Fra barnsben av lærer vi om vann og vannets kretsløp. Regn fryser til is; is smelter og blir om til vann; vann fordamper og stiger opp til himmelen hvor skyer danner seg. Det er en kjent og kjær regle, men Hydroventure: Spin Cycle forsøker å gjøre en finurlig vri på det velkjente formatet. Hva om vannet har sine helt egne motivasjoner?
Moskus i paringstiden
I rollen som H2O, og alle de formene dette måtte innebære, legger man ut på en reise gjennom tid og rom. Det bærer helt fra dinosaurenes primitive tidsalder, til robotenes uforutsigbare fremtid, og premisset for det hele er nesten som noe tatt rett ut av Brødrene Grimms samlede. En personifisert vannpytt ved navn Eddy lever sine glade dager i en magikers tårnrom når en ond væske, kun kjent som «Goop» invaderer trollmannens eventyrbok. Fast bestemt på å redde dagen følger Eddy etter, og slik har det seg altså at man gjennom hele seksti ulike nivåer må løse gåter, bekjempe fiender, og det som verre er.
Hvordan man går fram for å gjøre dette avhenger helt av hvert enkelt nivå. Hydroventure: Spin Cycle utspiller seg i en todimensjonal verden, og med baner forkledd som ulike fortellinger i eventyrboken må man titt og ofte samhandle med figurer i eventyrene. Et stykke ut i spillet havner man for eksempel i en middelaldersk setting, og her skal man blant annet hjelpe Askepott med å komme seg til ballet, så vel som å interagere med ikoner som Rapunzel og Quasimodo.
Vannpytten gjør dog ikke disse tingene helt umotivert, for i enden av hvert nivå venter en såkalt «Regnebue-ånd» som man skal befri. Dette er en fargerik og kvinnelig versjon av Eddy, og som to vrakede designutkast fra Casper Det Vennlige Spøkelset flyr de avgårde etter hvert eneste nivå. Det hele kan ligne litt på oppførselen til to sprengkåte moskuser i paringstiden – da dette er et barnevennlig spill er selvfølgelig alt dette implisitt.
Flytende, fast og fri
Der man tidlig i spillet kun må lure vannpytten forbi et par dinosaurer, åpne noen templer og aktivere en rekke brytere, vil man senere i spillet også måtte unngå brennende fiender og sprenge løs steinblokker for å løse stadig mer kløktige gåter. Spillet har en herlig progresjon, og som et resultat av dette føler man aldri at en gåte blir for vanskelig, ei heller for enkel. Nye evner og egenskaper innføres med jevne mellomrom, og det samme kan sies for de ulike formene man kan innta.
Vannpytten er standardformen gjennom hele det første kapittelet, og som vanndammer flest kan Eddy flyte fram og tilbake slik det passer ham. Det er dog spilleren som er dukkemesteren, og det er ved å vri 3DS-konsollen fram og tilbake at man styrer Eddy som en marionett. Den bærbare konsollens innebygde gyroskop håndterer denne bragden med overraskende presisjon, og det er egentlig aldri noe problem å få vannet til å renne den veien man ønsker.
Det vil si, helt til vannet bestemmer seg for å gjøre opprør. Holder man spillsystemet noenlunde vannrett har Eddy nemlig en tendens til å flyte fritt utover det området han befinner seg i. Som spiller vil man da selvfølgelig overkompensere, og er man riktig uheldig mister man en solid dose av vannbeholdning sin i prosessen når demningene først begynner å briste.
Da blir det øyeblikkelig enklere å kontrollere Eddys to andre former. Den faste isblokken glir lekent og lett langs alle overflater, mens regnskyen svever fritt gjennom luften, upåvirket av jordlige forstyrrelser. Spesielt isblokken kontrolleres som en drøm, og når man i tillegg får mulighet til å klamre seg fast i omgivelsene sine er veien gjennom banene en saga blott.
Man tvinges likevel til å bruke alle former på tvers av hverandre, og det er helt tydelig at det kun er én måte å løse hver enkelt gåte på. Spillet holder deg dog aldri i hånden, og mestringsfølelse er en trofast kompanjong gjennom stort sett hele eventyret. Dette er en imponerende bedrift med hele seksti nivåer å utforske.
Samtlige 360 grader
Det finnes enkelte unntak. For hver andre gode bane en treffer på må man nemlig prøve seg på en av spillets såkalte «Goop-baner». Dette er baner hvor den onde Goop-væsken har tatt fullstendig kontroll over eventyrene, og som et resultat er hele nivåer kledd i mørke farger og fylt til randen med fiender.
Den aller største forskjellen på disse nivåene og de «vanlige» brettene er derimot det faktum at man må operere med 360 grader om gangen. Nintendos 3DS kan nemlig registrere rotasjoner over hele spekteret, og der Goop har tatt overhånd har tyngdekraften ikke lenger noen begrensninger. Hvis man for eksempel snur konsollen på hodet vil Eddy falle mot det som tidligere var taket, og vice versa.
Denne vrien legger i utgangspunktet grunnlaget for noen spennende gåteløsninger, men på denne måten blir det bare enda verre å kontrollere vannet som nå flommer over alle mulige bredder. For å gjøre saken vanskeligere er 3DS-en heller ikke en konsoll som egner seg spesielt godt til å vris opp ned. Da tenker jeg spesifikt på den øvre delens relativt spinkle omfang, og ikke minst de evinnelig mange knappene Nintendo har plassert i alle tenkelige kriker og kroker.
Spesielt når man skal reagere kjapt blir dette slitsomt, og det var flere ganger jeg åpnet «Hjem-menyen» midt i spillingen eller skrudde volumet opp til faretruende høyder.
Det hjelper heller ikke at den positive grafiske stilen fra resten av spillet, som på mange måter minner svært mye om Scribblenauts’ tegnede preg, byttes ut med kjedelig og uattraktivt nivådesign. Etter et par «Goop-nivåer» begynte jeg underbevisst å grue meg til neste gang jeg måtte kastes inn i disse utfordringene. De er på ingen måte direkte dårlige, men i forhold til de vanlige banene holder de en altfor svak standard.
Konklusjon
Hydroventure: Spin Cycle er et friskt gåtespill, og selv om ideen med flytende væsker på heisatur gjennom ulike miljøer ikke er direkte ny klarer utviklerne likevel å gi spillet særpreg. Evnen til å endre form og fasong et stykke ut i opplevelsen er mesterlig gjennomført, og takket være en stødig progresjon klarer utfordringene alltid å gi en viss mestringsfølelse.
Spillet har derimot noen styringsproblemer, og spesielt når man kontrollerer Eddys vann-form er det lett å miste kontrollen. For å gjøre vondt verre klarer ikke de ulike «Goop-banene» å imponere nevneverdig med sitt kjedelige design og klønete 360 graders-styring, og når disse utgjør bortimot førti prosent av nivåene er det en noe blandet opplevelse å spille Hydroventure: Spin Cycle.
Likevel blir disse brettene aldri direkte dårlige, og når alt kommer til alt er Hydroventure: Spin Cycle et robust spill, basert på noe så løst som et par dråper H2O.
Hydroventure: Spin Cycle er i salg eksklusivt for Nintendo 3DS via Nintendos e-shop
