Spillåret 2008 – våre favoritter

2007 ble kalt et av de beste spillårene gjennom tidene. Så fikk vi servert 2008. Mediet utvikler seg noe voldsomt hvert eneste år, og det er ikke langt mellom godbitene på utgivelseskalenderen.

I tillegg til å være tre heltidsansatte består Gamer.no også av 14 flinke og kunnskapsrike frilansere. For å kåre årets beste, og verste, spill har vi gått sammen for å nominere og stemme frem de vi mener fortjener litt ekstra oppmerksomhet før vi konsentrerer oss om 2009.

Siden saken bygger på stemmegivning fra såpass mange redaksjonsmedlemmer er ikke kåringen nødvendigvis i tråd med anmeldelsene vi har presentert dette året. Meningene er nemlig svært delte når det gjelder hva som fortjener hvilke utmerkelser, noe som gjør Gamer.nos kåring unik og kanskje litt overraskende.

Vi har skrevet denne saken sammen i håp om å gi dere en fin leseopplevelse – som kanskje er mer personlig enn systematisk og karakterorientert.

I år deler vi ut priser i følgende kategorier:

Etter denne hovedkåringen vil årets personlige lister bli presentert. Disse er minst like interessante å få med seg, og de understreker hvor ulike vi som jobber her faktisk er når det gjelder spillpreferanser.

Aller først starter vi imidlertid med prisen som henger aller høyest: «Beste enspilleropplevelse».

Beste enspilleropplevelse

  1. Braid

    Utgitt på: Xbox 360

    Braid er ikke en opplevelse alle vil ha like stor glede av. Det er et kompromissløst spill, hvor du må oppdage alle regler selv, og hvor historien ikke gir helt mening før du tillegger den din egen. Det er med andre ord et spill som har aller mest å by på for oss som liker en real nøtt, men det er også en fabelaktig oppvisning i kreativ hjernetrim, hvor ingen av brettene gjentar oppgaver du alt har løst. Stadig nye vrier og helomvendinger bidrar til å holde oppmerksomheten fanget i time etter time..

    På toppen av en bunnsolid grunnmur av fabelaktig spilldesign bygger Braid en poetisk fortelling og helt unike spillandskaper, og ender med det opp som årets mest gjennomførte enspilleropplevelse.

  2. Fable 2

    Utgitt på: Xbox 360

    Årets gjenforening med den vakre verdenen Albion er direkte magisk. Lionhead Studios med Peter Molyneux i spissen har skapt et spill som gir i bøtter og spann uten å kreve noe tilbake. Spillet er gjort så enkelt og tilgjengelig som mulig, og dette gjør det til en sann fryd å bygge opp sin egen helt.

    Du kan selvsagt velge å bare spille gjennom historien, men spillet er mye mer enn bare det. Det er en overflod av sideoppdrag du kan kaste deg ut på, og skulle du være pengelens, kan du alltids ta deg en jobb på den lokale baren. Etter hvert kjøper du kanskje denne baren, som første steg i fullstendig dominans over verden. Alt du gjør vil forandre innbyggerene i Albion sitt syn på deg, og du kan ende opp som alt fra en engel med glorie, til en mørk demon med horn.

  3. Grand Theft Auto IV

    Utgitt på: PC, Xbox 360 og PS3

    Grand Theft Auto IV er et vanvittig imponerende spill. For det første er det ikke bare stort - det er enormt. I bunn av opplevelsen ligger en spennende historie om østeuropeiske Niko Bellic og de mange problemene han får i Liberty City, men denne er bare en liten del av alt det spillet har å by på.

    Spillets åpne verden gir deg mulighet til å forme spillopplevelsen slik du vil. Om du vil kan du droppe hele historien, og bare slå deg løs i storbyen. Du kan sjekke damer, se komikere og tryllekunstnere, surfe på nettet eller bare kjøre gatelangs mens du lytter til de mange radiostasjonene. Men når du først starter et oppdrag, er du garantert action - enten det er heftige biljakter, intense skytesekvenser eller, slik det ofte er, en herlig blanding av begge deler.

Beste konkurranseopplevelse

  1. FIFA 09

    Aktuelle versjoner: Xbox 360 og PS3

    Fotball er verdens vakreste idrett, det kan det ikke herske noen tvil om. I FIFA 09 får du ikke bare en vakker spillopplevelse alene, den er minst like herlig med og mot venner og ukjente. Her finner du nemlig et mylder av konkurranseformer, høydepunktene kommer som perler på en snor.

    Du kan kose deg med turneringer og kamper mot venner i sofaen lokalt, eller spille sammen med disse over nett i voldsomme oppgjør. Hvis du er alene i stuen kan du utfordre kompiser over nett, eller forsøke å klatre på den verdensomspennende rangstigen. Fyldig statistikk gjør at du aldri går tom for motivasjon, og den gleden du føler ved en seier på overtid i en kamp du egentlig ikke fortjener å vinne – ja, den er rett og slett ubetalelig.

  2. GTR Evolution

    Utgitt på: PC

    Den siste simulatoren fra Simbin er like nådeløs som vi er vant med fra den svenske utvikleren. Terskelen for å hevde seg er derfor relativt høy, men til gjengjeld er det lite som kan måle seg med å knive med en jamngod motstander gjennom runde etter runde.

    For å komme først over mållinja, må bremsepunkter og svinger perfeksjoneres, og bilene tynes til det maksimale av hva fysikkens lover tillater. Her gjelder det altså å holde tunga rett i munnen, ikke minst når hele startfeltet av seierssultne deltagere nærmer seg første sving.

    Skal du være med til slutten, må du nemlig ta godt vare på bilen din.

  3. Grand Theft Auto IV

    Utgitt på: PC, Xbox 360 og PS3

    Det å få mulighet til å spille mot venner og fiender i et GTA-spill har lenge vært en ønskedrøm for mange. På PC har man forsøkt seg med diverse flerspillermodifikasjoner, mens PSP-utgavene har hatt noen fine muligheter for sosial moro. Men det var ikke før i Grand Theft Auto IV at Rockstar bestemte seg for å lage en ordentlig flerspillermodus for konsoll og PC.

    I flerspillermodus forsvinner alt av Hollywood-pretensjoner og seriøsitet, og vi får i stedet et spill som kun fokuserer på ren, kaotisk moro. Her kan du sette deg i en politibil og kjøre gjennom bygatene i vill jakt på en galning i ambulanse mens dere begge prøver å overleve et angrep fra et militærhelikopter. Men husk: Dette er et flerspillerspill for de lekne, ikke de som kaller seg [PR0]D3athKill4 og mener det.

Beste samarbeidsopplevelse

  1. Left 4 Dead

    Utgitt på: Xbox 360 og PC

    Når man kjemper om å overleve slår menneskets grunnleggende instinkter ut i full blomst – og man lar ikke noen komme i veien for seg selv og en mulig utvei. Disse instinktene er kanskje ikke like sterke i dataspill, men i Left 4 Dead føles det faktisk ganske unikt å kjempe mot horder av infiserte fiender.

    Få spill har gitt et så intenst miljø for samarbeid som Left 4 Dead. Her kjemper du og dine kolleger en desperat kamp med ryggen mot veggen på varierte og spennende brett. Selv om historien er en tynn suppe føler du deg som en del av en småepisk B-film, der action og overlevelse kommer foran alt annet.

    Større adrenalinrush enn det du får i Left 4 Dead er vanskelig å oppdrive – uansett medium. Fantastisk, Valve!

  2. Gears of War 2

    Utgitt på: Xbox 360

    Du vil neppe få den fulle opplevelsen av Gears of War 2 før du setter deg ned med en kompis for å pløye gjennom det som er en uhyre solid kampanjebit. Selv om det er noen småting å pirke på her og der får man en helt spesiell følelse av samhold når dere kjemper sammen mot horder av ulike Locust-enheter.

    Som i de fleste samarbeidsopplevelser er kommunikasjon alfa og omega også i Gears of War 2. Hvem løper mot den stasjonære maskingeværstillingen, hvem går på flanken? Hvilke våpenkombinasjon bør vi ta i bruk? Det at det taktiske er pakket inn i det som er et av årets styggvakreste spill, men en ganske så bra historie, gjør bare totalopplevelsen enda mer overveldende.

  3. N+

    Utgitt på: Xbox 360

    Det er liten tvil om at N+ er en herlig enspilleropplevelse – det har en frenetisk hastighet og flyt, gode kontroller og en av tidenes mest manøvrerbare 2D-ninjaer står under din kommando. Det var imidlertid flerspillerdelen av spillet som utmerket seg mest i Gamer-redaksjonen i år, da vi møttes til sommerfest for å banke hverandre ned i støvlene i diverse digitale grener.

    Enkelte i redaksjonen uttrykte først en viss skepsis, men det tok ikke lang tid før alle var enige om at fire ninjaer utvilsomt var bedre enn én. Eksplosjoner, action og flyvende, avkuttede kroppsdeler høres kanskje macho ut, men N+ utmerket seg langt mer for å være sjarmerende – og veldig, veldig moro.

Verste spill

  1. Big Beach Sports

    Utgitt på: Wii

    Wii Sports er kanskje en av de mest spilte titlene på Nintendos konsoll. Kanskje ikke så rart da, at Big Beach Sports forsøkte seg på en liten blåkopi? Her blir en rekke usjarmerende spillfigurer plassert ut på ulike stygge strandsoner for å utøve sport. Her snakker vi overforenklet sandvolleyball og dørgende kjedelig cricket. Det eneste som tenderer mot brukbart er frisbeegolf.

    Spillet virker tuftet på tilfeldigheter og lettvinte løsninger, og støttes opp av en kunstig intelligens det trolig tok fem minutter å utvikle. Etter én gjennomkjøring av spillet har du mestret det. Det tar 20 minutter, og da sier det seg selv at Big Beach Sport knapt forsvarer prisen på blekket som er brukt for å trykke manualen.

    Styr unna, selv om du er en strandløve uten sidestykke.

  2. Alone in the Dark

    Utgitt på: Xbox 360, PC, Wii, PS2 og PS3

    Det høres ikke spesielt morsomt ut å være alene i mørket, men at det skulle være en så stor nedtur som i 2008-utgaven av Alone in the Dark til Xbox 360 overrasket nok mange. De første spillene i serien var nemlig skrekk-klassikere. Den moderne Edward Carnby er bare latterlig og småtrist. Hva skjedde med vår gentlemandetektiv?

    I Alone in the Dark befinner vi oss i et New York City i dyp krise. Overnaturlige krefter truer byen, og trusslene har utspring fra selveste Central Park. Selv om spillet viser tendenser til god fysikkbruk og grei gåteløsning faller alt sammen på dårlig gjennomtenkt brettdesign og det faktum at man aldri er i nærheten av å føle skrekk.

    Her blir du bare trøtt av feil, mangler og dårlig gjennomtenkte løsninger. Alone in the Dark var en av 2008s største skuffelser.

  3. Baroque

    Utgitt på: Wii

    Dette småsadistiske rollespillet er et av spillene som i løpet av året fikk oss til å lure på hva utvikleren har tenkt med. Baroque straffer spilleren uten grunn, fra første stund. Helsen minker kontinuerlig, og når den er tom må man begynne på nytt. Det skjer igjen og igjen, og det uten at man blir fortalt hva som er formålet med det hele. Utfordring kan være fint i de rette rammene, men Baroques rammer er skikkelig skeive.

    Kampsystemet er en trist affære, med sine to ulike angrep, som heller ikke alltid fungerer særlig godt. Vi kan også legge til at omgivelsene er nitriste, fiendene kjipe, historien usammenhengende og meningsløs, og at kamerasystemet ikke ligner grisen. Langt der inne kan vi ane et snev av nyskapende spilldesign, men det hjelper fint lite når å spille det grenser mot selvpining.

Kommentarer (69)

Forsiden akkurat nå

Til toppen