ANMELDELSE: Yakuza 3
Anmeldelse

Yakuza 3

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

Over ett år har gått siden japanske gamere fikk oppleve Kazuma Kiryu sine nye strabaser på den mørke skyggesiden av det japanske samfunn. Nå har endelig turen kommet til oss her i vesten, men hvordan opplever vi et spill som er myntet spesifikt på et japansk publikum?

GTA på japansk?

Ved første øyekast kan Yakuza 3 se ut som en asiatisk GTA-klone. Du spiller som gangsteren Kazuma, og blir plassert i en bydel i Tokyo (og også en by på Okinawa) med ganske fritt spillerom. En åpen sandkasseverden hvor du kan følge en rekke historiebaserte oppdrag, eller fordrive tiden med sideoppdrag eller en rekke småspill som er spredt utover det urbane landskapet. Men der slutter også likheten.

Rent spillmekanisk skiller Yakuza 3 seg fra Rockstars biltyvsimulator på flere måter. Kazuma har åpenbart ikke sertifikatet, for den eneste firhjulingen han benytter seg av er en drosje i ny og ne. I tilegg har spillet et fysisk skille mellom utforskingsmodusen du benytter deg av når du springer rundt i byen, og kampmodusen du trer inn i hver gang noen trenger å få nesa si justert (og det er ikke så rent sjeldent).

Din velkledde yakuza opparbeider seg også erfaringspoeng som du kan bruke til å oppgradere hans kampevner. Et velkjent rollespillelement, men konseptet er ganske nedskalert og det bør på ingen måte skremme bort de som foretrekker actionsjangeren.

Les også: Anmeldelse av Final Fantasy XIII

Ingen fritidsproblemer i Japan

Å spille slåball på stranda er bare en av mange mulige tidsfordriv i Yakuza 3.
Å spille slåball på stranda er bare en av mange mulige tidsfordriv i Yakuza 3.

Yakuza 3 er nemlig et actionspill, dersom du ønsker det. Spillet har så mange småspill innkludert at du kan bruke et enormt antall timer på alt fra fisking, bowling, golf, baseball, dart, billiard, en rekke gamblingspill og til og med et rytmebasert karaokespill. Dette kombinert med et godt utvalg av sideoppdrag, som varierer fra å sjekke opp damer til å hjelpe lokalbefolkningen med små og store problemer, har spillet et stort spekter å by på. Nettopp det at det alltid er mye å ta seg til, skaper følelsen av at du faktisk befinner deg i en virkelig by.

Men hva så med actionsekvensene? I det du går inn i kamp med noen, blir du og dine motstanderde omsluttet av nyskjerrige tilskuere og den eneste måten å komme deg videre på er å vinne. Kampsystemet er enkelt å komme inn i og du trenger ikke å pugge knappekombinasjoner for å bli en effektiv kampmaskin. Du vil primært bruke never og føtter i kamp, men et godt utvalg våpen og muligheten til å plukke opp det du kan finne i omgivelsene dine gjør at kampene blir underholdene og ikke føles repetitive. Man kan kanskje stille spørsmål ved hvor lite utbredt skytevåpen er, men også disse har sin velfungerende rolle i spillet.

Deilig japansk såpeopera

Allerede under Tokyo Game Show i fjor ble en oppfølger til Yakuza 3 presentert.
Allerede under Tokyo Game Show i fjor ble en oppfølger til Yakuza 3 presentert.

Selv om spillet har mye å by på og kampene er underholdende, er det historien som virkelig trekker deg inn i spillet. Yakuza 3 trekker mange linjer til de forrige Yakuza-spillene, men gir nye spillere mange muligheter til å komme seg ajour med hva som har skjedd tidligere. Vi får servert en såpeopera av ypperste klasse satt til undergrunnsmiljøet i Tokyo, som trekker inn alt fra storpolitisk spill til ren og brutal maktkamp.

Les også: Anmeldelse av White Knight Chronicles

Spillet bruker mye tid på å la historien utfolde seg gjennom filmsekvenser, noe som tidvis er svært underholdende. Man føler riktig nok at man innimellom får ting inn med teskje, men i det minste går du ikke glipp av noe. Karakterene er dype nok til å bli interessante og man kan ikke unngå å få medfølelse med protagonisten Kazuma, som bare har gode hensikter, men blir dratt inn i et skittent spill. Alt han vil er tross alt å få drive barnehjemmet sitt i fred.

En stor familie er avhengige av Kazuma for å komme gjennom hverdagen.
En stor familie er avhengige av Kazuma for å komme gjennom hverdagen.

Grafisk sett er det tydelig at spillet er et år gammelt, og selv da ville nok ikke Yakuza 3 imponert så alt for mange. Dette har likevel ikke noen stor påvirkning på opplevelsen. I esken finner du også en CD med musikken fra spillet, som også fungerer bra til å sette stemningen. Spillet har nok innflytelse fra Japan til at spillere som allerede er "otaku", eller spesielt interessert i japansk popkultur, vil kunne nikke annerkjennende gjennom spillet, mens andre trolig ikke vil finne det alt for sært.

Vi vil ha hele pakka!

Sega, som er utgiveren av spillet, har åpenbart begrenset tiltro til det vestlige publikums evne til å sette seg inn i japansk kultur. De har nemlig valgt å fjerne elementer fra spillet i den tro at det da blir mer akseptabelt for gamere utenfra japan. Borte er et quiz-spill om japansk historie, muligheten til å spille shogi og mahjong, og såkalte hostess clubs, hvor attraktive kvinnelige annsatte serverer alkohol. Hvorfor disse elementene er fjernet stiller jeg meg helt uforstående til, da de fleste som er tiltrukket av Yakuza 3 trolig ønsker den autentiske japanske opplevelsen. Sega skal i hvert fall ha skryt for at de valgte å beholde de originale japanske stemmeskuespillerne.

"Husk å kjøpe melk og brød før du kommer hjem."

Et siste element som jeg setter pris på ved Yakuza 3 er hvordan du kan spille en utrolig karismatisk gangster, uten at spillet på noen måte glorifiserer mafiavirksomheten eller kriminelle handlinger som sådan. Utviklerne har virkelig utvist en stor sosial forståelse i det undergrunnsverden blir fremstilt som stygg, brutal, og ekstremt lite tilgivende. Spillet formidler gang på gang triste skjebner om mennesker som har fått sitt liv ødelagt av mafiaen. Jeg tror ikke det er mange som vil ønske å træ inn i denne verdenen etter å ha spilt spillet.

Les også: Hva mer kan vi se frem til i mars?

Konklusjon

Yakuza 3 har virkelig appellert til den utforskende spilleren i meg. Å spankulere rundt i Tokyos gater og løse små og store utfordringer er virkelig et behagelig tidsfordriv. Samtidig kan spillet friste med underholdende actionsekvenser, interessante karakterer og en engasjerende historie.

Spillet ser ikke så nydelig ut som det kanskje kunne, og tidvis kan det føles som om det er litt laber fremdrift i historien. Det kan også være et irritasjonsmoment at det finnes noen på et hvert gatehjørne som tror de kan banke deg opp og derfor ypper til en kamp du er nødt til å gjennomføre. Spillet har også en mengde "spillogikk" som utfordrer din innlevelse i verdenen. Det at du kan sende utstyr gjennom telefonen, og at det finnes skjulte nøkler over alt, er eksempler på noe som fungere bra i spillet, men som strengt talt virker svært så ulogisk.

De negative elementene forsvinner likevel fort i det du begynner å spille. Riktignok tror jeg at du må ha en viss fascinasjon, eller i hvert fall aksept, for japansk kultur for å elske spillet, men alt ligger til rette for at du kan få en god opplevelse med Yakuza 3.

PS. Spillet er allerede i salg og fås bare til Playstation 3.

Yakuza 3

PS3
Slippdato: 12. mars 2010
Sjanger: Action, Eventyr
Utvikler: Amusement Vision
Utgiver: SEGA Europe

Kommentarer (4)

Black Week

tirsdag

Følg alle tilbudene på Gamer.no

Vi har oversikten over alle de beste gaming-tilbudene under hele Black Week og Black Friday.

Se alle tilbudene

Forsiden akkurat nå

Til toppen