Anmeldelse

Burnout 2: Point of Impact

I det siste har trenden vært å gi ut mer eller mindre realistiske simulatorer av det å kjøre fete biler. Det har uten tvil mye å gjøre med suksessen Gran Turismo-serien har gjort. Acclaim har med sine Burnout-spill valgt å sette fokus på en undervurdert del av bilkjøring, nemlig de spektakulære krasjene.

Side 1
Side 2
Side 3

Mangler lisens
I et bilspill er selvsagt selve bilene en viktig del. Burnout 2 benytter seg ikke av lisenssierte biler. Det betyr at utvalget av firhjulinger i spillet består av biler hentet fra utviklernes fantasi. Bilene du kan velge mellom er det man ville kalt erketyper om de var spillbare karakterer. Du kan velge mellom rimelig nøytrale sedaner, Ferrari look-alike-er eller firehjulsdrevne familiebiler til og begynne med. Etter hvert kan du låse opp kulere sportsbiler og til og med en politibil, men de helt fete doningene finner du nok ikke her. Til tross for et rimelig begrenset antall biler kan de virke noe monotone. Det gir ingen nevneverdig annerledes spillopplevelse å velge en sportsbil eller en av de utpregede familiebilene, noe som må sies å være skuffende. Selvsagt kan du lettere kjøre fra røklet med en bil med bedre statistikk en kassevogna til familien Olsen, men den helt unike opplevelsen uteblir.

Den største forskjellen mellom PlayStation 2-versjonen og Xbox-varianten er på det grafiske planet. Spillet ser simpelthen en hel del bedre ut på den sorte boksen til Microsoft. Lyseffektene er mer fremtredende, og både biler og asfalt skimrer på realistisk vis. Omkringliggende bygninger virker også mer detaljerte, samtidig som både de spillbare og sivile bilene har fått en ansiktsløftning. Vanligvis pleier ikke dette ha noe å si for selve spillfølelsen, men i Burnout-serien går det som kjent ut på å leke villmann i rushtrafikken. Den økte realismen gjør det derfor enda litt mer frenetisk å manøvrere seg frem i feil kjørebane, og spillet blir enda litt morsommere. Ellers er ikke forskjellene særlig store. Nytt er noen flere baner, noen flere biler og muligheten til å legge ut såkalte ”scoreboards” på Internett via Xbox Live.

Konklusjon
Burnout 2 er et rimelig rett frem arkadepreget bilspill som i det virkelige liv ville vært en kar med sota vinduer, senka Opel Corsa og antakeligvis bosatt i Hokksund. Det skal gå fort, det skal være action og ellers er det ikke så farlig. Det er unektelig noe tiltrekkende ved et spill som forteller deg følgende: "Failed to crash. Unlucky", men potensialet oppnås dessverre ikke. Grafikken er grei, lydbildet er skralt og krasjene mange, men den store kjøreopplevelsen er ikke å finne. Er du på utgikk etter et arkadeaktig bilspill som du lett kan plukke opp og spille en time eller to bør du så absolutt ta en kikk på spillet. Den store konkurrenten til Burnout 2 nå om dagen må helt klart sies å være Need for Speed: Hot Pursuit 2, og jeg vil nok anbefale deg å prøve begge før du bestemmer deg for hvilken tittel du vil legge kronene dine i.

Side 1
Side 2
Side 3

Siste fra forsiden