Elisabeth «Arevya» Sivertsen (33) fra Bergen har gjort det til karriere å veilede spillutviklere i hvordan de kan gjøre spillene sine tilgjengelig for flere.
Hun er født med mild cerebral parese (CP). Fordi hun så frisk ut, ble foreldrene oppfordret av helsevesenet til å behandle henne som om hun var frisk.
– Intensjonen var nok god, men det gjorde at jeg møtte motgang i livet som jeg ikke forsto selv. Jeg trodde bare jeg var kjempedårlig til å eksistere som menneske, sier «Arevya».
Cerebral parese er en samlebetegnelse på en rekke tilstander med nedsatt motorisk funksjon. Ifølge cerebral parese-forbundet varierer graden av CP fra person til person. Noen personer har kanskje kun redusert funksjon i en hånd, mens andre mangler muskelkontroll i hele kroppen.
For Elisabeth var det vanskelig å henge med jevnaldrende på hobbyer som fotball og annen sport. Cerebral paresen gjør kroppen og muskulaturen hennes stiv, og hun har et lavere energiutgangspunkt enn mange andre.
Hun fikk øynene opp for gaming da familien fikk en PC i hus mens hun var liten. Den spilte hun på i timevis og så lenge hun fikk lov.
– Gaming var det fristedet hvor jeg bare kunne ha det kjekt og slappe av og føle at jeg var som alle andre. Det er nok derfor gaming og tilgjengelighet betyr så mye for meg.
Spill fortjener like stor plass som sport og musikk
Ifølge Medietilsynet sier nesten ni av ti norske barn og unge at de spiller dataspill. Halvparten av disse sier de spiller hver dag. Elisabeth synes ikke dataspill får plassen det fortjener i diskusjonen om hobbyer og fritidsaktiviteter.
– Jeg vil på ingen som helst måte snakke ned noen andre hobbyer. Hobbyer er bra uansett! Men i den diskusjonen bør gaming få like stor plass som sport og musikk. Gaming er både samlende og inkluderende, bedyrer hun.
De siste tre årene har hun viet mye tid til å snakke om tilgjengelighetsalternativer i spill, og blitt en tydelig stemme i bransjen i inn- og utland. Både på sin egen stream og sosiale kanaler, men også på konferanser.
Innsatsen har gjort at hun også har blitt invitert til å jobbe som konsulent for spillutviklere, for å rådgi om hvordan de kan gjøre spillene sine tilgjengelig for flere.
– Det har gitt meg mange muligheter. Å dele historiene mine har åpnet dører for meg som jeg før ikke hadde trodd var mulig, forteller «Arevya».
– Tilgjengelighet er ikke det samme som «easy mode»
Innemellom blusser det opp diskusjoner når spill får tilgjengelighetsalternativer. Noen mener det er «easy mode» og juks, at det tar fra dem tilfredsstillelsen ved å runde spillet på den tiltenkte vanskelighetsgraden, mens andre mener det ødelegger visjonen utviklerne hadde for spillet.
– Jeg møter fantastiske folk i jobben min hver eneste dag, som bare vil at verden skal være tilgjengelig, og vi alle skal ha det gøy. Om fire-fem personer på nettet mener noe annet, så tenker jeg «ja, ja. Gjør det du, da. Og så går jeg og gjør det som faktisk gir meg en mening».
Til tross for at hun kaller det verdens mest tilrettelagte spill, har ikke «Arevya» spilt The Last of Us Part II. Å bli jaget eller angrepet av zombiene i spillet kan utløse en følelse av panikk hos henne.
– Det finnes gaming og det finnes spill og det finnes visjoner som utviklere har som ikke vil være tilgjengelig for alle, og det er helt ok. Du kan for eksempel ikke ta vekk zombiene. Det er en pillar i The Last of Us. Tilgjengelighet handler ikke nødvendigvis om å bare ta vekk alt som gjør noe vanskelig. Det handler om å ta vekk ting som er unødvendig.
Ikke alle spill kan være for alle…
«Arevya» ser en trend med større bevissthet rundt tilgjengelighet og utfordringer spillere kan ha når det kommer til spill.
– Med tilgjengelighet så kan vi rett og slett utvide hvem som kan få lov til å delta. Når jeg sier at gaming er for alle, så mener jeg faktisk det. Jeg har jobbet med dette i tre år og har ennå ikke møtt en person jeg ikke kan tilrettelegge et spill for.
– Funksjonsnedsettele eller sykdom, det er en del av livet. Og hvis man er heldig nok til å leve lenge, så er det noe du vil oppleve. Men jeg tror også det har med å gjøre at den gjennomsnittlige gameren har blitt eldre, sier hun med et lurt smil.
Likevel er hun tydelig på at hun ikke har noe tro på en standard for tilgjengelighetsalternativer alle spill må ha. Til det er spillfloraen altfor variert. Hun forteller om snakk om å innføre regler som krever tilrettelegging i spill. For eksempel at spill som ikke har undertekster ikke får bli publisert. Men hva med spill som ikke har dialog? Eller tulle-språk som i The Sims?
Hun skulle heller ønske utviklere snakket mer om hvilke tilgjengelighetsalternativer de faktisk har i spillene sine, og kommuniserte ærlig med spillerne, slik at forventningene står i stil med opplevelsen.
– Lager du et vanskelig spill med bare én vanskelighetsgrad, bare si det. Men fortell om mulighetene som er der. Kan man endre knappeoppsett? Kan fargeblinde justere fargene?
– Det er utrolig kjipt om du kjøper et spill til 800 kroner, venter to timer på at det laster ned, men så får du bare spilt 40 minutter før du ikke kommer lengre på grunn av manglende tilrettelegging.
…men alle kan spille
Elisabeth Sivertsen er dypt engasjert i at alle skal føle seg inkludert i gaming-miljøet, uansett funksjonsevne eller livsfasen man er i. Selv om gamere kanskje ikke har det reneste ryktet hos alle, hyller hun gaming-miljøet som varmt og inkluderende.
– Alle skal alltid kunne finne et spill eller en del av denne hobbyen som de kan delta på, hvis de vil.
– Uavhengig av hvor syk eller hvor dårlig du er, så er dette miljøet her for deg. Enten om du kan spille sjøl, med hjelp av tilrettelagt utstyr eller innstillinger i spill, eller bra designet spill, eller streaming og YouTube og et myldrende liv på Discord.
– Jeg håper alle vet at hvis de har lyst til å spille, så er det en plass for dem her. Enten du er en person som nettopp har fått diagnosen ALS, eller begynner å bli blind, eller er for lei deg til å forlate hjemmet ditt. Du må kanskje være litt kreativ. Sånn som meg, som spiller med beina. Eller som en jeg kjenner, som må ha en knapp inni munnen fordi det er nesten bare det hun har igjen av funksjon.
– Det er alltid en plass her for deg. Gaming er til for deg, uansett hva slags livssituasjon du er i, sier «Arevya» engasjert.
