ANMELDELSE: MotoGP 09/10
Anmeldelse

MotoGP 09/10

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

Enten de prøver seg på realisme eller arkadefølelse er det langt mellom gode gode bil- og sykkelspill. Dette spillet prøver seg på sykkel av den motoriserte typen, og blander både arkade og simulering til en bensindrevet røre.

Klarer MotoGP å skille seg fra mylderet av racingspill?

Tut og kjør

I MotoGP kan du spille enten karriere-, arkade- eller mesterskapmodus, hvorav karrieremodusen definitivt er den mest interessante. Her kan du skaffe sponsoravtaler, lakkere sykkelen din og sette sammen et ensemble som står for blant annet PR og oppgradering av sykkelen. Denne modusen er veldig robust og tidkrevende, men i gjengjeld er den mye mer belønnende enn de andre modiene.

Etter hvert race får du en oversikt over hvor flink du er, og karakter deretter; fra C, som er dårligst, til A, som er best. I racet får man bonuspoeng for å gjøre enkle ting, slik som å ligge rett bak noen, svinge eksepsjonelt godt og liknende. I tillegg får man noen ganger utfordringer midt i løpet som gir ytterligere poeng. Pass imidlertidig på, hvis du kræsjer går dette hardt utover karakteren din i løpet.

Les også: Anmeldelse: Creative Sound Blaster World of Warcraft Wireless Headset

Poengene bygger på hvor godt ryktet ditt er. Jo bedre rykte du har, jo flere sponsorer vil ha en bit av kaka, og jo bedre mannskap får du tilgang til.

Arkademodusen legger til ett element som gjør det hele litt mer stressende, nemlig en tidsgrense på hvor lang tid du får bruke på å fullføre løpet. For å gjøre ting godt i løpet, og for å fullføre en runde får du påfyll på den stadig tikkende sekundviseren på toppen av skjermen. Tiden du har på deg er ofte alt for kort, og medfører en latterlig vanskelighetsgrad, omtrent uansett hvilket løp det er snakk om.

Hvor godt du gjør det under løpene spiller altså en stor rolle, uansett hvilken modus du spiller. For å avansere må du gjøre det godt, og hvis du fullfører dårligere enn ditt nivå tilsier, ender du kanskje opp med å gi slipp på noen av teknikerne eller PR-ansvarlige på laget ditt.

Kjøreglede? Tja.

Klassiske baner som Le Mans gjør spillet litt morsommere enn det det egentlig er, men bidrar ikke spesielt mye til helheten. Omgivelsene ser egentlig ganske greie ut, men når man kjører så det griner prøver man gjerne å holde blikket på veien.

Syklene føles litt for stive å håndtere, og man må noen ganger sette spørsmålstegn med det som faktisk er mulig i spillet. Man kan for eksempel kjøre i flere hundre kilometer i timen og være fullt nedbremset etter kun et halvt sekund bremsing, noe som ikke går helt hånd i hånd med virkeligheten. Motorsyklene føles altså litt for stive og robuste, og man kan alltid være sikker på at sykkelen klarer påkjenningen - uansett hvor stor.

Les også: Anmeldelse: Pokémon Heartgold & SoulSilver

Det er kanskje greit at MotoGP prøver å vike litt ifra realiteten, fordi det er noe her som gjør at spillet får en litt bredere appell enn det det hadde hatt. Syklene hverken svinger eller akselererer spesielt realistisk, men dette gir bare en ellers bratt læringskurve en litt slakere start.

Kjøringen føles kompetativ, med fartsblur og motstandere som gang etter gang jafser etter plassen din i løpet. Én dårlig sving, og tre-fire stykker vil ha passert deg. Her gjelder det å kjøre etter boka, og heldiggvis har de lagt opp til nettopp dette med en stiplet linje som går langs asfalten gjennom hele banen.

På spillets flerspillerdel gleder det nok mange å finne splitscreen, noe som har vært nærmest fraværende i spill fra nyere tid. I tillegg finner vi også en flerspillerdel som utspiller seg over internett, hvor opp til 20 spillere kan delta samtidig. Dessverre virker det som om miljøet rundt MotoGP ikke er spesielt stort, fordi i samtlige spill jeg ble satt i, var det under ti spillere.

Les også: Anmeldelse: Command & Conquer 4: Tiberian Twilight

På internett finner du også lederbrett, og du kan laste ned såkalte "ghosts" av de beste spillerne fra hele verden, for å finne ut av hvordan du selv skal takle banene.

Konklusjon

MotoGP ender opp som et spill jeg kan både like og mislike samtidig. Mens jeg forstår at noen spillmekanikker er der for å øke selve fornøyeligheten av spillet, er det vanskelig å se helt bort ifra at det er mye galt med hvordan syklene håndteres i forhold til virkeligheten. Hvis du derimot ikke er spesielt interessert i realisme og racingfysikk, og heller vil ha et tilgjengelig motorsykkelspill, er nok dette noe for deg.

For de fleste vil det nok være bedre å investere i en av mange andre racingspill på markedet, men hvis du har et sykelig motorbehov så skal du ikke se bort ifra at MotoGP kan klare å stilne lysten din.

MotoGP 09/10 er tilgjengelig til Playstation 3 og Xbox 360. Spillet er testet på sistnevnte.

Kommentarer (0)

Forsiden akkurat nå

Til toppen