Medietilsynet - Barn og medier 2022

Stor nedgang i jenter som spiller dataspill

Medietilsynet peker på trakassering og stygg språkbruk som mulige grunner.

Jentene faller fra i spillingen.
www.lyncconf.com/ (CC BY 2.0)

En ny rapport fra Medietilsynet peker på at andelen jenter som spiller i Norge har falt de siste årene. Tallene har falt til samme nivå som i 2018, etter en oppgang i forrige rapport i 2020.

For ordens skyld: Tallene fra forrige rapport ble hentet inn mellom desember 2019 og januar 2020, altså før koronapandemien inntraff.

Størst fall blant de eldre jentene

Totalt er det 17 prosent færre jenter i alderen 9 til 18 år som spiller. Det største frafallet er blant de eldre jentene på 15 til 18 år – der andelen har falt fra seks av ti i 2020, til under halvparten i 2022. Samtidig holder andelen jenter fra 9 til 11 år som spiller seg mer stabil.

Guttene spiller fremdeles mer enn jentene, men frafallet er større hos jentene.
Skjermbilde fra Medietilsynets rapport

– Forskning viser at barn som spiller får bedre digitale ferdigheter, får større teknologisk forståelse, blir bedre på å samarbeide og på oppgaveløsning enn andre barn som ikke spiller. Derfor er det en utfordring for samfunnet at mange jenter dropper spillingen tidligere enn det guttene gjør, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet om tallene.

For guttene er det et svakere fall: 92 prosent av guttene melder at de spiller dataspill i 2022 mot 96 prosent i 2020.

Totalt spiller tre av fire mellom 9 og 18 år dataspill på enten mobiltelefoner, datamaskiner eller spillkonsoller. Andelen har totalt falt med 10 prosent de siste par årene, og det er i hovedsak jentene som står for brorparten av nedgangen.

LES OGSÅ: Ny forskning hevder at barn som spiller utvikler bedre hukommelse og impulskontroll »

Peker på flere mulige grunner

Rapporten inkluderer noen forklaringer på hvorfor jentene faller fra i spillkulturen. Blant annet pekes det på at 20 prosent av jentene på 9 til 10 år melder at de ofte blir lei seg på grunn av at de får stygge kommentarer når de spiller. Til sammenligning melder 8 prosent av guttene i tilsvarende alder om det samme.

Det vises til en rapport fra Medietilsynet om hatefulle ytringer der barn selv beskriver at kommentarer som er ment å terge og lage humor på å rakke ned på særlig jenter.

I en studie fra 2016 av Kristine Ask, Stine H. Bang Svendsen og Henrik Karlstrøm, kommer det blant annet frem at spesielt kvinner opplever at seksuell trakassering i nettspilling gjør det vanskelig å «koble av» i spillet.

Tallene fra tidligere rapporter målt opp mot årets rapport.
Skjermbilde fra Medietilsynets rapport

Rapporten «Bug or feature? Seksuell trakassering i online dataspill» fra Kristine Ask og Stine H. Bang Svendsen viser også til at mange kvinner finner strategier for å bøte på at de føler seg som en mineoritet – for eksempel melder i underkant av halvparten av kvinnene i utvalget at de valgte å skjule informasjon om eget kjønn.

Medietilsynet trekker også frem en rapport fra KORUS øst fra 2021 som tok for seg spillvanene til elevene i to klasser: en 9. klasse på ungdomsskolen, og en 1. klasse på videregående skole. Der nevnes flere grunner til at jenter på 13 til 16 år trekker seg vekk fra spilling:

  • Sosiale medier erstatter en tidligere spillinteresse.
  • Spilling anses som barnslig blant jentene, men gir høy status blant guttene.
  • Jenter har færre spillfigurer å identifisere seg med – kvinnene i spillene fremstår som hjelpeløse eller mer seksualisert enn mennene.
  • Det legges større vekt på lagspill.

Medietilsynet etterlyser nå tiltak, og oppfordrer myndighetert, spillbransjen og spillerne selv til å jobbe sammen om å stoppe utviklingen og sørge for en bedre kultur.

– Vi har mye å vinne på å skape en inkluderende dataspillkultur, der jentene både har lyst til å delta, og deltar, på lik linje med guttene. At noen slutter med dataspill på grunn av stygg språkbruk og trakassering basert på kjønn, er en utfordring vi som samfunn må ta på alvor, på samme måte som vi tar tak i kulturutfordringer, mobbing og trakassering i andre sammenhenger, sier Velsand.

LES OGSÅ: Under pandemien spilte barn mer. Det bekymret foreldrene »

Medietilsynet Barn og spilling

Les også

Siste fra forsiden