15 år etter lanseringen, fortsetter Minecraft å inspirere. Stadig flere utviklere forsøker å gjenskape blokkespillets magi, med ulike variasjoner og ulike grader av suksess.
Den etterlengtede «early access»-lanseringen av Hytale skapte mye blest tidligere i år. Spillet er imidlertid langt ifra ferdig, og ble noe innholdsfattig for min del.
I stedet har Everwind seilt frem som en uventet kandidat på min liste over overlevelsesfavoritter.
Kjent kost
Spillet fra Enjoy Studio og utgiver Bohemia Interactive fikk sin egen «early access»-start denne uka. Også her er det et stykke å gå før spillet er ferdig, men de første timene har virkelig gitt mersmak.
Fra første stund er parallellene til Minecraft åpenbare. Du begynner på bar bakke uten klær eller verktøy, og må hakke deg gjennom blokker og sanke ressurser for å komme deg opp og frem.
Everwind har riktignok en litt mer brukervennlig veiledning. Planker, stein og tau gir deg en øks, som lar deg hugge ned trær, som igjen kan brukes til å bygge nye redskaper. Den evige sirkelen i overlevelsesspill. Sanke utstyr for å lage bedre utstyr for å sanke bedre utstyr.
Etter en innføring i spillets systemer, står du på egne bein og må navigere den store verdenen – til lands, til vanns og i lufta.
Til evigheten og forbi
Spillets vri på Minecraft-formelen kommer i form av et luftskip. I stedet for å bygge opplevelsen rundt en fast base som du stadig vekk vender tilbake til, tar du i Everwind med deg basen din overalt hvor du reiser.
Det fungerer ganske likt som spillet Raft, bortsett fra at du altså kan fly og ikke bare må seile rundt på vannet.
Å ha et svevende hus gjør det enkelt å utforske, uten frykt for å gå seg vill. Bare parker farkosten – som du står fritt til å designe etter ønske – ved en ny øy, bekjemp noen onde skjeletter og så hopper du rett tilbake til cockpiten.
Lett som en plett. I hvert fall om man følger spillets innledende instrukser.
Vennegjengen og jeg har en tendens til å hoppe over bruksanvisningen, og heller lære gjennom prøving og feiling. De første timene ergret vi oss derfor over at skipet vårt var forferdelig treigt og knapt lettet fra bakken.
Etter litt surmuling fant vi ut at vi ikke hadde koblet ballongen til skipets motor. Tre kopperrør og en ekstra motor senere var vi «in business», og Everwinds tilsynelatende gigantiske verden lå virkelig for våre føtter.
Kamp og oppdagelse
Takket være kikkerten man utstyres med, er det lett å plotte inn nye steder å utforske. Jeg liker spesielt at øyer med litt vanskeligere fangehull er merket i kikkerten, så du slipper bomturer dersom du er ute etter ekstra verdifullt bytte eller en større utfordring.
Kampsystemet er omtrent som du kan forvente i denne sjangeren. Det gjør ikke noe nytt, og det beste komplementet jeg kan gi er vel at ting virker.
Du slår med venstreklikk og forsvarer deg med høyre. Etter hvert får du også pil og bue og diverse trylleformler å leke med. Fiendene er ingen genier, men klarer fortsatt å overvelde deg om du ikke følger godt med. Spesielt spøkelsesvariantene og robotfiendene som eksploderer, har skapt en del hodebry.
Det tok litt tid å venne meg til at det er lurt å plukke opp absolutt alt du finner. Vanligvis prøver jeg å unngå at ryggsekken blir full, men her låser man ofte opp nye oppskrifter for hver ting man plukker opp.
Spiller du med venner, kan det være lurt å la alle plukke opp viktige gjenstander. I hvert fall tidlig i spillet. Ellers blir det fort til at det for eksempel kun er én som kan bygge ballongen til luftskipet, som blir irriterende om den spilleren må logge av.
Rom for teknisk forbedring
Everwind kunne med fordel vært litt mer strømlinjeformet i flerspillerdelen.
Fordi jeg spilte introsekvensen med venner, var det først mye senere i spillet at jeg lærte grunnleggende informasjon – ting som andre lærte tidlig fordi de tilfeldigvis plukket opp riktig gjenstand i starten.
Det er klart at de kunne ha informert meg om hva jeg gikk glipp av. Samtidig bør nok ikke utvikleren belage seg på at spillere faktisk er gode på kommunikasjon. Vi skjønte ikke engang at man må plugge inn ballongen for å kunne fly.
Jeg håper også at teamet etter hvert vil åpne for litt mer frihet når man spiller med venner. Slik ting fungerer nå, blir spillet veldig hakkete om man oppholder seg langt fra hverandre. Blir avstanden for lang, vil spillere automatisk forflyttes tilbake til vertens posisjon.
Det burde være mulig for to spillere å utforske hver sin øy samtidig – spesielt om man leter etter en bestemt ressurs som ikke finnes overalt. Med store avstander mellom hver øy, blir det imidlertid ofte kluss.
Konklusjon
I kjent «early access»-stil, vil Enjoy Studio fortsette å bygge videre på opplevelsen. Målet er å jobbe sammen med spillere, ta til seg tilbakemeldinger og gjøre Everwind så bra som det kan bli.
Det som allerede er her, lover veldig godt. Dette er et flott alternativ til Minecraft, og en opplevelse med litt mer kjøtt på beinet enn hva for eksempel Hytale stilte med tidligere i år.
Det er kjempeartig å designe sitt eget luftskip og sveve fra øy til øy, og både utforsking og kamp er givende. Det er utrolig mye å oppdage her, og nærmest alt du finner åpner døren for nye ting å bygge.
Enda er det rom for forbedring, spesielt på det tekniske. Basert på det jeg har sett så langt, er utvikleren imidlertid godt på vei mot det som kan bli den neste store Minecraft-utfordreren.
Everwind er ute i «early access» på PC via Steam. Planen er å bli i «early access» i minst ett år.
