Så lenge jeg kan huske har jeg ønsket meg et ordentlig rollespill satt i Harry Potters univers, men ingen av de mange spillene til nå har klart å innfri de enorme forventningene et slikt premiss fører med seg.
Enkelte innslag har riktignok kommet veldig nært, og jeg husker med iver hvordan særlig Mysteriekammeret og Fangen fra Azkaban var blant mine personlige favoritter da jeg vokste opp. I nyere tid har LEGO Harry Potter-spillene levert artige skråblikk på det magiske universet, men det er liksom noe som har manglet.
I det minste fram til nå, for etter mange år med rykter, avsløringer og en rekke utsettelser, er tiden omsider inne for lanseringen av det massive rollespillet Hogwarts Legacy. Vi har brukt helgen på å spille oss gjennom den første halvdelen av spillet, og vi har langt på vei latt oss forelske i dette magiske universet på nytt.
Lenge før Harry Potter
Handlingen i Hogwarts Legacy er satt til slutten av 1800-tallet og foregår således i et univers som ikke har hørt om hverken Harry Potter eller Voldemort. I stedet får man gleden av å lage sin helt egen figur, en femteklassing som av ukjente grunner begynner på trollmannsskolen fire år senere enn det som er vanlig.
På denne måten får man en frisk start på Galtvort – med valg av hus, tryllestav og alt det som hører til – samtidig som man også blir nødt til å jobbe ekstra hardt for å ta igjen det man har gått glipp av. Ved å delta i skoletimer og utføre sideaktiviteter lærer man stadig nye formler som i tur lar deg utforske nye deler av skolen og områdene rundt.
Ved siden av å bare være en vanlig elev på Galtvort, vrir og vender det seg også et mer intrikat plott gjennom gangene på skolen, og dette er med på å drive handlingen videre i løpet av skoleåret.
Ingenting av det jeg har sett så langt er enormt unikt – både venner og fiender er litt stivt animert og faller altfor lett inn i typiske roller – men figurene og historiene de forteller er likevel sjarmerende og spennende nok til at det er mye å glede seg over.
Et helt magisk univers
De som i likhet med meg har sett fram til et ordentlig Harry Potter-rollespill i lang, lang tid, vet imidlertid at det ikke er historien det står og faller på i Hogwarts Legacy. Den æren tilhører i stedet verdenen, magien og eventyrfølelsen. Og på disse punktene leverer spillet så til de grader.
Ikke bare får man servert en større og mer intrikat utgave av Galtvort enn noensinne tidligere, men det er også fullt av ting å oppdage og utforske underveis.
De første par timene sitter jeg stort sett og gliser fra øre til øre idet jeg blir kjent med skolens kriker og kroker, og selv etter femten timer bak spakene lar jeg meg jevnlig overraske over hvor mange unike hemmeligheter som ligger skjult rundt omkring på slottet.
Verdenen strekker seg også relativt langt utenfor Galtvort, enten man stikker innom morobutikken i trollmannslandsbyen Galtvang, flyr på sopelime over den lokale innsjøen eller utforsker den forbudte skogen etter mørkets frembrudd. Det er overraskende mye å gjøre, og så langt har spillet bare fortsatt å pøse på med bifigurer å bli kjent med, samlegjenstander å lete etter og unike måter å spille på.
Best av alt er det faktum at tilnærmet alt i spillet er nydelig designet, med sirlige detaljer og innslag av magi hvorhen det er mulig. Gangene i slottet bugner for eksempel over av malerier, artefakter og andre godsaker man kan studere og lære mer om, og det skorter heller ikke på hint og vink til filmene og bøkene.
Samtidig har utviklerne helt klart fått masse rom til å utfolde seg kreativt, og dette betaler seg i form av en spillopplevelse som har tonnevis av krumspring og personlighet.
Formler og finpuss
Å faktisk spille Hogwarts Legacy er heller ikke noe å kimse av: Spillet har som sagt en rekke unike gameplayfunksjoner, og selv om ingenting av det spillet gjør er spesielt avansert, er det for det meste svært forseggjort.
Hovedpersonen er overraskende lett å styre, og det å benytte seg av de mange forskjellige formene for magi man snubler over er også usedvanlig godt gjennomført. Til å begynne med kan man bare ha fire formler knyttet til de respektive ansiktsknappene på kontrolleren, før man etter hvert låser opp ferdigheter som lar deg raskt veksle mellom opptil fire unike oppsett og totalt 16 formler.
Dette tar helt klart en del tilvenning, og foreløpig blir det litt vel kaotisk når man kastes ut i kamp mot mange motstandere på samme tid. Spillet vil veldig gjerne at jeg skal gjennomføre lange komboer, mestre spesielle utfordringer og sjonglere flere fiender samtidig – selv om jeg delvis lykkes, føles det også som om slåssingen mangler litt finpuss.
Jeg har riktignok fortsatt en del formler å låse opp, og jeg ser ikke bort fra at kampsystemet i også dette spillet kan falle mer på plass jo mer tid jeg tilbringer med det.
En foreløpig konklusjon
Omtrent halvveis ut i Hogwarts Legacy er det fortsatt altfor tidlig å sette en bastant karakter, men det levnes likevel liten tvil om at dette er et rollespill av meget høy kvalitet.
Man sitter selvfølgelig igjen med en bedre opplevelse hvis man har kjennskap til og forkjærlighet for Harry Potters verden, men også de som ikke har erfaring med dette magiske universet vil finne veldig mye å like her.
For Hogwarts Legacy er rett og slett et utrolig spennende og godt rollespill, som er fylt til randen med eventyrlige påfunn, nydelige detaljer og mektig magi. Både historien og slåssingen mangler foreløpig litt finpuss, men resten av opplevelsen gjør så til de grader opp for de få problemene jeg har snublet over så langt.
Hogwarts Legacy lanseres den 10. februar på PlayStation 5 (testet), Windows og Xbox Series X/S. Versjoner til PlayStation 4 og Xbox One forventes den 4. april, mens en Nintendo Switch-utgave skal komme 25. juli.
Vi kommer tilbake med en fullstendig anmeldelse og en endelig karakter når vi har sett mer av spillet og dets historie.
