Anmeldelse

Phantom Crash

Phantom Crash tar oss rett inn i kampscenene i det som en gang var Tokyo. Byen har blitt rammet av luftforurensning og økonomisk krise. En ny sport har dukket opp, nemlig Rumbling. Kamper mellom roboter er blitt det nye trekkplasteret. Intensiviteten, eksplosjonene, våpnene, og alt annet som bare japanere kan tenke seg, gjør at publikum sitter klistret foran TV-skjermer og arenaer.

Side 1
Side 2

Høres ikke dette utrolig morsomt ut? Hadde det bare vært realiteten i selve spillet, hadde vi vel hatt et skikkelig bra spill. Synd er det da at produsenten ikke har klart å lage dette på en måte som tiltrekker spillerne.

For mange menyer
Spillet starter opp med en meget bra laget intro. Når den er ferdig, begynner vanskelighetene. Menyene popper opp fra ingenmannsland og forvirrer deg til det kjedsommelige. De to modusene som spillet har å by på, er "Quest"-modus og ”VS"-modus. Sistnevnte inneholder ikke så mange menyer, og er relativt enkelt å komme i gang med. Hvorvidt dette er morsomt an være subjektivt, mener for de fleste er ikke dette spesielt underholdende. Først velger du hvilken robot du vil kjempe med, deretter gjelder det å finne et brett som ser innbydende ut. Når dette er gjort, er det bare å fyre løs på hverandre med alle de våpnene som din robot inneholder. Det kan være utrolig vanskelig i det hele tatt å treffe motstanderen mens han var i bevegelse. Kaotisk er vel det ordet som passer her. Noen ganger låser faktisk raketten seg fast på målet, og da er det stor sjanse for at du treffer. Å styre selve roboten er ikke så vanskelig, men det er utrolig krevende å sikte samtidig som du er i bevegelse.

Roboten flyr nemlig på overflaten, noe som får den til å oppføre seg som en liten gummibåt med påhengsmotor. Det vil si at den sklir mye til siden, og dermed støter du lett bort i vegger og andre objekter som er plassert utover på brettene. Men med litt øving mestrer du dette lett. Planlegging av ruten du skal kjøre er nødvendig. Ikke alle roboter har denne egenskapen, men de fleste oppfører seg på denne måten. ”Quest"-modusen kunne ha vært spillets høydepunkt hadde det ikke vært for de smakløse menyene og den ekle måten samtaler mellom karakterer er satt opp på. Her er det ingen form for lyd (bortsett fra den litt for typiske asiatiske musikken), bare umenneskelig mye tekst å lese. En skulle tro at dette var et rollespill, men det er det ikke. Til tider kan det minne litt om gode gamle Zelda med mengder av tekst som dukker opp på skjermen. Dette i seg selv er ikke så negativt, men det er ingen mening eller hensikt i godt over halvparten av det som blir sagt. Kanskje har produsenten prøvd å lage et spill som skal ta lang tid å spille gjennom, men dette er ikke måten å gjøre det på. Du kjeder deg nemlig i stedet for å bli interessert. Samtaler mellom snakkende datamaskiner som utgir seg for å være hunder og lignende blir rett og slett for dumt.

Bra lyd og grafikk
Lydmessig er PC en flott opplevelse. Spillet kommer i dolby digital, og dette fremhever virkelig infernoet som forekommer på de forskjellige kamparenaene. Jeg er så heldig at dette lydsystemet er å finne i min stue. PC har en veldig klar og fin lyd, fra de lyseste tonene av metall som skraper sammen, til drønnet fra en rakett som eksploderer rett i roboten din. Musikken varierer mellom alt fra punk til techno. Noen sanger er faktisk litt fengende, og her har produsenten klart å velge ut sanger som jeg personlig aldri har hørt før, men som vekket min interesse. Synd er det at du går veldig fort lei av denne typen musikk. Det er litt for få sanger fra hver enkelt band etter min mening, og de fleste artistene som er med i PC, kommer fra Japan. Du har faktisk en egen meny under "Quest"-modusen hvor du kan høre på de forskjellige sangene og kjøpe de for senere bruk i spillet. En fin, om ikke så viktig detalj.

Som sagt tidligere er kvaliteten på de lydeffektene som finnes meget bra. Kanskje er det litt for få varianter av en bestemt lyd, men dette legger du nok ikke så stor merke til i begynnelsen. Spiller du derimot flere timer i strekk, kan det bli plagsomt å høre den samme lyden om og om igjen. Noe som kommer veldig godt frem er at dette spillet er laget i Japan. Det er noe med lydeffekter og musikk som gjør at japanere har et særpreg over spillene sine, spesielt hvis det er laget av et litt ukjent selskap. Grafikken i PC er meget bra. Lyseffektene er veldig bra laget, samt at spillet flyter perfekt. Jeg opplevde aldri at spillet hakket eller fikk den såkalte "sirup effekten". Noen ganger kunne det kanskje virke litt diffust når det var mye effekter i sving, men dette er vel en kompensasjon for å få ned systemkravene til spillet. For det krever sin del av hardware å håndtere 5 roboter som eksploderer på en gang. Så i stedet for at flyten i spillet skulle bli ødelagt, la kanskje produsenten til denne løsningen?

Roboten din har muligheten til å bli nesten usynlig ved hjelp av såkalt "cloak"-effekt. Dette er laget på en bra måte, og gir deg virkelig overtaket på motstanderen. Du blir heldigvis ikke helt usynlig når du slår på denne effekten. For hvor moro er det å bli skutt på av en fiende du ikke har noen anelse om hvor befinner seg? Du skaper derfor en slags varmegjengivelse. Luften beveger seg på en måte rundt deg slik som du kan se på varme sommerdager. Varmluften stiger opp fra bakken og lager en bevegelse, og det er slik du kan oppdage dine fiender som har gjort seg usynlig. En flott løsning på noe som kunne vært fullstendig mislykket.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden