ANMELDELSE: Donkey Kong Country Returns
Anmeldelse

Donkey Kong Country Returns

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

Etter en del birolle-opptredener og spin-off-titler de senere år har den sjarmerende gorillaen endelig bykset ut av skyggen til Nintendo-kollegaen Mario som en etterlengtet hovedperson i nye fargerike og sideskrollende eventyr. Donkey Kong Country Returns er Texas-baserte Retro Studios' nytolkning av Donkey Kong Country-serien til Super Nintendo, og nok en gang markerer Metroid Prime-utvikleren seg som en kompromissløs kvalitetsleverandør.

Utgangspunktet denne gangen er som følger: Som alle vet er det ingenting som irriterer Donkey Kong mer enn banantyver, så når den onde Tiki Tak-stammen hypnotiserer dyrebefolkningen på øya og stikker av med hele Kongs bananreserver, er det lite annet å gjøre for vår spreke apekatt enn å banke seg rasende på brystet og hive seg ut i den farefulle jungelen for å gjenopprette ro og orden – med assistanse fra den luekledde bestevennen Diddy Kong.

If it ain't broke, don't fix it

Det er tindrende tydelig helt fra starten av Donkey Kong Country Returns at Retro klokelig har unngått å falle for fristelsen med å redefinere eller videreutvikle konseptet eller sjangeren på noe måte, og spillet inneholder egentlig ingen banebrytende nyvinninger i grunnmekanikken. Essensielt sett er det således et relativt konservativt og oppskriftsmessig todimensjonalt plattformspill primært bestående av å overkomme vertikale og horisontale trusler og hindringer.

Men i steden for at det føles som en gjentakelse, lykkes man her så til gangs med å tilføre det generisk gjenkjennelige ny friskhet og vitalitet. Retros ekstremt vellykkede strategi med dette spillet innebærer en samvittighetsfull og sikker bearbeidelse av solide, velprøvde elementer, og hele spillet oser av raffinement og genuin kjærlighet til sjangeren.

Resultatet: Donkey Kong Country Returns er et spontant underholdningskick og en velfylt, gimmick-fri og upretensiøs kilde til ren spilleglede fra begynnelse til slutt.

Kontrollen sitter som et skudd straks man venner seg til de litt seige bevegelsene, og Kong kan hoppe, slå, plukke opp og kaste tønner, holde seg svevende i luften ved hjelp av Diddys halvdefekte ryggrakett, rulle på bakken og slenge deg i lianer og så videre. For å utføre de kraftfulle gorillaslagene og for å rulle må du riste i Wii-kontrollen, noe som i arbeidsintensive etapper faktisk kan belaste håndleddet en del, men som likevel i sum er en velkommen avveksling fra knappehamringen.

Utfordrende og givende

Spillet er konsekvent variert med et jevnt tilsig av artige påfunn og snedige løyper, det føles absolutt aldri repeterende, og ikke minst; det våger det mange andre ikke tør, nemlig å imøtekomme det faktum at sjangeren nå er så velkjent blant spillere at man ofte føler man kan kjøre gjennom på autopilot. Retros svært kjærkomne svar på dette er ganske enkelt å gi deg en real utfordring, så la deg derfor ikke lure av spillets søte, barnlige innpakning. Donkey Kong Country Returns er tidvis regelrett nervetærende vanskelig, og undertegnede, en sindig sørlending, slapp ved flere anledninger ut skjærende smerteskrik i øvre desibel-sjikt.

Så du er dermed advart. Men, det er vanskelig på en rettferdig prøving og feiling-måte, slik at du ved hvert forsøk tilegner deg den nødvendige kunnskapen som skal til for å lykkes, helt til du omsider kan surfe elegant gjennom etappen og motta velsmakende belønning i form av ekte tilfredshet og mestringsfølelse. De mest intense delene av spillene i dette henseende er seansene hvor du sendes avgårde i en gruvevogn med ekstremt liten tid til å reagere på innkommende farer og begivenheter, men også generelt holder spillet en relativt høy vanskelighetsgrad.

Du kan kun ta skade to ganger før du mister et liv, og dette gjør alle farene i spillet mer reelle og krever at alle fiender, prosjektiler og lignende har din fulle oppmerksomhet. Bossene er også kreative og varierte og er vriene nok til at kjennskap til angrepsmønstrene er nødvendig, men sjeldent frustrerende vanskelige.

Dette gjør også at spillet føles veldig konsist, helstøpt og vedvarende dynamisk. Unødvendige transportetapper og overflødige elementer har Retro så langt det er mulig innen rimelighetens grenser skåret bort til fordel for en mest mulig rendyrket og konsentrert opplevelse. Til og med innsamlingen av mynter blir fort en prioritert beskjeftigelse, for disse er både langt sjeldnere forekommende enn i for eksempel Mario-spillene og er samtidig uunnværlige for å kjøpe seg både flere liv og nøkler til å låse opp ellers utilgjengelige baner.

I den grafiske eliteserien

Donkey Kong Country representerte noe av det aller beste innen grafikk på Super Nintendo i sin tid, og Retro bestemte seg tydeligvis for å gjenta bedriften for Wii-konsollen.

Donkey Kong Country Returns er stedvis nesten distraherende nydelig og verdig en aktiv beundring med sin særdeles innbydende, harmoniske og stemningsfulle visuelle drakt og imponerende detaljnivå, enten det er småfisken som svømmer på grunt vann ved stranden eller refleksjonene på havoverflaten.

De stiliserte banene hvor du styrer Kongs mørke silhouette foran en tropisk solnedgang er spesielt betagende. Spillet opererer med flere bakgrunnslag som bidrar til estetikken og som gir god dybdefølelse, og rett som det er skytes Kong mellom for -og bakgrunn.

I tillegg briljerer Retro i animasjonskunsten og sprøyter liv, personlighet og humor inn i stort sett alt som beveger seg, og bare en enkel ting som Kongs frenetiske hamring mot bakken for å få tilgang til en mynt eller banan er en oppvisning som fort inviterer til gjentakelse. Audio-delen følger også opp med et svært høyoppløst, tydelig, detaljert og velkomponert lydbilde. Musikken er ordentlig rytmisk og fengende der den er fremtredende og redusert til mer diskré toner andre steder.

Donkey Kong-øya er med andre ord et blivende virtuelt feriested, og med den gitte vanskelighetsgraden og et godt antall brett vil spillet kunne vare lenge nok for de fleste. I tillegg finnes det flere grunner til å spille baner om igjen for å samle puslebrikker og Kong-bokstaver som låser opp bilder og musikk fra spillet, og man kan også konkurrere med seg selv om medaljer ved å fullføre brett innen bestemte tidsfrister. Sistnevnte vil nok kunne forårsake søvnløse netter for de ambisiøse perfeksjonistene.

Konklusjon

Donkey Kong Country Returns er en slik type spill man ikke ønsker skal ta slutt. Det er et herlig nostalgisk, rendyrket og vanvittig underholdende og tilfredsstillende plattformverk smekkfullt av både sjarm, variasjon og utfordringer. Den tekniske utførelsen er noe i nærheten av perfekt, og for Wii-eiere med sans for denne sjangeren er dette er et helt selvfølgelig kjøp og en uforbeholden anbefaling. God APEtitt!

Les også: Anmeldelse: Epic Mickey
Les også: Anmeldelse: Super Mario Galaxy 2
Les også: Anmeldelse: Flingsmash

Kommentarer (5)

Forsiden akkurat nå

Til toppen