Gamer.no nærmer seg et 25-årsjubileum med stormskritt, og neste år skal vi se tilbake – og feire – Norges eldste nettside for spillinteresserte med brask og bram.
Men allerede før grunnlegger Tor-Steinar Tangedal lærte seg HTML-koding og sikret seg et av Norges beste domenenavn, hadde noen amerikanere allerede startet det som skulle bli en av verdens største spillnettsider: Metacritic.com.
Metacritic samler anmeldelser fra nettsider over hele kloden og gir forskjellige kulturprodukter som spill, filmer, TV-serier og musikkalbum én aggregert poengsum basert på alle anmeldelsene som inkluderes.
På starten av 2000-tallet var nettsiden en trofast guide for at undertegnedes oppsparte ukelønner kunne investeres riktig, der jeg var mer blendet av skjermbilder enn hva slags sjanger det var.
Ikke minst, så var det en god måte å oppdage kule spillnettsider på en tid hvor ikke alt var et Google-klikk unna. Det høres ut som en overdrivelse, men det er det altså ikke.
Første introduksjon av Marc Doyle
Et helt halvt liv senere, og jeg er ny redaktør for Norges største og lengst eksisterende spillnettside. Og overgangen fra spillentuasiast til spilljournalist har vært like spennende og merksnodig som jeg bare kunnet drømt om.
Ved siden av – den åpenbare – gleden av å skrive om ens store interesse, er tilgangen på folk fra spillbransjen det kanskje mest interessante ved jobben.
Utenfor Norge foregår mye av dialogen, naturlig nok, med PR-personer og kommunikasjonsfolk på vegne av utviklere, utgivere og større personligheter. Dette er effektivt, men også mekanisk og til tider ganske prosessorientert.
Ikke misforstå, jeg hadde ikke forventet å sitte ansikt til ansikt med Hideo Kojima med det første.
Men jeg hadde heller ikke forventet at en av grunnleggerne bak Metacritic – en nettside som har hatt så stor innvirkning på mitt møte med dataspill på internett tilbake på starten av 2000-tallet – var noen tastetrykk unna.
Vi snakker om en person som, uten å vite det, har hatt en indirekte påvirkning til noen av de sterkeste spillopplevelsene i livet mitt – opplevelser som har formet både hvem jeg er, hva jeg jobber med, og hvordan jeg forstår spill som kultur.
Men der jeg «alltid» har kjent til nettsiden, har jeg aldri hørt om folka som stod bak.
Derfor var overraskelsen stor da noe av det første nyhetsredaktør Andreas Klebo-Espe gjorde, var å introdusere meg for en helt spesiell kontakt hos Metacritic.
«Vi sender ham anmeldelser så han kan legge de til på siden», informerte Andreas på en særdeles selvfølgelig måte.
«Åja, kult. Er han en slags prosjektleder eller konsulent som samler inn på vegne av nettsiden?»
«Ja og nei. Han er grunnleggeren.»
Her var det flere ting å ta tak i. For det første, mannen som var medgrunnlegger av det som er blitt en av verdens mest kjente nettsider, spesielt innenfor spillbransjen, jobber fortsatt der. Jøss.
Men ikke bare det. Marc Doyle har fortsatt personlig kontakt med spillredaksjoner verden over for å samle inn anmeldelser på den gode, gamle måten – akkurat slik han gjorde da de begynte for over et kvart århundre siden.
Her er historien om hvordan Metacritic startet, fortalt til Gamer.no fra en av grunnleggerne sjølv.
– Startet med et Excel-ark og sene kvelder
La oss begynne med deg: Er du selv en gamer? Hvis ja, hva slags spill har du likt gjennom årene, og spiller du fortsatt i dag?
– Det er jeg, og jeg begynte i de tidlige dagene med hjemmekonsoller og arkadespill. Da jeg var barn, hadde jeg en Atari 2600, Intellivision, Colecovision, og byttet systemer med en kompis som hadde Magnavox Odyssey (Quest for the Rings, osv.). Jeg hadde en SEGA Genesis i studietiden – vennene mine og jeg var besatt av NHL ’94. I arkadehallene elsket jeg Defender og brukte enormt med tid på Street Fighter II: Champion Edition og Discs of Tron. Jeg kan selvfølgelig ikke utelate Tetris. Jeg har ikke like mye tid til å spille nå for tiden, men jeg gjør det når jeg kan.
Hvordan så en vanlig arbeidsdag ut i de tidlige dagene med Metacritic?
– Ekstremt lange dager – og det var praktisk talt helt manuelt. Den første tiden, før vi hadde et CMS eller en database, samlet vi anmeldelser i Excel-ark og delte dem mellom oss når vi vurderte å se en film eller kjøpe et nytt spill. Vi hadde alle andre dagjobber på den tiden, så det handlet om sene kvelder, tidlige morgener og å snike inn Metacritic-arbeid når sjefen ikke så. Det var en spennende tid.
Kan du fortelle hvordan Metacritic startet?
– Veldig enkelt: Min klassekompis fra jusstudiet Jason Dietz ba meg møte ham til middag sommeren 1999. Han spurte om jeg ville bli med på et prosjekt han hadde funnet på, og han hadde nylig sikret domenenavnet metacritic.com. Litt bakgrunn: Jason introduserte meg bokstavelig talt for internett på skolen, ordnet min første e-postkonto, og han hadde eksperimentert med flere tidlige nettsteder – inkludert min favoritt: The List of Possible Band Names. Ingen av oss gikk på jusstudiet med mål om å praktisere jus i 30 år, og jeg visste at hvis han noen gang pitchet en forretningsidé vi kunne jobbe sammen om, ville jeg nok hoppe på. Det viste det seg at han gjorde – og det gjorde jeg også! Noen uker senere hentet vi inn min søster Julie (Doyle Roberts, red.anm.), og så var vi i gang.
Hvor stort var teamet da dere lanserte, og hvor mye av fokuset var på spill?
– Vi lanserte nettsiden som et team på tre personer. Det var bare oss. På den tiden jobbet Jason i en internettinkubator som hadde et par utviklere vi hyret inn for å bygge databasen og CMS-et for oss, men Jason tok seg av all produktledelse og grafisk design for siden. Julie var vår første filmanmelder, Jason (som også var DJ) var musikkredaktør, og jeg hadde ansvar for spillsatsingen. Selv om Jasons opprinnelige idé for siden inkluderte flere kategorier, begynte vi med film, spill og album. Vi la til bøker og TV noen år senere. Som gamer og en som var besatt av spillblader på den tiden, visste jeg at tilnærmingen vår ville fungere for spill, og jeg hadde en sterk følelse av at spillmiljøet kom til å omfavne oss.
– The Last of Us fikk enorm oppmerksomhet
Hva tenker du om at Metacritic har blitt et referansepunkt for hele spillindustrien?
– Det er et ansvar jeg alltid har tatt veldig seriøst, og så rart det enn høres ut, så føler jeg at dette bare er starten med tanke på hva nettstedet og denne virksomheten kan oppnå.
Husker du noen spill eller anmeldelser som gjorde ekstra inntrykk?
– Spillet jeg husker best er The Last of Us Part II. Som oppfølger til det kritikerroste første spillet fikk denne tittelen enorm oppmerksomhet i spillmiljøet. Det førte til stor trafikk på siden vår og ekstremt mange brukerbidrag. Jeg tror fortsatt at TLOU2 har rekorden for flest brukervurderinger av noe produkt (film, spill, TV-serie eller album) på Metacritic.
Gjennom årene har vi sett utviklere få bonuser – eller ta tap – basert på metascore. Hva tenker du rundt dette?
– Metacritic har alltid hatt ett eneste oppdrag: Å hjelpe brukerne våre med å bestemme hvilket spill de skal spille, hvilken film de skal se, hvilket album de skal kjøpe og hvilket TV-program de skal se på – og dermed gi dem muligheten til å få mest mulig ut av tiden og pengene sine. Det er et verktøy for den jevne underholdningsinteresserte. Vi har aldri hatt noe å gjøre med kontrakter i spillindustrien.
Metacritic har fått både ros og kritikk, spesielt rundt poengsystemet. Hvordan har det utviklet seg over tid?
– Tidlig i nettsidens historie brukte vi ensifret poengskala for kritikere i filmseksjonen, noe som førte til at 3 stjerner av 4 mulige ble konvertert til 8. En av de mest kjente amerikanske filmkritikerne, Roger Ebert, var en «venn av nettsiden» og oppfordret oss til å gjøre den samlede poengsummen tosifret, slik at 3-stjerners anmeldelser korrekt kunne konverteres til 75 (av 100, red.anm). Han hadde helt rett, og vi gjorde endringen.
Hvilken rolle mener du Metacritic spiller i å forme samtalen rundt spill i dag?
– Flere har hørt om oss etter 25 år. Jeg håper fortsatt at vi gjør jobben vår med å representere det kritiske fellesskapets konsensus på en god måte.
Når du ser tilbake, hva er du mest stolt av?
– Jeg liker spesielt godt prosessen med å inngå samarbeid med en ny spillpublikasjon. Entusiasmen og lidenskapen som kommer fra disse redaksjonene minner meg om de tidlige dagene da vi sparket i gang Metacritic. Det gir ny energi, og det fortsetter å gi liv til nettstedet vårt. Selvfølgelig er det funksjoner jeg skulle ønske hadde blitt lagt til tidligere, men jeg liker også kampen og utfordringen med å jobbe med de større teamene i selskapet mitt – å argumentere for at det vi har i tankene vil være bra for den jevne gameren og dermed for nettsiden. Den prosessen fortsetter, og jeg regner med at dere vil se noen av disse funksjonene i ikke altfor fjern framtid.
Du har jo direkte kontakt med spillmedier den dag i dag. Frister det å automatisere prosessen, eller liker du den mer personlige tilnærmingen?
– Jeg liker den personlige tilnærmingen veldig godt.
