Apex Legends
Kommentar
Apex Legends (Foto: EA)

Apex Legends – solo

– Apex Legends fungerer ikke som solo-spill

EAs populære battle royale-variant mister alt som gjør det unikt når man spiller alene.

«Det er ikke helt godt å si nøyaktig hva det er med Apex Legends, annet enn at det er utrolig godt lagd battle royale-spill» ... var det jeg ville sagt hvis noen spurte meg om hvorfor jeg elsker Apex Legends for et par uker siden. På tvers av de godt over hundre timene jeg har tilbragt i spillets kart, har jeg aldri helt grunnet over nøyaktig hva som er så spesielt med dette spillet.

Før nå. 

Over de siste ukene har spillet nemlig latt spillerne utforske en tidsbegrenset solo-modus, og allerede fra første runde i denne modusen blir det ekstremt tydelig hva Apex Legends gjør riktig – fordi så godt som alt det spillet gjør riktig ikke fungerer når man er alene.

Ping-systemet er ubrukelig

«In solo mode, no one can hear you ping.». Foto: Espen Jansen/Gamer.no

Noe av det aller beste med Apex Legends, er det faktum at det er så utrolig lett å kommunisere med lagmedlemmene sine, også for de som ikke bruker mikrofon. Alt man trenger, er egentlig bare én knapp: R1 (på PlayStation 4). Med denne kan man enkelt benytte seg av det fantastiske ping-systemet, et system som lar deg markere gjenstander, fiender og lukkede dører – det er utrolig lett, og mulighetene man har til rådighet er nesten uendelige

Ja, ved å gå inn i en undermeny kan man sågar også bruke pingingen for å be om mer ammunisjon; for å si fra at man trenger én spesifikk duppeditt; eller for å si fra om at man har tenkt til å angripe eller forsvare et spesifikt sted. Det er rett og slett helt fantastisk og helt nødvendig for at Apex Legends skal fungere så godt som det det gjør.

Dette systemet fungerer for så vidt også når man spiller alene, men når man ikke har noen å dele våpen, ammunisjon eller angrepsplaner med, forsvinner hele poenget. 

Og da forsvinner mye av spillets personlighet.

Det aller største problemet ligger imidlertid ikke her, men heller i det at man nå ikke får høre figurene kommunisere med hverandre. Hver ping man benytter seg av fører som regel til at helten man spiller som uttrykker det du vil formidle verbalt, men når man spiller solo, er figurene i stedet mutters stille. Og da forsvinner også svært mye av spillets personlighet. 

Kartet er ekstra ensomt

Og det leder også perfekt inn i mitt neste punkt: Kings Canyon føles plutselig utrolig ensomt. Apex Legends har allerede et betydelig mindre antall spillere enn mange andre battle royale-spill, med kun 60 spillere i hver kamp – dette betyr at det går lenger mellom hver gang man møter noen omkring på spillkartet.

Når man spiller med andre, går dette som regel greit, all den tid man har noen å kommunisere med og andre figurer som romsterer på leting etter bedre «loot» sammen med med deg. Men også her kan det i enkelte kamper gå lang, lang tid mellom slagene – dette er selvfølgelig en viktig del av battle royale-sjangeren, hvor pausene er like viktig som skuddvekslingene.

Ingen så langt øyet kan se. Foto: Espen Jansen/Gamer.no

Alene øker imidlertid bare denne følelsen av ensomhet, nesten til det utrivelige. Det er rett og slett litt stusselig å løpe rundt i solo-modusen, ikke bare fordi det er lenge mellom hver fiende man møter, men fordi det egentlig ikke skjer noe som helst utenom de sporadiske skuddvekslingene. Om dette er et symptom på at spillet trenger flere spillere eller mer spenning rundt omkring på kartet, er det ikke godt å si, men jeg vet i hvert fall at dette er problemer jeg ikke har når jeg spiller med lagmedlemmer.

Camping er et problem

En annen grunn til at det er så ensomt, er fordi det plutselig er mye enklere å dø på ekte. Når man hverken har mulighet til å bli gjenopplivet når man er tom for helse eller å bli bragt tilbake til live med hjelp av spillets unike «respawn beacons», blir det øyeblikkelig mye skumlere å ferdes rundt omkring på kartet. Én uheldig skuddveksling, én velplassert snikskytterkule er alt som skal til for å stryke med for godt, og således blir spillerne også mye mer passive.

Caustic og hans Nox-feller egner seg spesielt godt for de som camper. Foto: Espen Jansen/Gamer.no

Dette betyr mer camping, hvor spillere finner seg en krik eller en krok, huker seg ned og venter på at andre spillere skal komme uforvarende rundt hjørnet. Modusen forsøker å få bukt med dette ved å sørge for at sirkelen blir mye mindre mye fortere, men likefremt er camping et alvorlig problem i solo. 

Det er også mye lettere å campe her fordi man ikke lenger har andre spillere å forholde seg til. I enhver gruppe på tre spillere (som det vanligvis er i Apex Legends), vil det alltid være minst én som har maur i rumpa – én spiller vil alltid løpe videre for å finne bedre «loot» eller fordi vedkommende hørte skudd i det fjerne, og da er liksom resten av gjengen nødt til å følge etter. Slik sikrer spillet at det aldri lønner seg å forbli ett sted for lenge, og da blir heller ikke camping et problem.

Enkelte evner fungerer ikke

Den siste og fjerde årsaken til at solo-modusen har gjort et så dårlig inntrykk på undertegnede, er det enkle faktum at en håndfull av spillets evner rett og slett ikke fungerer.

Mirage får automatisk et stort handikap når man spiller alene – i tillegg til de feilene han allerede har. Foto: Espen Jansen/Gamer.no

Et åpenbart eksempel er den passive egenskapen til Mirage – denne lar figuren bli usynlig idet han går tom for helse første gang, slik at man muligens kan søke tilflukt og unngå den sikre død. Dette er en egenskap som allerede er ganske ubrukelig (all den tid den kun fungerer når man allerede er døden nær), men alene har den altså ingen bruksområder overhodet. Det eneste unntaket er hvis man har et legendarisk «knockdown shield» tilgjengelig slik at man kan gjenopplive seg selv, men også da er det stor sannsynlighet for at fienden som skjøt deg klarer å finne ut hvor du gjemmer deg.

Et annet eksempel er den passive egenskapen man får via legendarisk «body armor». Til vanlig lar denne deg automatisk fylle opp skjoldet ditt når du bruker «execute»-funksjonen på en skadeskutt fiende. Også her er det ett unntak knyttet til det beste «knockdown»-skjoldet, men det er så sjelden vare at det ikke egentlig er noen reell situasjon.

Disse eksemplene virker som åpenbare overseelser fra utviklernes side, og hvis de prøver seg på en mer permanent solo-løsning vil det antagelig bli gjennomført flere endringer, men slik det er nå slår dette altså svært dårlig ut på modusens helhetsinntrykk.

To lysglimt

Alt er imidlertid ikke bare grøss og gru, og jeg ser også to gode grunner til at en modus uten lagmedlemmer har noe å fare med. For det første kan man da lande omtrent hvor man vil på kartet, uten å frykte obsternasige kumpaner som ikke bryr seg om deg og drar dit de selv ønsker. Denne friheten gjør det mye lettere å gi litt beng på battle royale-tokt, og dette står som en interessant motpol til argumentet mot alle de som camper – ja, det er lettere å dø, men det betyr heller ikke så mye når man først stryker med. 

Det andre lysglimtet kommer også i form av mindre frustrasjon knyttet til hva potensielle lagmedlemmer kan finne på. For det er én ting å spille med personer som er dårlige til å skyte, hoppe og dukke, men en helt annen ting å spille med kumpaner som ikke bryr seg.

 

Det er jo litt deilig å være alene også. Foto: Espen Jansen/Gamer.no

Det er blant annet ikke noe som irriterer meg så mye i Apex Legends som lagmedlemmer som gir opp og forlater kampen til tross for at det fortsatt er håp for at de gjenværende spillerne på laget fortsatt kan vinne skuddvekslingen og bringe vedkommende tilbake fra de døde.

Dette og mer til, inkludert spillere som ikke bruker egenskapene sine (typ Lifelines helsedrone eller Pathfinders zipline) når det er åpenbart behov for det, slipper man i solo, og det er i det minste noe.

Konklusjon

Nå er Iron Crown Collection Event over, og solo-modusen likeså. Forhåpentligvis ble det bare med denne ene gangen, for Apex Legends fungerer rett og slett ikke når man spiller alene. Det er hovedsaklig tre ting som skiller spillet fra røkla, og alle de tre tingene – ping-systemet, de fargerike heltene og muligheten til å bli gjenopplivet selv etter den sikre død – forsvinner som dugg for solen når man ikke har andre spillere å støtte seg på, og da blir også litt av moroa borte.

Fyrverkeriet var i hvert fall vakkert. Foto: Espen Jansen/Gamer.no

En fremtidig duo-mulighet, hvor man slår seg sammen med én annen spiller kunne nok vært en fin mellomting – da får man fortsatt mulighet til å oppleve interaksjoner, pinging og en mindre tilbakeholden spillestil, samtidig som det er litt enklere å fordele ressurser og taktikk.

Jeg tror det er mye Apex Legends kan prøve seg på i tiden fremover, enten det er fire spillere på ett og samme lag, nye kart, andre spennende tidsbegrensede moduser eller omfattende endringer til det nåværende kartet. Vi får faktisk et helt nytt event allerede neste uke, med en litt annerledes modus og enda et område knyttet til Wraiths bakgrunnshistorie kastet inn på kartet – spennende!

Respawn har allerede vist vilje til å høre på spillerne og rokke ved det som er kjent og kjært i spillet uten å nøle, enten det er endringer til skuddkapasiteten til Wingman, ekstra pop-ups til antatt svakere våpen som Alternator og Mozambique, eller en bonus som gjør større figurer som Gibraltar og Caustic mer hardføre i kampens hete.

Alt dette håper jeg de fortsetter med (og gjerne bittelitt oftere enn frekvensen har vært fram til nå). Dette, sammen med de stadig nye figurene som kommer til å dukke opp ved begynnelsen av hver sesong, vil antagelig holde Apex Legends ved godt mot i flere år framover. Vi kommer neppe tilbake til de eksplosive tallene vi så i spillets første måned på markedet, men at det fremdeles er mye moro å hente i Kings Canyon og omegn, det er det ingen tvil om.

Fikk du med deg vår anmeldelse av Apex Legends?
– Dette er sjakk i battle royale-form »

Kommentarer (8)

Forsiden akkurat nå

Til toppen