Anmeldelse

The Misadventures of P.B. Winterbottom

Pai, kloner og harde nøtter

Hvor langt er du villig til å gå for pai?

Herr Winterbottom er en ganske vanlig småskurk som liker søtsaker og paier. Men en dag får han plutselig snusen på en superfantastisk, gigantodeilig og ultranydelig pai.

Paien er enorm, men også slu, og Winterbottom må sprenge alle grenser for å få kloa i herligheten. Han må jage den flyktende paien gjennom klokketårn, bakerier og til og med i kloakken.

Masse triks på lager

Du må styre Winterbottom med stø og rask hånd gjennom fem nivåer og en haug med brett for å endelig få en velfortjent smak på den forjettede nær guddommelige paien. Det er på ingen måte noen lett reise, og du må ta i bruk mange triks og løse mange gåter for å komme i mål i dette krevende plattformspillet.

Winterbottom er villig til å gjøre hva som helst for å få fatt i paien, så vanlige fysiske lover om tid og rom spiller liten rolle. Han har heller ingenting i mot å bryte internasjonale regler mot kloning, og det er kanskje ikke så rart, for uten slike fantastiske evner ville Winterbottom ikke hatt sjanse til å komme seg gjennom brettene og skuffe innpå med masse små paier.

The Adventures of P.B. Winterbottom er i bunn og grunn et plattformspill, men det inneholder også sterke gåter som trenger mye tankekraft for å løses. Hvert brett går ut på å fortære små paier mens du jakter på kjempepaien.

Brettene blir vanskeligere og mer kompliserte ettersom du forserer dem. Du lærer også hele tiden nye triks, så taktikkene du må ta i bruk blir raskt både innviklete og utfordrende. Spillet er helt klart svært vanskelig til tider, men uten en slik høy vanskelighetsgrad ville man blitt ferdig alt for raskt.

Utfordringer på flere plan

Hvert brett har først og fremst to utfordringer. Den første går ut på å finne ut hvilken taktikk du skal bruke for å få fatt i paiene. Den andre går så ut på å gjennomføre denne taktikken med nøyaktig og hurtig presisjon.

Det er ikke lett å finne den rette taktikken for brettene blir raskt kompliserte med en masse elementer som fallemmer, avgrunner, spaker, vegger, trapper, flammer, vann og trampoliner. Brettene inneholder også etter hvert svært mange små paier som ofte må spises i en fast rekkefølge så det blir litt av et strev å få tak i dem.

For å få tak i alle paiene og forsere alle prøvelsene lager Winterbottom en masse kloner av seg selv. Han gjør dette ved å «filme» egne handlinger, slik at de kan spilles igjen av hans kloner. Hvis du starter opptagningen og lar Winterbottom hoppe opp og ned, så vil klonen hoppe opp og ned på dette stedet etter du stanser opptagningen.

Hvert brett har en grense på hvor mange kloner du kan ha, så du må bruke dem med omhu for å klare deg. Du kan sette klonene til å gjøre hva som helst, som enten å løpe lange avstander, være flytebøyer i vann, stå oppå hverandre og danne en stige, dra i spaker eller denge til deg så du flyr ut og kan fange svevende paier.

Hele denne opptagnings og klone-mekanikken er virkelig god og den gjør gåtene interessante og utfordrende. Brettene utvikler seg hele tiden også, så ingen av dem er like og hvert av dem byr på nye og kule prøvelser.

Kul stil

The Adventures of P.B. Winterbottom er laget av en liten uavhengig utvikler og er det en ting de virkelig skal ha skryt for i dette spillet så er det dets fortreffelige stil. Det utspiller seg som en film i sort og hvit, og Winterbottom ser ut som en skikkelig slu skurk med lange barter og flosshatt.

Hvert brett inneholder en liten del av historien og den blir fortalt med små og morsomme rimende dikt. Den lekne og velpassende musikken binder hele stilen og atmosfæren sammen, slik at spillet blir en fornøyelig liten pakke.

Alle brettenes kule duppedingser og mekanikker passer også perfekt inn med denne stilen. Denne humoristiske og fantastiske fremstillingen av en mørk og røykfylt by på 1800-tallet oser av sjarm og gjør det lett å like dette originale spillet.

Ikke bare en lek

Det er likevel ikke særlig enkelt å styre Winterbottom gjennom alle disse brettene. Noen av dem er ganske enkle mens andre til tider kan virke nesten hårreisende vanskelige. Kompleksiteten blir noen steder så høy at mange nok kanskje vil føle at de møter veggen.

Spillets kontroll er klassisk, men kunne gjerne vært noe mer presis og direkte. Dine hopp, svev og løp må gjøres på nøyaktig riktig tidspunkt, og hvis du mislykkes bare så vidt må du kanskje begynne en lang prosess helt på nytt.

Du må derfor regne med massevis av prøving og feiling for å komme noen vei i dette spillet og ikke så lite irritasjon når ting går deg i mot. Men slik er livet i plattformspill og da er det bare å ta seg en pause før man forsøker på nytt.

Selv om The Misadventures of P.B. Winterbottom ikke er et veldig stort spill så åpner i hvert fall hvert nivå opp noen bonusnivåer. Disse bonusnivåene har ingen innvirkning på hovedhistorien, men de gir deg en mulighet til å vise dine bragder for andre spillere. For i bonusnivåene så gjelder det nemlig å være så rask som mulig.

Konklusjon

Dette gåtefokuserte plattformspillet er helt klart veldig underholdende. Det har haugevis av sjarm og den paielskende Winterbottom er en kjempemorsom hovedperson. Spillets originale mekanikker byr på mange prøvelser og de kompliserte brettene gjør spillet til en virkelig utfordring. The Misadventures of P.B. Winterbottom er et søtt lite spill som til tross for noen svakheter innen kontroll og vanskelighetsgrad vil falle i smak hos svært mange.

Siste fra forsiden