditt i fare, og du må kjempe deg ut av situasjonen. På den første dagen skal du f.eks. hente lønningssjekken hos Running With Scissors. Når du kommer bort til bygningen deres oppdager du en gjeng med gulkledde mennesker på utsiden som roper dårlige slagord mot voldelige dataspill ("games are bad, they make you mad!"). Når du går inn for å motta lønnslippen din bestemmer disse seg for å storme bygningen og drepe alle i den, inkludert deg. I akkurat denne situasjonen kan du rett og slett bare stikke av og la RWS-folkene ta seg av inntrengerne, men senere i spillet blir du stort sett tvunget til selv å gripe til våpen.

I Paradise er det mange sprø folk som ikke tar fem øre for å skyte deg eller andre om de skulle få lyst til det. Derfor har byen også en unaturlig høy polititetthet. Hvis du eller noen andre skulle trekke fram et våpen og en politibetjent får se det vil betjenten ta affære. Du får da vanligvis muligheten til å droppe våpenet ditt og la politibetjenten rolig arrestere deg. Det å gå i fengsel betyr ikke slutten på spillet, og du kan lett rømme derfra. Hvis du velger å ikke adlyde politibetjentens ordre, bør du enten løpe eller skyte, for da kommer han eller hun til å åpne ild og be om forsterkninger. En liten måler viser hvor interessert politiet er i deg, og denne går gradvis ned når du er i skjul. Skulle du begå flere lovbrudd eller motsette deg arrestasjon vil den gå opp. Det greie med politifolkene er at de beskytter deg på lik linje med alle andre sivile, så lenge du ikke har noe våpen fremme.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5

Siste fra forsiden