Feature

FTL - Spill til du dør

Jeg ble en del av en «ekte» FTL-runde

Slik gikk det da jeg fikk styre en trupp med skuespillere på gamingteater.

Sånn gikk det da Adrian tok førertøylene.
Jon Cato Lorentzen, Subset Games, montasje Gamer.no

OSLO (Gamer.no): Jeg spenner på meg setebeltet, setter meg bak styrespakene og lar fingrene gli forsiktig over instrumentene. Jeg er fokusert. Klar for oppdrag. Klar til å ta det toppmoderne romskipet Kestrel II ut på jomfruturen sin.

Etter at besetningen på Kestrel I forsvant fra kartet for kort tid siden, er det nå min jobb å finne dem. Kapteinen stoler på meg. Mannskapet stoler på meg. Jeg iverksetter FTL-motoren. Kapteinen gir signalet. Jeg hopper.

Jeg er Adrian Kirk. Jeg er 105 år gammel, og jeg er den beste førstepiloten Føderasjonen noen gang har sett.

En unik kombinasjon

Slik var premisset da jeg ble tatt opp på scenen hos Det Andre Teatret i mars. Jeg skulle se en forestilling som ble beskrevet som en blanding av improteater og dataspill. Forestillingen het FTL - Spill til du dør, og tok utgangspunkt i et av mine favorittspill. FTL: Faster Than Light er etter min mening en moderne klassiker innenfor strategisjangeren, men jeg hadde aldri sett for meg at det noen gang skulle bli gjort til teater.

Denne gjengen loset Adrian gjennom improteateret.
Det Andre Teateret

Allikevel er det en kombinasjon som gir mening: FTL lar deg styre et romskip gjennom verdensrommet, mens du støter på tilfeldig genererte scenarioer. I hendene til improskuespillere kan vi få et innblikk i hvordan mannskapet på romskipet reagerer til de tilfeldige hendelsene etter hvert som de dukker opp.

Jeg var med andre ord spent da jeg satte meg ned i en intim sal like ved Akerselva i Oslo. Lyset gikk ned, stemningsmusikken ble skrudd på, og skuespillerne kom på scenen. Etter en kort introduksjon fikk vi vite at en i publikum skulle få spille FTL på en skjerm som var vendt mot publikum mens skuespillerne improviserte. En av publikummerne som hadde erfaring med spillet ble hentet frem og fikk sitte i en imponerende spillstol, og ble gitt tittelen «førstepilot». Showet kunne endelig starte.

Det som fulgte var en rekke morsomme scener, men det viste seg at publikummeren ikke hadde spilt FTL på en stund. Skipet ble angrepet av pirater, oksygensystemet ble ødelagt, og snart stod det Game Over på skjermen. Forestillingen var knapt halvferdig. Man trengte en ny førstepilot. En av skuespillerne peker på meg. Jeg reiser meg opp, klar til eventyr.

Adrian Kirk; førstepilot

På spørsmål om hva jeg heter, svarer jeg at jeg heter Adrian Kirk. Jeg blir møtt med ærefrykt i blikket til mannskapet; jeg er jo en levende legende i Føderasjonen! Jeg blir fortalt at jeg er 105 år gammel – det hadde jeg visst glemt. Jeg subber bort til cockpiten så raskt den krokete ryggen min kan bære meg og setter i gang.

Jeg skal innrømme at det er en stund siden sist jeg har brynet meg på en Kestrel-modell, men minnene kommer snart tilbake. Det første FTL-hoppet går som en drøm. Kapteinen virker fornøyd, og mannskapet kan slappe av. Jeg merker meg at en av dem er en håpløs romantiker, som kjemper om gunsten til en av kvinnene i besetningen. Han avvises blankt, og det hele er dessverre mer tragikomisk enn noe annet.

Førstepilot Adrian Kirk.
Jon Cato Lorentzen

Vi får et opphold i pinlighetene i det vi gjør vårt andre FTL-hopp. Denne gangen ankommer vi en romstasjon som står i fyr og flamme. Vi får desperate meldinger fra forskerne på romstasjonen, som trygler om hjelp. Kapteinen spør meg om råd – jeg har tross alt over 80 års erfaring. Jeg fastslår at vi bør sende en mann ned for å slukke brannen.

Les også
Månedens ti anbefalte mobilspill

Ikke overraskende er det den håpløse romantikeren som melder seg frivillig – han slenger på seg en romdrakt og kaster seg inn i teleportøren, med en iver man kun finner i blind kjærlighet. Et nervepirrende minutt senere kommer han tilbake, til middels suksess; han redder et par av forskerne, men romstasjonen kollapser i brannen. Dessverre virker ikke hans utkårede å være nevneverdig imponert enda. Vi reiser videre.

Krig og kjærlighet

Uheldigvis ender vi opp med å gå fra asken til plasmakanonene. På den andre siden av neste FTL-hopp venter det et piratskip. De nøler ikke et sekund, og fyrer av mot oss. Skjoldene våre avverger det verste, men skroget tar noe skade. Jeg gjør en unnamanøver, og skrur på alarmen for å få mannskapet i kampberedskap.

Igjen er det vår håpløse romantiker som trår til og kaster seg over våpensystemene; han sikter seg inn på fienden og fyrer av både kanoner og missiler. Jeg styrer skipet med en krokete men stødig hånd, og etter kort tid går vi seirende ut av konfrontasjonen. Mannskapet jubler, og romantikeren blir tatt imot som en helt. Endelig ser det også ut til at kvinnen han prøvde å imponere tør å snakke med ham; det viser seg at hun egentlig bare var sjenert hele tiden. Pacemakeren min blir nesten overbelastet av den rørende scenen som følger, mens de unge turtelduene omfavner hverandre.

FTL – Faster Than Light, slik det ser ut i spillform.
Subset Games

Like etterpå får vi inn et nødsignal fra en nærliggende lokasjon. Er det en venn i nød, eller en felle? Kapteinen nøler ikke, og ber meg hoppe dit umiddelbart. Når endelig ankommer finner vi det vi har reist utallige lysår for å finne; det er Kestrel I, strandet som et vrak midt ute i rommet. Vi kan skimte førstepiloten vinke febrilsk til oss fra inne i vraket. Noen må hente henne ut. Kapteinen ser på meg. Jeg nikker. Dette er en jobb for en 105 år gammel mann.

Jeg spenner på meg en romdrakt og hopper ut med en kabel spent rundt livet. Jeg svever frem og strekker meg ut i et forsøk på å nå den andre piloten. Gebisset mitt siver nesten ut i mangelen på tyngdekraft. Jeg strekker ut hånden, men når ikke fram. Hun må hoppe. Hun tar et skritt tilbake, springer fram, og DER! Endelig låser vi hendene våre sammen. Mannskapet bak drar oss inn, til vill jubel. Vel tilbake i Føderasjonens hovedkvarter blir vi begge belønnet med medaljer og ovasjon. En tåre lurer seg ut av den forkalkede tårekanalen min. Oppdrag fullført.

Uforglemmelig

Å være en del av et improteater i spillformat er en opplevelse jeg aldri vil glemme. Det var morsomt, engasjerende og nærmest rørende – akkurat slik godt improteater skal være, men med et grensesnitt og design som gjorde det hele desto mer oppslukende for en sci-fi- og spillnerd som meg selv.

Man kunne riktignok merke at det var aller første gang noen av de involverte hadde gjort noe lignende, men det at det tekniske ikke var helt optimalisert gjorde lite for å legge en demper på showet. All honnør til pionerene bak FTL - Spill Til Du Dør; de har demonstrert at gamingteater er et format som er kommet for å bli.

Så ta deg turen ned til Det Andre Teatret dersom du er i Oslo i løpet av de neste tre fredagene. Med litt flaks blir det kanskje du som styrer Kestrel III.

Har du lest anmeldelsen av FTL - Faster Than Light?

Siste fra forsiden