Anmeldelse

Skate 2

Skate var stort, friskt og hadde et kontrollsystem tatt rett ut av læreboka. Rullebrettkjøring har aldri vært mer fengslende, og samtidig befriende, enn i EAs kremspill fra 2007. Nå er oppfølgeren her, og spillet har blitt enda større, mer ekstremt og med enda flere triks. Nå er det ikke alltid slik at mer av alt gir et godt sluttresultat. Byen San Vanelona var jo allerede en fin tumleplass for de som liker rullende planker.

Heng deg på

Vis større

Trailer: Skate 2 #5


Nygammel by

I Skate 2 ferdes du rundt i New San Vanelona, der miljøene er enda mer varierte og sikkerhetsvaktene enda strengere. Skatere ses nemlig ikke på med stor kjærlighet her, og du behandles som en punchingbag vel så ofte som den triksekongen du faktisk er. Spillet er oppdragsbasert. Du får oppdrag av andre profesjonelle skatere eller skateboardmagasiner som vil ta bilde av deg eller filme deg i aksjon. I tillegg er det flere bonusoppdrag, slik som et helsefarlig kappløp fra byens høyeste punkt og ned til lavlandet – gjennom tett biltrafikk og menneskemengder, selvsagt.

Når du klarer oppdrag tjener du penger. Dette kan selvsagt brukes på mengder av fett utstyr, som også låses opp etter hvert som du avanserer. I Skate 2 kan du også bruke pengene på gode hjelpere. Enkelte deler av byen nemlig er «ødelagt» for oss som liker rullebrett. Gelendere er fulle av klosser og aggressive vakter flyr rundt som rabiate bikkjer. Frykt ikke, løsningen er her.

For en viss sum kan du tilkalle hjelpere som fjerner hindringer, holder sikkerhetsvakter på avstand og tømmer bassenger for trikseorgier. Han som banker opp vakter er for øvrig MTV-kjendis Rob Dyrdeks gigantiske livvakt, det er nesten verdt pengene alene å se ham spurte rundt i sin jakt på den privatansatte ordensmakten.

Håndstående er lekkert og spektakulært.
Håndstående er lekkert og spektakulært.

Oppdrag, pengebruk og race. Etter at du har laget din egen skater blir spillets historiealibi bare en parentes i forhold til den følelsen det gir å ha en hel by under dine hjul. Det å bare suse rundt og utforske er uhyre behagelig, ja dette er nesten GTA på skateboard, minus mafia og våpen. Kontrastene i byen er flotte, og det er så mange spennende steder å gjøre triks på at det nesten er umulig å gå lei.

I Skate 2 kan du også ta beina fatt, noe som er den største nyvinningen siden forgjengeren. Dette er i seg selv en god idé, og uavhengigheten til brettet gjør at skateren hopper av istedenfor å gå på snørra hver gang man dulter borti en fortauskant. Dessverre er ikke fyren (eller dama) du styrer like smidig til fots som til hjuls. Styringen føles treig og klønete, og derfor hopper man ikke av brettet om man ikke absolutt må. Når man har fått til skatebiten så flott, der tilnærmingen er mot realisme, er det et mysterium for meg at gådelen er såpass svak.

Flyttelass

Hvis du først skal tasse rundt på dine nyinnkjøpte joggesko kan du bedrive tiden med å flytte på flere av objektene i miljøet rundt deg. Her kan du ommøblere som du vil, og lage heftige hopp av ramper eller gi deg selv glitrende grindemuligheter ved å stille opp gjerder eller stolper slik du selv ønsker det. Dette er mer en bonus enn noe annet, siden det bare er et fåtall av oppgavene du får som krever at du gjør en liten plasseringsjobb for å lykkes. Her gir det spillet en aldri så liten gåteløsningsdimensjon, noe som gjør oppgavene desto deiligere å mestre.

Action på et syltynt underlag.
Action på et syltynt underlag.

Det er først og fremst triksene og kontrollsystemet som definerer Skate 2. Her har du mengder av triks å kose deg med, og du kan bygge enda fetere kombinasjoner enn tidligere. For å tjene poeng må du nemlig kjede sammen triks innen et visst tidsvindu, så her nytter det ikke å spesialisere seg på ett eller to kule triks. Variasjon og kjeding er nøkkelen til suksess her.

I de fleste spill der figurutvikling står sentralt er det slik at fyren du styrer utvikler seg inne i spillet, og får stadig bedre attributter. Her er Skate 2 unikt. Det er nemlig du og dine hender som avgjør fremgangen til din skater. Det glitrende kontrollsystemet, der høyre styrespak står sentralt som trikskontrollør, er fortsatt midt i blinken.

Kontrollen føles som et herlig bindeledd mellom deg som spiller og skateren på skjermen. Du kjenner nesten overflaten på brettet der du hopper og spretter rundt, og det er ikke noe som tilfredsstiller mer enn å lykkes med noe du har trent på lenge. Til gjengjeld kan det også være svært frustrerende når du ikke klarer brasene, selv etter flere titalls forsøk. Balansen her er hårfin, og det er klart at noen av oppgavene stiller litt urimelige krav. Men som sagt, det glemmer du når oppdraget er utført. Da trekkes smilebåndene mot himmelen, og er du som meg fyker en knyttet hånd i været og «yes!» bryter den høyst lokale lydmuren.

En skaters drømmepark.
En skaters drømmepark.

Spøkelse

Noe som ikke er like imponerende er den kunstige intelligensen. Det er greit at biler oppfører seg aggressivt og nesten ikke registrerer at du eksisterer, men jeg synes fotgjengere og andre skatere også er litt vel sløve. Kollisjonssystemet er slikt sett ikke noe særlig, og jeg synes omgivelsene burde vært mer oppmerksom på deg. Mulig det er bare egoet mitt som snakker her, men se til pokker å legg merke til meg!

Siden byen har blitt litt mer fremmed er det deilig å ha et kart i din virtuelle innerlomme som gir en god oversikt. Her kan du bla igjennom alt av oppdrag og steder som er låst opp for deg, og du kan enkelt og greit teleporteres dit du vil. Dette kartet er også kjekt å ha når du bedriver friskating, siden man lett kan rulle seg vill når vinden blafrer i håret og solen skinner på asfaltjungelen du er herre over. Det er også en blogg i spillet som hele tiden oppdateres med nyheter og oppdrag, navnet er kledelige Slappy’s.

Det virker som om Burnout Paradise har inspirert dette spillet en smule. I Skate 2 har vi noe som heter Hall of Meat, som går ut på å samle så mye poeng som mulig ved å skade deg selv. Det vil si å finne de farligste stedene i byen og slenge deg av brettet for ultimat skade. Du kan også styre skateren mens han svever gjennom lufta, slik at du kan streife innom en bil eller lyktestolpe på din voldelige ferd. En helt ok fysikkmotor gjør faktisk dette til et lite spill i spillet, og underholdningsverdien er så absolutt tilstede.

Byen er vakker ved solnedgang.
Byen er vakker ved solnedgang.

Visuelt er det først og fremst detaljnivået som har fått et løft siden sist, denne byen har alt! For New San Vanelona føles virkelig som en storby, og variasjonen er flott – fra en gigantisk demning i høyden til flotte strandpromenader nede ved kysten. Animasjonene til skateren din er imponerende, særlig med tanke på antall triks – det vil si, helt til han går av brettet. Da ser det hele litt mer underlig ut.

Skillelinje

Det er et lite skille mellom versjonene på Xbox 360 og Playstation 3. Selve håndkontrollen er en smakssak, og for min del føles den på 360 litt mer solid til denne typen spill. Når det gjelder lasting tar det litt lengre tid på 360 enn PS3. På Sonys konsoll opplevde jeg også merkbar hakking under spillingen, noe som etter hvert ble litt irriterende – uten at det på noen måte ødela spillopplevelsen for min del.

Lydbildet i Skate 2 fortjener all den skryten det kan få. Forholdet mellom brett og underlag er i så måte orgasmisk. Med en kontroll som vibrerer blir opplevelsen total der du skifter fra underlag til underlag på din ferd gjennom New San Vanelona. Musikken er kul og variert, dette er skatetoner på sitt aller beste! Stemmegivningen bærer preg at vi har med amatørskuespillere (les: proffe brettkjørere) å gjøre, men det er mer sjarmerende enn noe annet.

Luftige svev som dette kiler i magen.
Luftige svev som dette kiler i magen.

Lokalt kan fire spillere utfordre hverandre på tur i flerspillermodusen, i samme stil som i spill nummer én. Over nett har man også latt seg inspirere av siste Burnout. Et par enkle knappetrykk får deg sømløst over i nettverdenen der du kan hygge deg sammen med venner og ukjente. Her kan dere bare fyke rundt og kose dere, eller konkurrere i skikkelige konkurranser – både som individuell utøver og i grupper. Dette er både morsomt og sosialt, og det blir spennende å se hvordan nettbiten utvikler seg når litt flere slipper til på utgivelsesdatoen.

Konklusjon

Skate 2 tar kanskje ikke stormskritt fra det første spillet i serien, men utviklingen er velkommen og ikke så omveltende at spillet ikke blir til å kjenne igjen. Selv om det er klønete løst er det fint å kunne hoppe av brettet, det sparer spilleren for mye hodebry. Dessuten er antall triks kraftig oppjustert, samt at New San Vanelona er mer variert i sitt bybilde. En fin flerspiller over nett er en bonus. Litt slett kunstig intelligens og noen småproblemer når det gjelder ytelse skyves i bakgrunnen. Alt i alt er dette herlig nektar for spillglade skatefans der ute.

Vurdering


Skate 2 PS3

Skate 2 X360

Skate 2 PS3 PS3 8/10 X360

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 22. januar 2009
  • Plattform: PlayStation 3
  • Utgiver: Electronic Arts
  • Utvikler: EA Black Box

Skate 2 X360 X360 PS3

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 22. januar 2009
  • Plattform: Xbox 360
  • Utgiver: Electronic Arts
  • Utvikler: EA Black Box

Kommentarer (34)

Forsiden akkurat nå

Til toppen