Det har gått ganske så lang tid mellom Crusader Kings IIIs utgivelse og nå, men endelig får vi vår første utvidelsespakke. Northern Lords er en såkalt «smakspakke» - flavor pack – en mindre ekspansjon som fokuserer på en bestemt mengde kulturer eller nasjoner. Men Northern Lords er ikke bare en ekspansjon. Den sier noe også om i hvilken retning utvikler Paradox ønsker å ta Crusader Kings III, og jeg må si jeg liker det jeg ser veldig, veldig godt.
Vikingmakt
Northern Lords flytter blikket først og fremst mot vikingene i nord, nærmere bestemt de som befinner seg i Norden og de britiske øyer. I min opprinnelige gjennomspilling av Crusader Kings III var det mye moro man kunne ha som viking, blant annet å reise på plyndringstokter, men det var liksom noe som manglet. Sammenlignet med Crusader Kings II var lite unikt ved vikingene denne gang. Det er dette Northern Lords forsøker å bøte på, og som det i stor grad lykkes med.
I min kampanje som Harald Hårfagre blir det umiddelbart tydelig at Crusader Kings III har tatt et steg fremover. For ikke bare er brukergrensesnittet prydet med flott og brunt treverk fremfor den stilige, men litt generiske menystilen alle hadde før, men Hårfagre har helt nye klær å bruke. Snakker vi om brukergrensesnittet, har også figurene fått nye, vakre bakgrunner som er tilpasset kulturen de lever i, enten de står foran vikingskip eller vikingskjold hengt på veggen i enden av et utsmykket langhus.
Enda bedre blir situasjonen av at fattige vikinger nå kan finne enda mer lykke i rike, kristne Europa. Å plyndre kan nå lede til unike hendelser hver gang, som at du får mulighet til å tilegne deg enda mer gull, ta med deg «development»-poeng med hjem slik at utviklingen av byene dine går mye raskere, eller forbedre eller forverre forholdet ditt til lokale adelsmenn. Ikke bare er det gøy med slike hendelser, men det hjelper veldig både på variasjonen i kampanjen, og på verdien av å reise rundt og plyndre. På et tidspunkt var hele England markert med plyndre-ikon, og da fikk jeg meg en god latter mens jeg forbannet de andre vikingene som hadde tømt klostre og landsbyer før meg.
Ah, Flavor Pack smaker godt!
Utover hendelsene man møter på ved å være aktivt engjasert i Europas indre anliggende, får vi nå tilbake mange av de aspektene som gjorde vikinger så unike i Crusader Kings II, og litt attåt. Norrøne krigere kan nå reise til Miklagard for å beskytte keiseren i Østromerriket og komme hjem forbedre menn, kvinner kan bli skjoldmøyer, og man har endelig muligheten til å reise enorme runesteiner til ære for ens prestasjoner.
I tillegg er det flere muligheter til å vise sin dominans, som å opprette Jomsvikingdominans i Nordsjøen, reise på tokt for å opprette egne riker borte fra hjemlandet, rekruttere nye vikingkrigere i unike regimenter, og personliggjøre dynastiet ditt med nye arvegener.
Det er med andre ord mye småtteri å ta fatt i, men som til sammen utgjør en overraskende stor forskjell. For vikingene har gått fra å være bare litt forskjellig fra føydale konger, til å bli noe helt annet, og det å spille som vikinghøvding – enten du forsøker å samle Norge eller plyndre Storbritannia, er noe jeg anbefaler på det sterkeste.
Møter kritikken
Blant min største kritikk av Crusader Kings III var det faktum at spillet – på visse områder – ikke inneholdt noen nevneverdige aspekter som allerede fantes i Crusader Kings II. Blant disse er flere allerede nevnt ovenfor, men Northern Lords stopper ikke der. Nå endrer kartet seg med vinterens ankomst og bortferd, og dekker relevante deler av verden med lettere eller tykkere snø. Det er vakkert å se på, spesielt i områdene hvor det befinner seg aktive snøstormer. Men Paradox har gått et skritt lenger, og innført forskjellige verdier for landområdene der snøen kommer, som påvirker soldaters kampevne. Enheter som er vant med snø gjør det bedre, mens de som er vant med sommer og sol hele året ikke klarer seg like godt.
Samtidig har komponist Andreas Waldetoft lekt seg med notene, og tilføyet Crusader Kings III sitt beste lydspor noensinne. Musikken har gått fra å være noe i bakgrunnen til å bli mer melodisk og noe man kan nynne til, noe som står i stil med hvordan lydsporet fungerer i alle andre Paradox-spill. Nå er det vikingkor, trommer og andre passende instrumenter som gjelder. Dette er en retning jeg er kjempeglad for at Crusader Kings III går i, og som jeg føler er viktig for et spill som for det meste foregår i menyer.
Konklusjon
Som skrevet i anmeldelsen til Crusader Kings III var jeg noe misfornøyd med retningen spillet hadde tatt. De forskjellige kulturene var ikke like unike som de hadde vært i Crusader Kings II, og det var flere estetiske og musikalske valg jeg ikke var helt enig i. Med Northern Lords viser Paradox imidlertid at de har tenkt å ikke bare bringe tilbake gamle mekanismer, men å forbedre dem og samtidig legge til nye. Jeg føler meg rett og slett litt frelst, aller mest på grunn av musikken, som er så mye bedre enn noe annet som befant seg i basisutgaven av Crusader Kings III at det er merkelig.
Hvis du har lagt Crusader Kings III litt på hylla siden september i fjor, utgjør Northern Lords en perfekt unnskyldning til å finne tilbake til middelalderens kriger og intriger – spesielt om du spiller som viking. Jeg har storkost meg som Hårfagre, og gleder meg mer enn noen gang til en ordentlig, og større, ekspansjon ankommer Crusader Kings III.
