ANMELDELSE: Anthem
(Foto: EA)

Det er mye å utsette på Anthem

Et godt fundament med store mangler.

Jeg har gledet meg til å spille Anthem siden den første gangen vi fikk se spillet under E3-messen i 2017. Alt ved det spillet så ut som noe jeg kom til å like, med de ulike draktene, det å fly rundt, kampene og verdenen.

Siden spillserverne ble åpnet fredag 15. februar har jeg latt meg rive med i verdenen Bioware har skapt. Jeg har omsider nådd maks nivå, jeg har fullført historien og alle sideoppdrag, og jeg har mer eller mindre vært innom alt spillet har å tilby på dagens dato.

Det har vært en blandet opplevelse.

Mye å gjøre

I mitt førsteinntrykk av spillet var jeg ikke veldig imponert over historien i spillet, og jeg var også misfornøyd med både Fort Tarsis, og hvor mye tid jeg brukte på å ikke være utenfor veggene, i drakten, og gjøre det som faktisk er gøy i spillet.

Nydelig. Foto: Gøran Solbakken/Gamer.no

Og jeg har lyst til å utbrodere og snakke mer om det som er best i spillet, og som utviklerne fortjener skryt for - kampsystemet og Bastion, verdenen utenfor Fort Tarsis. Den friheten og utforskergleden man har i «Javelin», som draktene kalles, er enormt bra formidlet. Og måten verdenen er designet på, hvordan de bruker vertikalitet i verdenen for å tilpasse den til flyvedraktene er suveren.

Det å fly lavt over vannoverflaten for å kjøle drakten, lete etter oppdrag, kister eller andre ting å se på er deilig, og de justere flyvekontrollene (spesielt på PC) gjør flyvingen til en fryd. Det er nesten alltid et fossefall å kjøle ned på, eller et vann eller elv å dukke ned i slik at du forlenger flyvetiden din. Og etter hvert som jeg ble kjent med områdene trenger jeg mindre og mindre flyvepauser, da jeg vet hvor jeg skal finne steder å kjøle ned drakten på.

Likeledes er også kampsystemet blant spillets aller største styrker. Bioware har greid å formidle kraften man har i draktene på en utmerket måte. Du er kjapp, du er sterk, og hvis du bruker fordelene dine riktig i kamp er du nærmest ustoppelig. Jeg har omsider låst opp alle de fire ulike draktene, og det er fire veldig forskjellige måter å spille på. Men etter å ha testet og gjort meg kjent med «Collosus», den største og tyngste av de fire draktene, har jeg store problemer med å spille noen av de andre.

Den er så innmar kul, evnene den har passer perfekt til spillestilen denne drakten har, og ingen av de andre draktene har den samme tyngden og kraftfølelsen  som denne. Jeg digger å fly inn med skjoldet, sette fyr på fiendene med en vegg av flammer for jeg detonerer et kombinasjonsangrep enten med rakettskyteren min, eller bare ved å hoppe inn og mose neven min i bakken.

 Både lyd- og visuelle effekter som følger disse angrepene er deilige, og underbygger kraften i drakten på en herlig måte. Spesielt den «KACHING!»-lyden som kommer når man gjør et kombinasjonsangrep er utrolig tilfredsstillende. Dette er angrep man kan trigge ved å for eksempel først fryse fiender til is, for deretter å treffe de med et lynnedslag fra «Storm»-drakten. Spillet viser hvilke angrep som setter opp og utløser slike kombinasjoner når du utstyrer drakten din, men det kan være lett å gå glipp av dette.

Når man kommer lenger ut i spillet, og spesielt når man kommer opp på de høyere vansklighetsgradene, så blir det enda viktigere å samkjøre dette med lagkameratene. Det å bruke styrkene til draktene sammen gjør at man blir mye mer effektive som et lag, og på «Grandmaster» 1-3 har fiendenen såpass mye helsepoeng at man er nesten nødt til å samkjøre dette litt for å være effektive i kamper.

Endgame i Anthem

Per dags dato er det de tre ulike vansklighetsgradene på «Grandmaster» som er utfordringene når historien er ferdigspilt. Spranget opp er ganske drastisk, men du får også mye bedre utstyr på de høyere vanskelighetsgradene, slik at figuren din tåler mer og gjør mer skade. 

Collossus! Foto: Gøran Solbakken/Gamer.no

Utstyrsystemet og bonusene man får kan til dels sammenlignes med for eksempel Diablo i at alt du får av utstyr mot slutten av spillet har ulike bonuser tilknyttet. Dette kan være alt fra å gjøre mer skade med nærkamp, en type våpen, gjøre mer skade med ulike elementangrep og så videre. Det å få det rette utstyret, med de rette bonusene er en del av «grinden» i sluttspillet på Anthem, og jeg liker det. 

Per nå er det litt lite variert hva man kan gjøre, med kun tre ulike «Strongholds», som er de vanskeligste oppdragene i Anthem per dags dato. Dette er det samme som «Strikes» i Destiny, og de tre som er i Anthem så langt liker jeg godt. Her møter du de tøffeste fiendene, og får det det beste utstyret.

Utover dette er det å fly rundt i «Freeplay», gjøre oppdrag som aktiveres, finne kister eller spille oppdrag på nytt det man gjør når historien er ferdigspilt. Bioware har vist et veikart av hva som kommer til Anthem de neste månedene, og det er mer innhold på vei, men slik det står i dag er det litt tynt. 

Et av de beste oppdragene. Foto: Gøran Solbakken/Gamer.no

Historien er også litt tynn sammelignet med gode, gamle Bioware-spill som Dragon Age og Mass Effect, men den er ikke nødvendigvis så dårlig som mange skal ha det til. Den er litt mer standard god mot ond, figurene får ikke like mye skjermtid som jeg gjerne skulle ønsket, og mye av magien og fortellerevnen til Bioware er gjemt i eposter og andre lesbare ting i spillet, i stedet for å få førersete i en fortelling.

Det er litt synd, for mange av figurene man prater med, eller gjør ting med under historiens gang er interessante, rare og har dybde. Det bare vises ikke så godt, og presenteres ikke like bra som i andre spill fra samme utvikler. Jeg liker for eksempel Faye veldig godt, som ikke er så ensidig og ensporet som historien i spillet kanskje tyder på. Den seriøse damen elsker for eksempel et teit radiospill, og kan prate lenge og vel om hvorfor hun gjør nettopp dette.

Og det er masse humor og sjarm å finne i kodeksen i spillet, med teite notater og regler du kan finne rundt i Fort Tarsis. Derfor er det synd at Fort Tarsis kjennes såpass lite levende ut som det gjør, fordi det er egentlig masse materiale her Bioware har lagd, men som de ikke viser godt nok. Utviklerne gjør den samme feilen Bungie gjorde med Destiny da de haugevis av historie og verdensbygging i en kodeks som må leses, i stedet for å fortelle det til spilleren.

Forutsigbart

Og det at strukturen i spillet er så forutsigbar hele veien, og variasjonen er så liten, gjør at det blir litt monotont i lengden. Du gjør den samme gameplay-loopen gjennom hele historien, med svært få unntak, og det blir rett og slett forutsigbart. Den andre halvdelen av hovedhistorien er bedre enn den første, og i så måte er jeg mer fornøyd nå enn jeg var når jeg skrev førsteinntrykket, men dette er ikke det beste fra Bioware. Det er en helt grei heltefortelling, med både kompanjonger og fiender som får for lite tid på skjermen. Spillet som en helhet forventer egentlig at jeg som spiller vet mye mer enn det jeg egentlig gjør, og lider under dette.

Storm gjør mye skade. Foto: Gøran Solbakken/Gamer.no

Jeg skjønner for eksempel fortsatt ikke hvorfor ryktet til freelancerne fikk seg en smell etter det som skjedde i Heart of Rage, og hvorfor de blir sett ned på. De kjempet en kamp mot umulige odds, ofret livet men allikevel ser folk ned på de. Hvorfor? Her får jeg ingen svar, og det irriterer meg fortsatt.

Oppdragsstrukturen er også noe som er for lite variert, og noe jeg skulle ønske Bioware hadde gjort mer med. Kampene er kule, fiendene er bra og variert, men jeg vet nesten uten unntak hva som skjer når jeg er ute på et oppdrag, hvor jeg møter fiender og når det skjer. Du flyr til et sted, det kommer fiender, du aktiverer eller leter etter noe, det kommer fler fiender. Gi meg mer oppdrag der jeg må utforske og lete uten at det kommer bølge etter bølge med fiender. Gi meg oppdrag der jeg må fly mer, eller skyte enda flere fiender som ikke kommer i det samme mønsteret hver eneste gang. Jeg liker jo skytingen og kampene, det er ikke her det ligger, men det er for lite variert hvordan skytingen og kampene starter.

Rent teknisk så er Anthem i bedre stand nå enn det var under demohelgene for en liten stund siden. Jeg har opplevd veldig mye mindre bugs og feil, og lastetidene er forbedret. Spillet kjører også bra, selv på min litt aldrende PC, og bildefrekvensen holder seg ganske stabil både i og utenfor kamp. De største problemene er faktisk inne i Fort Tarsis, der jeg oftere oppleveler ustbilitet og hakking. 

Bioware er flinke med forbedringer. Foto: Gøran Solbakken/Gamer.no

Visuelt sett er Anthem nydelig, fargerikt og herlig å se på. Bastion er flott designet, med fossefall, elver, fjell og alt i mellom i en herlig blanding som skapt for å utforske. Animasjoner, lyssetting, eksplosjoner og detaljrikdom er det ingenting å utsette på, akkurat her er Anthem bra. Lydeffektene er også bra, lydsporet i spillet er blant det beste spillet har å tliby, og stemmeskuespill er det lite å utsette på.

Grensesnittet er tungvint, menyene er seige å manøvrere, og Anthem trenger en rekke forbedringer slik at spillopplevelsen blir mer smidig. Gi meg en advarsel når det kommer et oppdrag når jeg spiller «Freeplay», la meg lage egne notater eller punkter på kartet å navigere etter. La meg for guds skyld slippe å laste inn til Fort Tarsis hver eneste gang jeg skal bytte et våpen eller prøve en nytt utstyrsett. Det er mange småting og designvalg i Anthem som holder deg borte fra det som virkelig er moro, noe som ødelegger den totale spillopplevelsen.

Konklusjon

Anthem er et spill jeg liker å spille, som jeg kommer til å fortsette å spille, men som jeg samtidig har mye å utsette på. Kampsystemet, skytefølelse og bevegelighet er vellaget og bra, og hovedgrunnen til at jeg kommer til å fortsette. De fire ulike draktene har sin unike følelse og spillestil (selv om Collosus selvsagt er den kuleste), og det å finne og sette sammen utstyr og bonuser tilpasset spillestilen er noe jeg koser meg med.

Verdenen Bioware har skapt er interessant, spesielt utenfor Fort Tarsis, men den er samtidig noe jeg skulle ønske Bioware gav oss mer av. Jeg vil utforske mer, jeg vil se og lære mer om «Shapers», hva de lagde og hva som har skjedd før. Trykk litt på bremsen Bioware, og la meg bruke tid på å utforske mer enn bare å ta unna fiender og stilne relikvier rundt i verdenen.

Mangler bare kaffe. Foto: Gøran Solbakken/Gamer.no

Historien er helt ok, men ikke spesielt minneverdig slik den er i dagens utgave av Anthem. Det kommer mer innhold, nye oppdrag og mer historie, og jeg gleder meg til å se hva som kommer, men slik den er nå har den ikke den samme dybden som Bioware har vist at de behersker. Figurene har ikke de samme nyansene, og ting er mer svart og hvitt i Anthem.  

Vi står igjen med et godt fundament med store mangler, og en spill som gir en veldig variert spillopplevelse. På sitt beste elsker jeg Anthem og alt det har å tilby, på sitt værste rister jeg på hodet i frustrasjon og lurer på hvorfor de har gjort ting på den ene eller andre måten. Jeg tror Anthem kan bli skikkelig bra en gang i fremtiden, men den totale pakken slik det står i dag er dessverre ikke mer enn litt over middels god. 

Bioware er åpne og raske i tilbakemeldinger på sosiale medier og Reddit, de er tydelige på at spillet trenger og skal forbedres, og så langt synes jeg de har gjort en god jobb siden spillet ble sluppet. Anthem har fortsatt store mangler og svakheter, men uansett så greier jeg ikke å slutte å tenke på det når jeg ikke spiller, og jeg vil heller ikke slutte å spille det på en god stund.

Vurdering

"Anthem er et godt fundament med store mangler."

Kommentarer (49)

Forsiden akkurat nå

Til toppen