Akilles mot Hektor. Hvem vinner?
Akilles mot Hektor. Hvem vinner? (Foto: SEGA)

Et helt unikt og sjarmerende Total War-spill

A Total War Saga: Troy bringer både historie og mytologi.

Total War er tilbake med et spill som bare kan omtales som en historie-mytologi-hybrid. Etter å ha lekt oss i Warhammers fantasiverden og så Kina, er vi nå tilbake i Europa, nærmere bestemt gamle og mytologiske Hellas. Sammen med Akilles, Agamemnon, Paris og Hektor skal vi kjempe om Troja, men hvor spennende er det egentlig å bygge et rike under den trojanske krigen?

Iliadens enorme verden

Man kan mene hva man vil om krigen for Helena og Paris som tok henne med seg fra Sparta til Troja, men om du er rasende på de to elskerne eller forstår deres flukt, kan du velge nasjon ettersom det passer deg. Troy lar deg nemlig velge mellom Danaan og Trojaner-alliansene, som betyr at du enten kommer til å ville invadere – eller forsvare – Troja.

Får ikke nok. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Hellas har ikke alltid blitt gitt like mye kjærlighet i tidligere Total War-spill, men dette veier A Total War Saga: Troy opp for så det holder. Hellas, Egeerhavet og den Joniske kysten vest i Anatolia er enorme områder med flere titalls byer, og flere øyer, som enorme Kreta og lille Rhodos, er også inkludert. Størrelsen utklasseres bare av de vakre visuelle effektene, hvis blåe hav og enorme fjell nærmest hopper ut av skjermen. Om du har sett etter et strategispill å tukle med når du tar pauser fra Assassin’s Creed: Odyssey, trenger du altså ikke lete lenger.  

Hvem enn du skulle innta rollen som, være det Menelaus, Agamemnon eller Akilles på den ene siden av havet, eller Paris eller Hektor av Troja på den andre, har du derfor en haug med ekspansjonsmuligheter.

Unike nasjoner

Troys største styrke må likevel være de unike mekanismene knyttet til hver fraksjon, for her har utvikler The Creative Assembly overgått seg selv – og det på høy tid. Hver nasjon er nemlig blitt gitt to unike aspekter som bare de har tilgang til, med visse unntak.

Som Hektor av Troja har du i oppgave å beskytte den hellige byen. Hektors spillestil dreier seg rundt alliansebygging, og gjennom The Assuwan League-mekanismen får Hektors armeer blant annet høyere moral når de forsvarer seg mot angripere avhengig av hvor mange regioner alliansedeltagerne hersker over.

Sparta kan kolonisere forlatte byer uten å ha soldater i nærheten. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Samtidig må Hektor-spillere tenke over Priam’s Heir-mekanismen. Priam er faren til Hektor og Paris, og er kongen av Troja, men han har ennå til gode å plukke ut en ekte arvtager. Ved å fullføre visse oppdrag, som å erobre bestemte byer, krige mot fiender både du og Paris er i krig med, eller reise templer, kan du tilegne deg Priams godvilje. Den øverste prisen her er Troja selv, men veien dit er lang og vanskelig. Dette er nemlig en mekanisme både Paris og Hektor deler, som gjør at de to allierte brødrene konkurrerer om farens arv, og dermed kan komme på kollisjonskurs hvis man ikke er forsiktig. Det er et rotterace til toppen, men spennende er det definitivt.

På den greske siden av Egeerhavet venter Agamemnon, kongen av Mykene, som venter på sjansen til å seile over havet. Men å sette sammen store nok hærer tar tid, og de nærliggende kongerikene må først underkaste seg den rike kongen. Agamemnons unike mekanismer er knyttet til ekspansjon gjennom skapelsen av vasallstater. I tidligere Total War-spill har de fleste nasjoner kunnet be eller kreve å bli overherren i et slikt forhold, men i Troy er Agamemnon den eneste.

Menyene er utrolig vakre. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Vasallforholdene blir gjort enda mer spennende av at Agamemnon krever skatter av sine vasaller, og du kan bestemme hvor mye utbytte du inndrar hver runde. Samtidig kan du kreve å innkassere en enorm sum av en av spillets viktige ressurser. Her er det imidlertid lurt å huske på at alle forhold – selv de med sine undersåtter – bare varer så lenge man har gjensidig respekt. Å kreve for høye skatter kan derfor lede til opprør og krig, så selv Agamemnon-spillere må passe på hvor mye de ønsker å utnytte sine laverestående partnere.

I tillegg kan Agamemnon, som administratoren han er, utnevne sine generaler til viktige posisjoner i statsapparatet. Dette gir de utvalgte diverse bonuser knyttet til blant annet rekruttering av enheter, personlig motivasjon og kampferdigheter, som igjen er med på å gjøre Agamemnons generaler potensielt spesielt sterke.

Akilles på sin side er en krigssulten hissigpropp som styres av egne følelser. Derfor er Hot-Blooded Achilles en egen mekanisme når man spiller som uovervinnelige helten. Akilles kan føle seg stolt, trist, irritert eller rasende, og de forskjellige sinnstilstandene avgjør hvilke positive eller negative effekter nasjonen din lever med. Følelsene hans er alltid i sving avhengig av hva som foregår i kampanjen din; er du i krig med en nabostat blir Akilles mer og mer rasende, og kan til slutt bli så sint at du må leve med en Akilles som blir mye sterkere i kamp, men som gir blaffen i diplomati og gjør livet vanskelig for resten av folket ditt.

Sinte Akilles venter på å få gitt noen steken. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Samtidig ønsker Akilles å være den sterkeste krigeren i verden, og kan derfor utfordre andre helter til kamp. Dette vil gi Akilles forskjellige positive tillegg avhengig av hvordan kampen går, og kan gjøre det billigere å fø dine tropper og spre din kulturs innflytelse.

Dette er bare tre av Troys åtte unike helter og fraksjoner, noe som øker gjenspillbarheten betraktelig. De unike systemene gjør Troy nærmest enestående, spesielt når det kommer til hvor tydelige og eksklusive de er.

Gudens vilje

Gudene må man ha på sin side. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Samtidig er det flere mekanismer som er felles for alle nasjonene. Divine Will-mekanismen lar deg ofre ressurser til gudene, som igjen vil styrke dine tropper, fø din befolkning, gjøre dem lykkeligere, og mye mer. Den greske panteon i Troy består av syv guder fra Hera og Zeus til Aphrodite og Ares, og å ha den riktige gudens godvilje kan bety mye avhengig av situasjonen. Å bygge templer vil også gi deg innflytelse hos bestemt guder, og sammen med ofringene vil du motta passive bonuseffekter hvis du når visse innflytelsesmilepæler. Dette er en spennende og kul mekanisme som bringer Troy et dypere religionsaspekt enn mange andre Total War-spill, og gjør at du bør passe på gudenes godvilje gjennom hele spillet.

Forskningstrær er blitt en sentral del av Total War-serien, og Troy er intet unntak. Selv om det her går under navnet «Royal Decrees» er lite nytt. Du velger hva du vil forske frem – være det mer mat, bronse, eller billigere soldater – og det tar noen runder før du oppnår resultater.

Diplomatiet vender også selvfølgelig tilbake, men denne gangen har Troy tatt mye inspirasjon fra fjorårets Total War: Three Kingdoms, som er et utelukkende godt valg. Diplomatisystemet er nå enkelt å forstå, og du får se hvor stor sjanse hvert forslag, være det en byttehandel eller fredsforhandlinger, har for å bli godtatt av motparten.

Diplomatiet fungerer, og deilig er det. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Viktige ressurser

Nytt med A Total War: Saga Troy er også fraværet av en overordnet valuta-ressurs, og inntoget til en bytteøkonomi. I Troy er det viktig å samle mat, tre, stein, bronse og gull, for hver av disse lar deg utføre viktige handlinger. Tre og stein kreves ofte for å reise bygninger, mens mat og bronse trengs for å fø og kle opp soldatene dine. Gull kan du bruke for å bygge visse praktbygninger, men er også en viktig bytteressurs for å motta andre ting du skulle trenge.

Hver eneste region som ikke er en hovedstad gir deg en av disse unike ressursene, så det er viktig å følge med på hva du trenger, og hvor du kan få tak i mer. Å være på god talefot med de du ønsker å handle med er også lurt, spesielt om du skulle komme i en situasjon hvor du plutselig trenger noe mer mat enn det du hadde planlagt. Med andre ord er handel viktig ikke bare som en storpolitisk nødvendighet, men også for å drive riket ditt så effektivt som mulig.   

Sjekk dette! Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Alle disse mekanismene kommer sammen for å skape en Total War-kampanje som er morsommere og mer sjarmerende enn på lenge, spesielt når man tar i betraktning det aldeles vakre brukergrensesnittet. Så godt som alle menyer og vinduer er inspirert av gammel gresk pottekunst, og er som dratt rett ut av en Herkules-scene. Jeg skulle bare ønske by-modellene var noe mer unike på kampanjekartet, for akkurat nå er så godt som alle byene av samme type helt identiske.

En kamp her og et slag der

Kampanjekartet er enormt. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Det ville ikke vært Total War uten enorme slag, og du får lov til å leke deg med tusenvis av soldater på enorme slagmarker også her. Men der kampanjen er sjarmerende og nyskapende, når Troys slag bare halvveis til målstreken.

Slagmarkene er nemlig vakkert utformet, og topper og flaskehalser er morsomt utplassert. Med andre ord kan man ofte spille taktisk ved å plassere bueskytterne sine på viktige høyder, mens infanteriet ditt holder fiendene på avstand. Det har vært mange kamper hvor posisjoneringen av troppene mine var den viktigste grunnen til at jeg vant, spesielt fordi motstanderen var i overtall. Dette er en innovasjon som ikke må tas forgjeves.

Likevel er ikke alt rosenrødt. Total War: Three Kingdoms ser ikke bare bedre ut på slagmarken enn det Troy gjør, men spillet kjører samtidig bedre (på min PC), og enhetene har flere angreps- og forsvarsevner. Troy har også hentet inspirasjon fra Three Kingdoms ved å gjøre heltene sine til faktiske mytiske helter, som kjemper alene på slagmarken som overnaturlige krigere.

Det er viktig å være taktisk. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Av en eller annen grunn føler jeg heltene som nesten-guder passer bedre i Troy enn i Three Kingdoms, men vi stopper ikke der. Troy lar deg nemlig rekruttere såkalte mytologiske enheter som enøyde kykloper og minotaurer. Forklaringen fra Creative Assembly er at disse egentlig bare er storvokste menn med ekstra styrke og noen spesielle klær, men i motsetning til heltene som klarer å passe inn på slagmarken, blir disse mytologiske enhetene litt i overkant mye fantasi for min del. Det ødelegger litt av den greske sjarmen å se disse fantasi-enhetene krasje innover flankene, selv om det skulle føre til at jeg vinner kampen.

Konklusjon

A Total War Saga: Troy er et spennende og interessant innslag i en serie som nå er 20 år gammel. Morsomme mekanismer som gjør hver fraksjon unik skaper kampanjer man ikke får i mange andre historiske Total War-titler, og en særdeles vakker visuell stil både på modeller og brukergrensesnitt gjør det til en fryd å spille. Et lydspor som er deilig rolig og antikk-lignende setter også stemningen.

Oppdragene er mangfoldige. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Det er derfor synd at slagene ikke er helt på topp. For til tross for de kule slagmarkene er det lite annet som gjør store inntrykk, og det er ganske tydelig at tidligere titler viser frem krigføring på en bedre måte. Jeg hadde også likt å se noe mer unike enheter per fraksjon, for på dette tidspunktet er det mange som ligner litt for mye på hverandre. Likevel er det ofte morsomt å slåss, og det er livsviktig å tenke taktisk hvis du vil duge mot dine greske motstandere.

Jeg er i det hele tatt overrasket over hvor stort inntrykk A Total War Saga: Troys kampanjer gjorde på meg, og anbefaler dem varmt til alle som har et hjerte for Hellas, historie, og en spiseskje mytologi. Hvis The Creative Assembly fortsetter slik, er det forhåpentligvis ikke lenge til vi får et Total War-spill som utmerker seg på alle områder – og ikke bare noen om gangen.

A Total War Saga: Troy slippes til Windows, Linux, og Mac OS på Epic Games Launcher 13. august, og kan lastes ned gratis de første 24 timene.

Vurdering

"Tilbyr en ufattelig sjarmerende kampanje satt til trojanerkrigen."

Kommentarer (6)

Forsiden akkurat nå

Til toppen