Anmeldelse

Anno 1800

For deg som liker både strategi og bybygging

Anno 1800 imponerer, men er ikke uten frustrerende sider.

Storby, jo!
Ubisoft

Ta på deg kapteinhatten, mål opp jordet og aksepter handelsavtalen. Anno 1800 er endelig her, og er du en tilhenger av serien fra før av er det mye godt du har i vente. Hvis du ikke har spilt mye Anno tidligere, er det godt mulig dette er spillet du bør begynne med.

Den onde onkel

Anno 1800 tilbyr både en enspillerkampanje og en sandkassemodus som er mer åpen. Dette gir oss en mer og en mindre lineær opplevelse, og jeg kan forestille meg at de mer drevne Anno-spillerne nok vil tilbringe en god del mer tid i sistnevnte modus.

Det er viktig å holde folk glade.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

I enspillerkampanjen inntar du rollen som eldstesønnen i en rik familie som for tiden møter sterk motgang. Faren din har nettopp mistet livet, og søsteren din ber deg om å komme tilbake til hjembyen for å hjelpe henne med å hamle opp med en slu onkel som la begravelseskostnadene på dine skuldre. For å betale den store gjelden blir du nødt til å starte din egen lille landsby og handelsselskap, som forhåpentligvis kan lede deg til rikdom og velstand.

Som i de fleste oppegående bybyggerspill er det med andre ord det å starte fra begynnelsen av som gjelder i Anno 1800. En stusslig liten handelsutpost er det eneste menneskeskapte som pryder din nye øy ved navn «Ditchwater». Mye penere enn det blir ikke navn.

Fra filler til rikdom

Når du gjør det ordentlig bra kan innbyggerne dine holde fest i gatene.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Hvis det er én ting Anno 1800 gjør riktig, er det følelsen av progresjon. Tiden mellom når man legger grusveier til når man kan bytte dem ut med brostein føles riktig, ikke minst fordi det ikke bare er ressurser man må skaffe, men fordi byen din utvider seg nokså organisk. Jo lykkeligere innbyggerne dine er, jo flere blir de, og jo flere tiltrekker de seg. For å få til dette er det nødvendig å tilby dem godene de ønsker seg, og å jevnlig holde dem forsynte. Bønder krever for eksempel gjerne gode arbeidsklær, et nærliggende marked og en god schnapps for de tøffere kveldene. Ettersom du kommer videre i fortellingen låser du ikke bare opp industriarbeider-klassen, men også håndverkere, ingeniører og investorer. Alle krever de flere og mer avanserte produkter for å holde humøret oppe, som såpe og kulturtilbud.

Det å holde folket ditt lykkelig er ikke bare et biprodukt av en velfungerende by, men er tvert imot selve fundamentet. Folk, som jern, kull og ull, er en ressurs du må være forsiktig med å utnytte. Hvert nye hus du reiser kan gi deg et visst antall nye arbeidere, og hver arbeidsplass krever forskjellige mengder arbeidskraft, være det et bestemt antall bønder, arbeidere eller håndverkere. Det å utvide for raskt kan dermed være farlig, for plutselig går du i minus når fabrikkene dine står stille grunnet manglende hender og folket ditt mister godene de ønsker seg. Tålmodighet er ofte lønnsomt.

Handelsrutene kan du bruke for å kjøpe og selge varer, og dermed tjene en ekstra slant penger eller produsere noe du ikke kunne laget uten handelen.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Samtidig er det viktig å huske på at det er andre selskaper og individer der ute som konkurrerer med spilleren. Disse kan man kjempe mot eller handle med. Hvis du mangler et produkt som ikke kan fremstilles på din egen øy, kan det være verdt å skaffe den gjennom en handelsavtale istedenfor å gå til krig. Krig er for øvrig noe som bare foregår på havet eller via forsvaret du bygger ved havnen din, og klarer du å ødelegge en konkurrents forsvar og handelssenter, er området ditt. Forsøker du derimot å slå ned et opprør i din egen by er det ikke soldater du trenger, men politistasjoner.

Anno 1800 utvider en allerede kompleks horisont når spillet åpner for flere områder, slik som dynamikken mellom den gamle og den nye verden. Ressurser som bare finnes i den nye verden kan fraktes til og brukes i den gamle, noe handelsnettverk og egne transportskip er med på å muliggjøre. At spillet dermed ikke bare handler om å lage by, men å skape og vedlikeholde nettverk av varer og produksjon, er spennende å ha med å gjøre. På denne måten blir Anno 1800 ikke bare et spill om å reise et samfunn, men også om å skape sitt eget handelsimperium. Følelsen av å lykkes på begge disse områdene er Anno 1800 på sitt aller beste. Det nydelige lydsporet skal også ha mye av æren for å skape en interessant og tiltrekkende atmosfære.

Byene kan bli nokså vakre.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

For øvrig er det herlig at spillet kuttet ut de mange irriterende stemmene og replikkene fra innbyggerne som befant seg i spillets beta. De ble spilt om og om igjen, og ga ikke spillet mye utenom frustrasjon. Mindre er mer, i dette tilfellet.

Lite intuitivt

Det meste fungerer i Anno 1800. Å plassere bygg, legge veier og kombinere produkter for å lage et nytt et – som å produsere både jern og kull for å lage stål, eller tre og glass for å produsere vinduer. Likevel er det mye som ikke er så intuitivt som det burde være, og gjelder alt fra store mekanismer som handel til menyer og oppdrag.

Den nye verden bringer mange nye muligheter, som helt nye produkter.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Handel er en stor del av spillet, men det gis liten forklaring på hvordan systemet fungerer. Selv om menyen kan virke enkel (man setter grenser for hvor mye man vil kjøpe, selge, eller hvor stor beholdning man ønsker til enhver tid), er det ikke forklart så grundig som jeg skulle ønsket. Flere beskrivelser, «tooltips» eller en bedre innføring tenker jeg er nødvendig, spesielt for nybegynnere. Når man får teken på systemet er det imidlertid givende å sende ut skip som frakter goder frem og tilbake mellom handelssentrene.

Innflytelsespoeng kan brukes for å gi byen din visse bonuser gjennom avis-mekanismen.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

I tillegg etterlyser jeg flere menyer som forklarer økonomien i spillet. Det finnes nemlig ingen egen økonomi-meny, og spillet setter sin lit til en nokså anonym tooltip-fremvisning som dukker opp når du beveger musen over pengestrømmen din. Denne strømmen er nokså forvirrende ettersom den til enhver tid beveger seg enten opp eller ned, som gjør det vanskelig å vite hvor ofte man tjener penger. At den endrer seg konstant er også med på å gjøre det mer vrient å vite hva det er som går galt eller riktig, samt å skulle planlegge frem i tid. Mye av økonomien i Anno 1800 dreier seg nemlig rundt skatteinntekter. Jo gladere innbyggere, jo mer tjener man, men når man ikke har en meny som viser om eller hvor folk er ulykkelige eller ikke, eller hva man bør fikse for å gå i pluss, kan det skapes kaos når man først går i rødt. At Anno 1800 forteller oss lite kan være med på å skape en mestringsfølelse når man faktisk får til ting, men leder nok like mye til irritasjon og frustrasjon når man ikke forstår spillets dypere mekanismer.

Krigføringen er ganske enkel å ha med å gjøre.
Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Hva innbyggere vil når de tilbyr oppdrag eller diverse gaver er også noe rarere enn jeg er vant til. Da jeg i starten av spillet fikk en gjenstand fra en generøs borger hadde jeg ikke peiling på hvordan jeg skulle akseptere gaven. Menyene ga meg ingen hint, og jeg så heller ikke noe i spillet selv – før jeg la merket til at musepekeren endret seg til en hånd da jeg førte den over en anonym kasse. Det tok meg flere timer før jeg endte dette enkle oppdraget som alt i alt tok 5 sekunder å fullføre da jeg fant ut av mekanismen. Det er flere lignende sider ved Anno 1800 jeg klør meg i hodet av, og jeg klarer ikke føle annet enn at spillet trenger flere hint for å unngå frustrasjon eller Google-søk. At jeg har møtt på spill-ødeleggende bugs og feil som at jeg ikke kommer videre i fortellingen, er også med på å skape et inntrykk av at spillet ikke er så polert som det burde være. Jeg stusser også over spillets ytelse, som ikke kjører så godt som jeg skulle ønsket. Om dette skyldes lokale forhold er imidlertid vanskelig å si.

Konklusjon

Til tross for skyggesidene er Anno 1800 nok det beste Anno-spillet jeg har satt meg ned med. Det er givende å reise en vellykket by, produsere avanserte goder, sette ut på oppdagelsesferder og skape nye handelsruter. For de som både har en forkjærlighet for strategi og bybygging, er ikke Anno 1800 noe dumt kompromiss, selv om det skal sies at det ikke er noe spesielt avansert ved krigføringen i dette spillet.

Anno 1800 sliter dessverre med tilgjengeligheten. Menyene er ofte for dårlige til å fortelle nye spillere hva de skal gjøre, til det punktet at jeg rett og slett lurer på om utvikleren prøvde å være så lite intuitiv som mulig. At spillet opplever å ha feil som stopper progresjon er også dessverre med på å skade helhetsinntrykket.

Heldigvis er Anno 1800 gøy og spennende når det gjelder. Er du nysgjerrig på Anno-serien eller klør etter et avansert spill som lar deg bygge et handelsimperium fra bunnen av, trenger du ikke se lenger enn hit. Bare vær klar for at Google vil kunne gi deg flere svar enn spillet selv hvis du skulle havne i en informasjonsknipe.

Anno 1800 er ute nå til Windows PC.

7
/10
Anno 1800
Morsomt og engasjerende, men mangel på menyer og store bugs hemmer opplevelsen.

Siste fra forsiden