Kronikk skrevet av Maria Eriksen, ambassadør for Women in Games, styremedlem i Spillkultur, Norges Beste Gamer og Unity Spark.
Norsk spillhistorie fortelles ofte gjennom kommersielle suksesser, eksporttall og studioer som lykkes internasjonalt. Men i skyggene av denne historien finnes det også andre kapitler.
Et av dem handler om Kim Okkerstrøm – bedre kjent på internett som Kimberly Kubus.
Tidlig på 2000-tallet ble han en kultfigur i GameMaker-miljøet. Spillene hans var kaotiske, stygge, provoserende og ofte knapt spillbare. Moderatorer slettet dem, spillere hatet dem – og likevel vokste det sakte frem en liten fanskare.
Mr. Kubus laget rundt 178 spill, skrev sitt eget absurdistiske spillmanifest og bygget et lite digitalt univers av forum, nettsider og prosjekter.
Dette er historien om et lite kreativt kaos i norsk spillhistorie.
En ung og introvert mann
Året var 1999, og vi hadde akkurat såvidt begynt på ungdomsskolen. For å sette stemningen litt: 1999 var året filmen The Mattrix kom ut, og vi fikk se episke slåssescener i saktefilm for første gang. På nyhetene gikk det daglig i spekulasjoner om år 2000, om datasystemer som kom til å kollapse, og om verden slik vi kjente den faktisk kunne ta slutt ved midnatt. Det var liksom en slags teknologisk apokalypsestemning over hele overgangen til det nye årtusenet, og vi var tretten år gamle og klare for alt.
Vi kalte oss selv «Tjernobyl-generasjonen». Det var altså da om å gjøre å være født før Tjernobyl-ulykken (26.april 1986), for de som var født etter var selvsagt «skadet».
Og det var her på Haraldsvang Ungdomsskole, at jeg møtte Kim Okkerstrøm for første gang.
Kim var ikke helt som de andre i klassen, han hadde beksvart humor, tok med sære danske LP-er på skolen, og var politisk ukorrekt – 20 år før resten av internett.
Jeg, som på den tiden levde mesteparten av ungdomsårene mine i opposisjon til absolutt alt, ble naturligvis fascinert av Kim.
Han hadde sin helt egen stil, og i perioder farget han håret i rare farger, og kledde seg som en slags Marilyn-Manson-møter-Cabaret-Neo-punker.
I Haugesund var han Kim, en introvert ung mann som ofte trivdes best for seg selv. Men på internett levde han et annet liv.
Alteregoet Kimberly Kubus
Tidlig 2000-tallet var spillutviklingsmiljøet et kreativt kaos. GameMaker kom på banen, et program man kunne lage enkle spill med uten nødvendigvis å kunne kode, og plutselig kunne alle lage sine egne spill. Det vokste et helt miljø rundt GameMaker, og det var her Kim begynte å bruke fritiden sin.
Under navnene «Sparlatacus» og særlig «Kimberly Kubus» ble Kim etterhvert en kultfigur i GameMaker miljøet.
De fleste spillene han la ut var rett og slett forferdelige, og kanskje det var nettopp derfor folk begynte å følge med.
I starten fikk hverken han eller spillene så mye positiv oppmerksomhet, og moderatorene fjernet gjerne ting han la ut. Spillene brøt med de estetiske normene, og flere var såvidt spillbare. Men over tid skjedde det noe, sakte begynte det å vokse frem en undergrunns fanskare på nett.
Gradvis tok det mer og mer av, og folk begynte til og med å lage fangames inspirert av hans spill univers. Rundt samme tid startet han sitt eget forum som et alternativ til GameMaker Community - helt uten code of conduct. Legenden Kimberly Kubus levde i beste velgående, og det var upolert digital anarkisme kodet i notepad - alt i skrikende farger. Med andre ord en herlig kontrast til i dag.
«Mr.Kubus, as you should all know, is the worst gamemaker alive on the GMC. In fact, I would say he is the worst gamemaker on the net. Every time he puts out a game, it's nothing but utter trash, they feature bizarre characters, stupid graphics, terrible sound, vulgar themes. Please, sign this petition and STOP MR.KUBUS FROM MAKING GAMES!»
[fra Sunfish-forumet]
Et spillutviklingsmanifest
Kim skrev også sitt eget manifest for spillutvikling: «Cheepnis 98». I hans absurde regelverk var det blant annet forbudt å bruke 3D i spillutvikling, du måtte velge enten å ha musikk eller lydeffekter ( aldri begge deler på likt), og du kunne bruke maks fem farger i spillet. Dersom du hadde et viktig budskap du ønsket å få frem i spillet du laget skulle dette skrives baklengs. Dersom budskapet var av satanistisk art skulle man alltid også inkludere et alternativ for eksorsisme. Med mindre man laget spillet «Cooking Breakfast 3», for da gjaldt det ingen regler.
Et parallelt liv
Kim var ekstremt produktiv, han laget rundt 178 spill, i tillegg til filmer, musikk, web forum og nettsider.
I en epost til meg, da vi spurte om han ville stille som modell i et prosjekt, svarte han : «Jeg er så mye. Kan ikke være alt. Er jo både filmregissør, skuespiller, låtskriver, musiker, kunstner, dataspill-designer, webdesigner, webmaster og monster.»
På internett var han alt dette. Offline ble det gradvis mer stille. Siste gang jeg så han var på et busstopp i 2012. 1.mai 2014 tok han sitt eget liv.
Når vi snakker om norsk spillhistorie i dag snakker vi ofte om kommersielle suksesser, tilskudd, organisasjoner, konferanser og om hvordan dataspill er Norges største kultureksport. Men norsk spillhistorie har flere kapitler enn dette.
Man kan tydelig se den råe energien og preget fra tidlig 2000-tallet i spillene til den norske spillutvikleren Dani (Daniel William Sooman), en av våre mest kjente norske spillutviklere. Dani har hele tiden klart å ha en slags impulsiv og uhøytidelig tilnæring til det å lage dataspill. Samtidig som hans prosjekt såklart er mer avanserte, spillbare, og er gode spill, kan man se glimt av den friheten folk som Kimberly Kubus hadde i sin tid.
GameMaker miljøet tidlig 2000-tallet var et sted hvor mange startet sin reise mot det å bli spillutvikler, og hvor outsiderene kunne finne sitt publikum. Den grelle HTML-estetikken, overdrevne farger og elendige sprites er kanskje ikke opp til dagens standard, men det var noe ekte der.
Kimberly Kubus representerer en del av norsk spillhistorie jeg mener fortjener å bli husket, det var grelt, grenseoverskridende og manisk, og det var kunst.
Og selv om Kim er borte, ligger fremdeles arbeidene hans der ute på nettet. Du kan fremdeles laste ned spillene hans og spille dem. Navnet Kimbery Kubus står igjen som et som et lite, kreativt kaos i norsk spillhistorie.
Dette innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn et tekstbidrag til [email protected], merket «Debattinnlegg».
