ANMELDELSE: Gran Turismo
Anmeldelse

Gran Turismo

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

Gran Turismo er et spill som er bygd på løgn. For det første begynner spillet med en råstilig videosnutt hvor perfekt modellerte sportsbiler smetter rundt på fotorealistiske baner. Selvfølgelig kan ikke spillet leve opp til detaljnivået i videoen, men det er ikke den verste løgnen spillet prøver seg på. Bedraget stikker langt dypere enn som så.

Edelgran Turismo

Det er ingenting å si på grafikken, iallfall.
Det er ingenting å si på grafikken, iallfall.

"The Real Driving Simulator" er slagordet til Gran Turismo-serien, og det har man alltid måttet ta med en klype salt. Gran Turismo er bare en "ekte" kjøresimulator hvis man godtar at en kollisjon i 200 km/t ender med litt tapt fart og et par meters byks til siden, istedenfor totalvrak og en ekspresstur til intensiven.

Gran Turismo til PSP går ett skritt lenger og gjør også påstanden om at spillet er en kjøresimulator til en løgn.

Det tok en liten stund før jeg innså dette, ettersom jeg gjorde som spillet foreslo og begynte med kjøreskolemodusen. Denne modusen er akkurat slik du forventer: En serie små oppdrag som lærer deg hvordan spillet fungerer. Helt fra det mest grunnleggende, til halsbrekkende manøvre med bittesmå feilmarginer som ville kostet liv i virkeligheten.

Du lærer mye om bilkjøring her, men mest av alt lærer du hvor nådeløst Gran Turismo er. Kravene for å bestå hvert oppdrag krever at du må skjerpe deg litt selv for å hale i land bronsepokalen på de fleste. Den største ulempen er at kjøreskolen er alt for kort, da jeg begynte å komme inn i opplegget var jeg plutselig ferdig.

Kjøreskolen plasserer deg i utfordrende situasjoner hentet fra spillets mange baner, hvor de fleste er tatt fra virkeligheten. Dette er en fremragende idé, men spillet krever at du finner den perfekte måten å gjøre dette på, og gir null rom for å finne en egen strategi. Uansett tenkte jeg at det var en fin forsmak på selve hovedmodusen i spillet, nemlig enspillerdelen hvor løp skal kjøres, motstandere beseires, heder og ære vinnes og nye biler kjøpes.

Furu Turismo

Irriterende nok er det forbudt å kjøre utenfor banen eller å dulte borti motstandere i kjøreskolen.
Irriterende nok er det forbudt å kjøre utenfor banen eller å dulte borti motstandere i kjøreskolen.

Etter at jeg hadde prøvd hovedmodusen, tenkte jeg på ganske andre ting. For eksempel tenkte jeg på at utviklerne hos Polyphony Digital har jobbet med dette spillet siden PSP-en ble annonsert, det vil si i minst fire år.

Det er åpenbart at utviklerne ikke har ligget på latsiden; grafikken savner sidestykke på PSP-en, det følger med over tredve baner og åtte hundre biler, og kjørefølelsen er nesten skremmende autentisk.

Likevel er det en kjensgjerning at Gran Turismo uten tvil er ett av de dårligste bilspillene jeg kan huske å ha spilt noensinne.

Hovedgrunnen til dette er måten hovedmodusen er strukturert på. Jeg forventet en modus hvor det var lagt opp til en serie turneringer, eller i det minste en serie forskjellige løp, med stigende vanskelighetsgrad og varierende utfordringer. Det er viktig å presisere at Gran Turismo verken inneholder en slik modus, eller gir deg muligheten til å sette opp egne turneringer: Den eneste muligheten du har er å kjøre enkeltløp.

Riktignok har du valget mellom tre typer løp. Du kan kjøre et vanlig løp mot maksimalt tre datastyrte motstandere, et kappløp mot deg selv hvor målet er å få lavest mulig rundetid på hver bane, eller et drifteløp hvor du skal utføre flest mulig kontrollerte skrens for å tjene poeng og sette rekord. Seier belønnes med penger (unntatt i rundetidskappløpene), og pengene bruker du på nye biler.

Dvergbjerk Turismo

Dette er en rød bil, og som kjent går røde biler fortere enn andre. Kjør rød bil, det er lurt.
Dette er en rød bil, og som kjent går røde biler fortere enn andre. Kjør rød bil, det er lurt.

Det er her vi er ved sakens kjerne, for akkurat denne strukturen er det som snur opp-ned på Gran Turismo og fjerner fokuset fra bilkjøringa. Det vanlige i bilspill er at man etterhvert tjener opp nye biler, som igjen gir nye muligheter til å mestre utfordringene i løpene man kjører.

I Gran Turismo blir hovedfokuset å kjøre løp etter løp for å kunne kjøpe nye biler. Siden den eneste progresjonen i enspillermodusen er at man gradvis låser opp nye vanskelighetsgrader på hver bane (noe som gjør motstanderne raskere og gir mer premiepenger), blir det eneste målet med spillet å samle alle bilene.

Dette er ikke så enkelt som det høres ut, for spillet har en egen kalender som går videre til neste dato hver gang du kjører et løp. Hver dag velger spillet ut en håndfull med tilfeldige bilprodusenter du kan kjøpe biler av, så etterhvert som du samler biler er det ikke sikkert at du i det hele tatt har muligheten til å kjøpe deg biler du ikke allerede eier. Dermed må du kjøre flere løp bare for å få et nytt utvalg med biler i butikken.

Slik handler altså Gran Turismo om å samle alle de 800 bilene (gang det nummeret med minst fire hvis du skal ha hver bil i alle tilgjengelige farger), og ikke om å faktisk kjøre bil. Du kjører bil for å tjene opp penger, og for å kunne kjøpe nye biler. Om du kjøper nye biler, kommer du akkurat like langt i enspillerdelen som om du ikke kjøper en eneste.

Når du går lei av dette kan du prøve deg på flerspillermodusen, hvor opptil fire stykker kan konkurrere i enkeltløp med tilpassede regler for å veie opp for forskjeller i bilutvalg og ferdighet. Du kan også bytte eller handle biler i flerspillermodusen, men en funksjon jeg savnet er muligheten til å sammenligne rekorder eller konkurrere over Internett - bare lokalspilling støttes. Hvis du har noen venner med PSP og bildilla, økes nok verdien på spillet noen hakk.

Likevel føles det fortsatt fryktelig øde på banen (fire spillere er igjen maksimum), og mangelen på turneringsstøtte legger en demper på moroa.

Et dårlig The Cardigans-album

Moroa glimrer iallfall med sitt fravær så lenge man spiller alene. Enkeltløpene man kjører igjen og igjen ville kanskje vært artige hvis det var litt flere biler på banen, eller hvis motstanderne var spennende å kjøre mot. Slik det er, føles det mest som en søndagstur i nabolaget. Det går ikke an å øke motstanderantallet til mer enn tre, og de datastyrte førerne later ikke til å bekymre seg nevneverdig over at du prøver å kjøre forbi dem.

Man låser som nevnt opp økte vanskelighetsgrader etterhvert, men den eneste konsekvensen er at motstanderne får litt bedre biler, og bruker kortere tid på hver runde. Spennende dueller i høy hastighet er en viktig del av motorsport, men dette spillet leverer ikke varene i så måte.

Konklusjon

Gran Turismo byr på det ypperste innen grafikk på PSP, flere ekstrafunksjoner som muligheten til å ta høyoppløste bilder av løpene dine, spille din egen musikk under løp, og ikke minst en naturtro kjørefølelse samt et enormt utvalg i baner og biler. Det hjelper ikke.

Spillet mangler utfordringer, og det har ingen struktur hvis man ser forbi kjøreskolemodusen. Resultatet er blitt noe som er milevis unna en ekte kjøresimulator; dette er en liten sandkasse hvor du kan late som om du er racerbilsjåfør hvis du overser hva spillet faktisk innebærer.

Hvis du er ute etter den gode racingfølelsen, finnes det mye bedre alternativer på PSP-en enn dette. Det viktigste budskapet Gran Turismo framfører er at å spare opp penger til dyre biler er kjedelig og tar fryktelig lang tid, og akkurat det trenger nok ingen å kjøpe et spill for å innse.

Gran Turismo

PSP
Slippdato: 1. oktober 2009
Sjanger: Racing
Utvikler: Polyphony Digital
Utgiver: Scee

Kommentarer (70)

Forsiden akkurat nå

Til toppen