Sniktitt

Guardians of Middle-Earth

Monoliths konsollbaserte Dota-flørt imponerer på flere områder.

KÖLN (Gamer.no): Ingen kan anklage gjengen i Monolith Software for å ikke ha gøtts. Det å putte ut et såkalt «multiplayer online battle arena»-spill kun på konsoll vitner nemlig om en selvsikkerhet som selv den argeste og intense smørsangeren i trange spandex-bukser må misunne. Så langt har sjangeren holdt seg godt plantet på PC, med et par mindre suksessrike utskudd på konsollene.

Monolith ser derimot ikke på dette som et problem, og pumper snart ut det Dota-lignende spillet Guardians of Middle-Earth. Som tittelen antyder er det Frodo, Gandalf og resten av Ringenes Herre-bøllene som skal i kampmanesjen, uten at det egentlig utgjør den store forskjellen.

Her er det nemlig uansett spillingen som er i fokus, ikke lisensen. Joda, det at Gandalf slenger magiformler i hytt og gevær, og det at Gollum hopper mot deg som en spedalsk, rabiat schæferhund, gjør litt for stemningen, men Monolith hadde nok ikke hatt store problemer med å bygge sitt eget univers i stedet for å bruke av Ringenes Herre-lisensen.

Under årets Gamescom-messe fikk jeg prøvd meg på et par kamper i spillet. Etter hundrevis med kamper i både Dota og League of Legends hadde jeg også ganske store forventninger til hvordan Monolith hadde valgt å takle et konsollspill inspirert av den PC-sentrerte sjangeren.

Kontrollene fungerer ypperlig.

Overraskende gode kontroller

For de uinnvidde er MOBA-spill en type spill der to lag med helter konkurrerer mot hverandre for å overvinne det andre laget. Som regel vil heltene stige i nivå i løpet av hver enkelt kamp, slik at spillerne kan bruke stadig sterkere angrep for å felle hverandre. I tillegg får hvert lag stadig forsterkninger i mindre enheter som kan knertes for å samle inn penger og for å få erfaringspoeng.

Man kan som regel også kjøpe seg gjenstander til figuren sin som øker styrke, hastighet, magiferdighet og lignende, og mye av det strategiske elementet ligger i å bygge helten sin slik at man kan kontre fiendens styrker. Det er med andre ord mye å holde styr på om man skal hevde seg i toppen, og flere av sjangerens elementer egner seg nok ikke like godt på konsoll.

Det første, og kanskje mest dramatiske hinderet er mangelen på mus og tastatur. Allerede her vil den gjengse MOBA-spiller himle med øynene og slenge fra seg en sur kommentar om at det umulig kan virke. Tro det eller ei, men det hele fungerer forunderlig flott.

Godt grensesnitt viser bestandig hvordan du ligger an.

Monolith har tydelig lagt mye arbeid i å omforme sjangeren slik at den passer til konsollenes mer direkte kontroll. Du styrer figuren din med den venstre stikka, og angrepsretningen med den høyre stikka. Ellers kan du fyre av vanlige angrep med høyre ryggknapp, mens de fire frontknappene brukes til å slenge fra seg figurspesifikke ferdigheter.

Tydelig grensesnitt

Rundt helten din ser du en sirkel som signaliserer hvilken angrepsradius som er tilgjengelig. Slik kan du alltid ha full oversikt over hvor nært du må komme fienden for å slenge ut et angrep. Sammenlignet med sine PC-brødre gjør dette at Guardians of Middle-Earth virker å la deg fokusere mer på å finte med fienden, frem og tilbake, med mål om å få inn et par durabelige angrep. De stikkebaserte kontrollene gjør også at fintingen føles mer direkte enn med mus og tastatur.

De ulike ferdighetene hver helt kan benytte seg av har også forskjellige rekkevidder, slik helter som regel har i denne sjangeren. Den staute Gandalf har for eksempel en såkalt «area of effect»-ferdighet kalt Fireworks som brenner fiender over tid om de holder seg i området.

Les også
Anmeldelse:
Monolith har gjort nødvendige endringer på formelen for å få spillet på konsoll.

Figurene er delt inn i fem klassetyper. Du har «strikers», som tåler forferdelig lite, men som kan banke gørra ut av fienden med sin overlegne styrke. «Tacticians» kan stå imot en god slump med skade, og kan slenge ut feller og små tårnenheter. De som faller under betegnelsen «enchanter» har som regel lite helsepoeng, men kan overleve på grunn av sin motstandsdyktighet. «Defenders» er såkalte hjelpefigurer som støtter opp om de andre heltene med hjelpsomme ferdigheter. Den siste klassen, «warrior», er en all-round-klasse som kan sparke fra seg, men som også tåler å bli spent ben på et par ganger.

Det virker med andre or ikke som om Monolith helt finner opp kruttet å nytt med klasserollene, men at de har valgt å dele de inn på en litt annerledes måte. Mangelen på en tydelig «jungler»-rolle stikker seg også litt ut, men det var litt vanskelig å få et godt grep om de ulike klassedynamikkene og eventuelle mangler i den korte spillsesjonen.

Endrer på kartet

Monolith har også valgt å endre litt på det ikoniske skråkartet de fleste kjenner fra blant andre Dota 2, Heroes of Newerth og League of Legends. I stedet har de valgt å rotere det hele 45 grader til høyre. Fremdeles er det slik at fem og fem helter tevler om å overvinne fienden, og fremdeles er det tre distinkte veier som bør følges for å hindre at fienden får overtaket.

Fargepaletten er kanskje litt vassen, men isualene formidler tydelig hva som skjer likevel.

Noe av det som gjør at Guardians of Middle-Earth skiller seg ytterligere fra massen er at spillet ikke bare har standardmodusen der de to lagene konkurrerer om å ødelegge fiendens hovedbase på hver sin ende av kartet. I spillsesjonen min spilte jeg kortere kamper i en «deathmatch»-lignende modus der man fikk poeng for hver gang man lykkes med å knerte fienden eller et av tårnene deres. Disse kampene var betydelig kortere enn den gjengse Dota- eller League of Legends-kamp, og endte som regel ette 15 – 20 minutter.

Ett av de hindrene jeg selv var mest bekymret for da jeg luntet mot prøvespillingen var hvordan Monolith tenkte å balansere det hele i lengden. Det å oppdatere spillet med en patch hver gang en liten detalj må endres hadde jo vært slitsomt – både for Monolith som må betale en durabelig sum, og for spilleren som må gjennom nok et hinder før spillet begynner.

Heldigvis kunne Monolith fortelle at dette ikke er noe å bekymre seg over. De benytter seg av et balanseringssystem som ligger på serverne. Med andre ord kan Monolith når som helst balansere de mange gjenstandene og figurene etter hvert som de finner ut hva som fungerer eller ikke, uten at brukeren trenger å laste ned en oppdatering.

I stedet for å sverge til den typen fargerike og overdådige ferdigheter som man assosierer med sjangeren er Guardians of Middle-Earth litt mer subtil i sin tilnærming. Selv om ferdighetene virker distinkte, så jeg sjelden fargepaletten hopper mellom andre farger enn brunt, grønt, gult og grått.

Konklusjon

At Monoliths skal kunne lykkes med et MOBA-spill på konsoller er fremdeles litt usikkert. Jeg kan skrive under på at spillet har mye for seg – utvikleren har ikke vært redd for å omforme eller eliminere sjangertrekk og gjøre tilpasninger der det er nødvendig og logisk.

De har faktisk fått til det som virker som det største hinderet, nemlig kontrollene. Ja, det føles annerledes enn på PC, men ikke nødvendigvis verre. Den mer direkte kontrollen over helten åpner for en litt annen type spilling enn hos PC-brødrene.

Samtidig er det vanskelig å se for seg akkurat hvilket segment Monolith ønsker å nå. Kjernespilerne vil nok trumpe videre med Dota 2, League of Legends og Heroes of Newerth, som allerede har sementert sine plasser som de største aktørene på markedet.

Det virker mest som om Monolith jobber mot å gjøre spillet lettere å hoppe inn i enn andre spill i sjangeren, så det kan hende utvikleren planlegger å sikte seg inn mot et publikum som ikke har så mye tid å investere i ett spill. Om tilstrekkelig med folk biter på agnet får vi først vite når spillet kommer i høst.

Les også: Store nyheter for Diablo III
Les også: Kan du overleve helt til daggry?

Guardians of Middle-Earth kommer i løpet av høsten, og blir tilgjengelig på Xbox 360 og PlayStation 3.

Siste fra forsiden